Den standhaftige toppleder

Det er verken talent, intelligens, sosiale ferdigheter eller flaks som skaper gode resultater. Det er det «grit» – eller lidenskap og standhaftighet – som gjør, hevder den amerikanske psykologiprofessoren Angela Duckworth.

Ukeavisen Ledelse har gjennomført en undersøkelse – Duckworths grit-test – blant leserne, for å finne ut hvorvidt norske ledere og ansatte ser på seg selv som lidenskapelige og standhaftige. 1.336 personer i alderen 26 år og oppover har svart. 48 prosent menn og 52 prosent kvinner. 31 prosent av av respondentene er øverste ledere, 40 prosent er mellomledere, 20 prosent er medarbeidere. Ni prosent definerer seg som «annet».

Resulatene viser at topplederne scorer høyere enn resten både på både lidenskap og standhaftighet, men spesielt på standhaftighet er forskjellene tydelige.

Grit: Lederegenskapen

Lidenskap og standhaftighet er viktig for å skape gode resultater, mener Angela Duckworth, psykologiprofessor ved Universitetet i Pennsylvania og forfatter av boka «Grit: lidenskapen og standhaftighetens kraft». I boka hun forklarer hun det psykologiske begrepet «grit», denne kombinasjonen av lidenskap og standhaftighet som ifølge hennes egen forskningen er en av de ypperste indikatorene for suksess.

Hun har sett på elever hos den amerikanske militærleiren «West Point»: hvilke rekrutter fortsetter, og hvilke hopper av? Hun har sett på hvilke barn det er som gjør det best i stavekonkurranser, på hvilke selgere som selger best og på barneskolelærere i utsatte strøk – hvem holder ut og hvem skaper et best læringsmiljø for elevene sine.

Duckworth fant at lidenskap og standhaftighet forutså suksess bedre enn alle andre indikatorer, til og med bedre enn IQ, som ofte blir ansett som den beste pekepinnen for prestasjoner. Dette hører også sammen med ledelse:

«Vi mener at det finnes én personlig egenskap som de aller fleste gode lederne innenfor alle bransjer deler: ‘grit’», skrev hun i en forskningsartikkel som ble publisert i «Journal of Personality and Social Psychology».

Grit = lidenskap + standhaftighet

Grit defineres som et personlighetstrekk innenfor psykologien, og innbakt i konseptet ligger de positivistiske trekkene lidenskap og standhaftighet. Det innebærer å arbeide hardt og jevnt over lengre tid, i både medgang og motgang. Man har en plan eller et mål for framtiden, og denne planen følger man som et maratonløp – med viljestyrke og utholdenhet.

Mennesker som scorer dårlig på dette personlighetstrekket vil kanskje se på mislykkede forsøk og skuffelser som et tegn på at de bør skifte beite. De lidenskapelige og standhaftige menneskene, derimot, holder stø kurs.

Grit-testen

Som et resultat av forskningen sin har Duckworth utviklet et testverktøy: grit-testen, som måler hvor mye lidenskap og standhaftighet en person har. Testen inneholder ti spørsmål – fem som avdekker lidenskap og fem som kalkulerer standhaftighet. Prinsippet er enkelt, jo høyere man scorer på testen, desto større sannsynlighet er lidenskapen og standhaftigheten, og jo større sjanse har man for å lykkes.

Testen har hun prøvd ut flere steder, blant annet i det offentlige skolesystemet i Chicago. Flere tusen elever på første året i den videregående skolen tok testen. Senere sjekket hun hvor mange av disse som hadde fullført skolen, og med hvilke resultater. Sammenlignet med dem som strøk på eksamen, scoret de som fikk ståkarakter høyere på lidenskap og standhaftighet. Disse to egenskapene var også viktigere for gode resultater enn hvor opptatt eleven var av skolen, hvor pliktoppfyllende eleven var og hvor trygg eleven følte seg på skolen.

De standhaftige topplederne

Dagens Perspektiv inviterte, via vårt nyhetsbrev, leserne våre til å ta grit-testen. Vi ba også deltagerne om å oppgi om de er øverste leder, mellomleder, medarbeider eller «annet».

Duckworth skriver i boken sin at grit er en av de viktigste byggesteinene for suksess. Det vil derfor være naturlig å anta at topplederne scorer høyere enn mellomledere, som igjen scorer høyere enn medarbeidere. Resultatene i Dagens Perspektivs undersøkelse peker også i den retningen.

De øverste lederne har en gjennomsnittlig grit-score på 39,3 av 50 mulige. Dette er nesten to poeng høyere enn ansatte på medarbeidernivå, og over ett poeng høyere enn mellomlederne og respondentene i annet-kategorien.

Topplederne scorer høyere enn resten både på lidenskap og standhaftighet, men spesielt på standhaftighet er forskjellene tydelige. På spørsmålene som omhandler å aldri gi opp eller å komme tilbake etter motgang scorer topplederne synlig høyere enn de andre gruppene. Utsagnet «Jeg blir ikke motløs av tilbakeslag. Jeg gir ikke opp lett», er et godt eksempel. De øverste lederne kjenner seg godt igjen i dette, mens både mellomlederne og medarbeiderne er mer tilbakeholdne, og svarer at de kan kjenne seg litt igjen i dette.

Hardtarbeidende kvinner

Kvinner, uavhengig av stilling og posisjon, opplever seg selv som mer standhaftige enn menn.

