Én av fire utkantkommuner mangler psykologkompetanse

Fra og med 2020 er kommunene pålagt å ha psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Drøye fire av fem kommuner – 84 prosent – hadde slik kompetanse ved utgangen av fjoråret. Samtidig er det klare regionale forskjeller i psykologdekningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ved utgangen av det første året med lovkrav om psykologkompetanse oppga 312 av 370 kommuner og bydeler i Oslo at de hadde knyttet til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er gjort enten ved å ansette psykologer, samarbeid med andre kommuner eller kjøp av tjenesten, eller en kombinasjon av disse.

Nær 70 prosent av kommunene oppgir at de har ansatt psykolog(er) i kommunen, og 33 prosent har inngått samarbeid med andre kommuner om psykologkompetansen.

Best dekning i sentrale kommuner

Kravet om å knytte til seg psykologkompetanse var blant annet ment å sikre en minstestandard for kompetanse innenfor psykisk helse og rus i kommunene og å styrke det forebyggende arbeidet. Det var også ment som et tiltak for å motvirke geografiske variasjoner og bidra til at psykologkompetanse blir tilgjengelig over hele landet.

Psykologkompetansen i kommunene varierer imidlertid etter hvor kommunene ligger. Det er en tydelig tendens til at andelen kommuner som har knyttet til seg slik kompetanse stiger med økende sentralitet, forteller SSB.

I de mest sentrale og nest mest sentrale kommunene hadde alle knyttet til seg psykologkompetanse. I de minst sentrale kommunene hadde 75 prosent gjort det samme.

Ved utgangen av 2020, ett år etter at lovkravet trådte i kraft, sto dermed hver fjerde av de minst sentrale kommunene fortsatt uten psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten.

Forskjeller mellom fylkene

Det er også forskjeller mellom fylkene i andelen kommuner med psykologkompetanse. I Oslo hadde alle bydelene knyttet til seg psykolog, og i Viken hadde 96 prosent av kommunene gjort det samme. I Vestland lå andelen på 93 prosent.

Nordland, Agder og Troms og Finnmark er fylkene med lavest andel kommuner med psykologkompetanse, alle tre med andeler på rett over 70 prosent. Ser man nærmere på for eksempel Troms og Finnmark viser tallene at det er blant kommunene med under 5.000 innbyggere at tilknytning til psykologkompetanse mangler.

En kartlegging fra SINTEF fra 2020 viser at over 50 prosent av landets kommuner oppgir å ha problemer med å rekruttere psykologer. Også tallene fra SSB indikerer at det er utfordringer med rekruttering og ansettelse av psykologer, særlig i de mindre sentrale kommunene.

Andelen kommuner som hadde utlysning av psykologstilling i 2020 øker jo mindre sentrale kommunene er. Blant de nest minst sentrale og de minst sentrale kommunene hadde henholdsvis 22 og 30 prosent utlyst psykologstilling i 2020.

Sentrale kommuner ansetter oftere psykolog

Det er forskjeller i hvordan kommunene knyttet til seg psykologkompetanse. I de to mest sentrale kommunegruppene hadde samtlige kommuner knyttet til seg psykolog(er) gjennom ansettelse i egen kommune. Deretter blir imidlertid andelen kommuner som ansetter mindre jo mindre sentrale kommunene er. I de minst sentrale kommunene hadde litt under halvparten ansatt psykolog.

Blant de minst sentrale kommunene oppga imidlertid 52 prosent at de samarbeidet med andre kommuner om psykologkompetanse. For samarbeid er tendensen motsatt av den man ser for ansettelse. Andelen kommuner som samarbeider synker entydig med økende grad av sentralitet, og blant de mest sentrale kommunene var det ingen som oppga samarbeid som tilknytningsform.

Det er en tilsvarende tendens for kjøp av psykologkompetanse. Mens ingen av de mest sentrale kommunene skaffet seg kompetanse gjennom kjøp, var det blant de minst sentrale kommunene drøyt 12 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert i kommunen og nær 25 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert utenfor kommunen.

Flere psykologer i helse- og omsorgstjenesten

Kommunenes rapportering viser at det har vært en stor økning i årsverk for ansatte psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i perioden 2015-2020.

I 2015 var det for alle landets kommuner registrert 244 psykologårsverk, mens tilsvarende tall var 456 årsverk i 2020. Dette er en økning på 87 prosent i perioden. Denne økningen sammenfaller med perioden for tilskuddsordningen som helsemyndighetene hadde fra 2013 til 2019 for å øke rekrutteringen av psykologer i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Selv om det har vært en stor økning i psykologårsverk, er dette fortsatt en relativt liten yrkesgruppe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, påpeker SSB. Til sammenligning utgjør eksempelvis psykologårsverkene utgjør eksempelvis rundt ni prosent av fysioterapeutårsverkene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2020.