Fra milliardær til gjeldsslave

–Jeg ser ikke på meg selv som en god leder, men det vil jeg si, jeg er en god inspirator, jeg er en god motivator og et veldig godt verktøy for mine ledere. Jeg kan gjøre andre gode, men har såpass mye selvinnsikt at jeg vet jeg aldri kommer til å bli et lederemne.

Businessmannen Idar Vollvik har bygd opp 54 firmaer, og de fleste av dem finnes ikke lenger.

– I tillegg har jeg en fiasko bak meg som børstraider, sier han. – Kort oppsummert, det er sånn livet mitt er blitt.

Idar Vollviks aktivitet er å bli imponert av: Chess, Sense, Dynapel, Ludo, YaBank, European Cruiseservice og mange flere.

Virkelig kjent ble han i 2005 – da ble Chess solgt til TeliaSonera for 2,4 milliarder kroner, og Vollvik tjente nesten én milliard kroner.

Så ble han såkalt daytrader, en som kjøper og selger aksjer samme dag for å skaffe kortsiktig profitt. Han kunne på det mest ekstreme, handle aksjer for flere milliarder kroner daglig.

Ikke strukturert

Til tider var han en av verdens mest aktive daytradere. Imidlertid gikk investeringene dårlig, han ble nesten slått konkurs. Og fra å være milliardær, ble han gjeldsslave. Ikke rart han holder foredrag om hva en leder ikke skal gjøre for å bli rik.

– Jeg lever godt med at en god leder skal være strukturert, sier han.

– Det er ikke jeg. Strukturen er min største fiende. Oppe i mitt hode er det ikke plass for rutineting. Og rutiner må jeg ha som leder. En leder må passe på at han/hun holder i tømmene. Det er ikke meg. Jeg er først og fremst strateg og inspirator.

Kreditorene lettet

Idar Vollvik har tjent utrolig mange penger opp gjennom tiden. – Men når du har gått på en kraftig smell, begynner du ikke på bunn, men på kraftig minus, sier Idar Vollvik.

– Jeg har fått noen straffepoeng ved å ha gått såpass i kjelleren. Derfor er det veldig mye artigere å vise at jeg får det til.

Nå er han altså på gang igjen, med appen Geddit, som er slangord for «Get it», og betyr på norsk «få det». Her forsøker han å bringe firmaer og sluttbrukere sammen, nesten som en slags Pokemon, men det hele blir mer komplisert når han forklarer at det er to apper det dreier seg om, Status og Geddit. Begge finnes i appstore.

Plutselig er han god for flere hundre millioner kroner, riktignok kun på papiret. Snart vil gamle kreditorer sukke lettet, de vil få tilbake pengene sine, forsikrer han.

Overskudd og energi

– Er du på beina igjen nå?

– Jaaa, det er jeg.

– Nå trakk du på det?

– Jeg er på beina i den forstand at økonomien går rundt, sier han. – Jeg har begynt å tjene penger igjen.

–Hva gjør du om fem år?

– Jeg sitter vel her og prater med deg om hva som har skjedd de siste årene... Nei, jeg er ikke for tidlig ute, hvis du tror det. Mitt siste prosjekt har en fantastisk timing. Samtidig tviler jeg på at jeg driver på med dette om fem år. Da har noen sikkert snappet opp Geddit og kjøpt det. Dette er nok for stort for meg.

– Og pengene vil strømme inn?

– Har ikke peiling, men jeg håper i hvert fall at jeg får mye overskudd av energi.

– Det ble mange flotte biler en stund. Fristes du til å falle i superbilgrøfta igjen?

– Ja, der kan jeg sikkert falle. Før var disse bilene et sug i meg, det suget er der ikke lenger. Jeg er ikke så opptatt av biler. Jeg er mer opptatt av båt og det har vel med bakgrunnen min å gjøre. Min far var fisker. Kona og jeg har alt vi trenger.

Idar Harry Vollvik (50)

Foto

Idar Vollvik har jeg bygd opp 54 firmaer, og de fleste av dem finnes ikke lenger. (Foto: Øyvind Risvik).

Bosted: Bergen

Oppvekst: I Roan på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag, men ser på seg selv som bergenser, en bergenser med talefeil. Vokste opp med syv søsken og en fisker som far.

Utdannelse: Kjøpmannsinstituttet, som i dag er en del av Handelshøyskolen BI.

Yrke: Chief marketing offiser, for han har sagt fra seg den daglige lederrollen. Aller helst titulerer han seg som kremmer eller kjøpmann.

Sivil: Gift med Anita og har tre barn.