Menn er overrepresentert i kategorien øverste leder, og utgjør rundt to tredjedeler av disse. Dobbelt så mange kvinner er på medarbeidernivå, og også en del flere på mellomledernivå. Siden øverste ledere, som er en kategori som består av flest menn, scorer høyere på grit-testen kunne det ha betydd at menn jevnt over er mer lidenskapelige og standhaftige enn kvinner. Det stemmer imidlertid ikke.

I testen, som består av nesten halvparten menn og kvinner, er det kvinner som scorer høyest, og ender med en grit-score som er litt over et halvt poeng høyere enn mennenes – 38,7 mot mennenes 38,1. I lidenskap er ikke forskjellene store, og kjønnene scorer nesten likt, men på standhaftigheten scorer kvinnene ett poeng høyere enn mennene.

Den aller største forskjellen finner man i hvorvidt deltagerne i testen synes at de selv arbeider hardt: Kvinnene i testen svarer i større grad enn menn at de er hardtarbeidende, at de fullfører alt de begynner på og at de er flittige.

Med alder kommer også viljen

«Grit vokser med årene», skriver Angela Duckworth i boken sin, og viser til at eldre personer har en tendens til å ha høyere nivåer av både lidenskap og standhaftighet.

Ifølge Duckworth kan det være forskjellige årsaker til denne tendensen. Én årsak kan være at arbeidslivet for 20, 30 og 40 år siden krevde mer lidenskap og standhaftighet enn i dag. En annen forklaring kan være at man modner med årene, og utvikler evner til vedvarende lidenskap og standhaftighet over tid. I boken konkluderer hun med at begge sannsynligvis er sanne.

Grit ser til en viss grad også ut til å være arvelig. En britisk studie beregnet at standhaftighet har en arvelighet på 37 prosent, mens lidenskap ligger på 20 prosent. Resten forklares av miljø og andre faktorer.

Lidenskap og standhaftighet er imidlertid ikke konstante størrelser, men dynamiske trekk som kan utvikle seg over tid.

Unge og distraherte

Den samme tendensen ser vi i utvalget vårt. Grit-scoren øker med alderen. De mellom 26 og 35 havner på rundt 36,5 poeng, mens både de mellom 46 og 59, og de over 60, havner på rundt 38,5, to poeng høyere.

Det interessante er at nesten alt av forskjeller skyldes lidenskap. Standhaftigheten er nesten lik i de ulike aldergruppene, mens lidenskapen svinger stort fra de yngste til de eldste. De blir i større grad distrahert av nye ideer eller prosjekter, de mister fortere fokus når de jobber med lange prosjekter og de mister raskere interessen.

Dette forbedrer seg i aldersgruppen 36 til 45, og øker enda mer i aldersgruppen 46-59; der det også stabiliserer seg.

Lidenskap ser i vår undersøkelse altså ut til å være noe som kommer med alderen. At man hopper litt fram og tilbake og skifter litt interesser i ung alder, før man finner det man vil satse på.

Aldrende lidenskap

Lederne har standhaftigheten, mens lidenskapen kommer med alderen, kan det se ut til.

Konsentrasjonen av toppledere i de ulike aldersgruppene økte med alderen. I utvalget vårt er 40 prosent av de over 60 år ledere på øverste nivå. Dette går ned til 34 prosent for de mellom 46 og 59, 27 prosent for aldersgruppen 36-45, og ned til bare 12 prosent av de yngste i utvalget, fra 26-35 år.

Alder kan derfor kanskje ses på som en mulig forklaring for hvorfor de øverste lederne scorer høyere på grit-testen. Det var imidlertid standhaftigheten som var utslagsgivende for at topplederne fikk høyere poengsummer enn mellomlederne og medarbeiderne, selv om det var lidenskapen som endret seg med alderen.

Grit-utvikling

Grit er ikke en konstant eller noe absolutt, og det er ikke slik at hvis man ikke har talent så kan man heller ikke være lidenskapelig eller standhaftig. Faktisk påpeker Duckworth at grit ikke har noen sammenheng med talent i det hele tatt, og at hvis en slik sammenheng skulle finnes er den i beste fall omvendt; i form av at mindre talent gir mer grit.

Du kan påvirke og utvikle lidenskapen og standhaftigheten din, enten innenfra eller utenfra. På egen hånd kan du dyrke interessene dine, og utvikle vanen med å gå litt ut over mestringsnivået ditt hver dag. Du kan koble jobben din opp mot et formål som er større enn deg selv, og du kan lære deg å bevare håpet når det ser mørkt ut, skriver Duckworth i boken.

Grit påvirkes også av andre mennesker, legger hun til, enten det skulle være foreldre, trenere, lærere, sjefer, mentorer eller venner. Lidenskaper og standhaftighet oppstår gjerne i et fellesskap med andre mennesker.

• Ta grit-testen og finn ut hvor lidenskapelig og standhaftig du er!

Hva er «grit»?

Grit defineres som et personlighetstrekk innenfor psykologien, og omfatter de positivistiske trekkene lidenskap og standhaftighet. Personer med mye grit kjennetegnes av å arbeide hardt og jevnt over lengre tid, i både medgang og motgang. De har ofte en plan eller et mål for framtiden, og følger denne planen med viljestyrke og utholdenhet.

Mennesker som scorer dårlig på dette personlighetstrekket vil kanskje se på mislykkede forsøk og skuffelser som et tegn på at de bør skifte beite. De lidenskapelige og standhaftige menneskene – de med høy grit – holder derimot stø kurs.

---