Hobby: Musikk, humor og sjøliv.

Idar om Idar: «Jeg er en gladgutt fra Trøndelag, som er bosatt i Bergen».

Mange hjelpere

Med alderen har Vollvik lært seg å gjøre de smarte tingene enklere, mye smartere og mer effektivt.

– Det er en fordel vi forretningsmenn har, og som idrettsutøvere ikke har. Løper du, jobber klokka mot deg. Som forretningsmann har jeg energien i behold og finner glede i det jeg gjør. Det er mange som mister den evnen underveis. Så lenge jeg har glede kan jeg holde på til jeg slokner. Jeg mister aldri gleden. Gleden blir bare større og større jo lenger jeg holder på.

Idar Vollvik dobbeltbooker ikke så mange møter nå som før. Tempoet er mer riktig.

– Jeg er ikke blitt latere, men flinkere til å planlegge tiden, sier han. – Og der har jeg heldigvis mange hjelpere, for jeg er ganske sosete av meg. Som jeg har sagt før, av natur er jeg langt fra strukturert.

Idar Vollvik har alltid et press på seg. Men mener selv mye av det kommer utenfra.

– Presset andre legger på meg, preger meg ikke så mye. Jeg har bygd et par milliardsuksesser og feilet kraftig.

– Og siden jeg er en offentlig person, blir det offentlige presset ofte stort. Det bryr jeg meg ikke så mye om. Det presset jeg har til meg selv, er mye større.

«Justerte» bort pengene

– Siden jeg har skapt mange firma, blir jeg avslepen når det gjelder suksess, fortsetter han.

– Det viktigste er reisen, den gleder jeg meg til hver eneste dag. Målet er veien, ikke pengene sånn sett. Selv om de er et mål, de også. Mange rike sier de ikke jobber for pengenes skyld. Det er bullshit. Det er det mange som gjør, og det gjør jeg, også. Men jeg er altså blitt mer avslepen.

– Som forretningsmann blir penger litt sånn som karakterene jeg fikk til eksamen. Som ivrig student ville jeg jo ha bra karakter. Og som forretningsmann vil jeg tjene penger. Det er ærlig, og ikke noe å være flau over.

– Men det viktigste er, hva gjør du med disse pengene. Jeg brukte ikke opp pengene for åtte år siden, jeg justerte dem bort. Heldigvis rakk jeg også å gjøre en del gode ting innen det humanitære, jeg sponset også musikere og gründere. Synd jeg ikke gjorde det i stedet for å tulle bort pengene på børsen.

Men det var den gang. Nå er nå.

Ikke feilfri

– Men å gå fra milliardær til gjeldsslave? Det var vel tøft?

– Hvis du har forsovet deg noen ganger, og ser fra dyna at det er sludd og trasig ute, og at du må gå to hundre meter til bussen, så tenker du: finnes det en unnskyldning for å kunne ligge en time til? Sånn følte jeg det noen sekunder. Men så klapper jeg hendene sammen og sa: Idar, kom deg opp og dra på jobben!

– Slik følte jeg det et par dager da Finansavisen skjønte at jeg var blakk, noe jeg forsto lenge før dem. Da saken ble offentlig, tenkte jeg et par dager: hva i all verden gjør du nå, Idar?

– Fortiden er en del av identiteten min, og sånn er det bare, sier Idar Vollvik. – Det gjør meg ikke noe å snakke om verken suksesser eller tabber. Det er en del av meg. Jeg har aldri utgitt meg for å være feilfri. Men selvfølgelig er det bedre å snakke om det som skjer i nuet.

– Blir ledere bedre ledere av å gå på noen trøkker?

– Opplever man motbør, blir man først og fremst et bedre menneske, mellommenneskelig sett. Da jeg var på det aller hotteste i andre folks øyne, var jeg sikkert på mitt dårligste, både som venn, far, ektemann og som privatperson, og som leder, vil jeg tro.

– Men jeg var ikke dårlig i alle sammenhenger. Den ubestridte selvtilliten og den opphøyelsen jeg fikk da ting gikk bra, kunne gi mye positivet.

Ekstrem lojalitet

Menneskelig sett mener Vollvik det er bra å få seg en trøkk. For å få seg på trynet, er å komme seg ned på landjorden. Det å ha opplevd både oppturer og nedturer tror han er en bra ingrediens for å bli en god leder. Det er menneskelig å feile, også for de de medarbeiderne du har under deg.

– Det jeg ikke tolerer, er dårlig innsats. Det har jeg liten forståelse for, med mindre det ligger en grunn for den dårlige innsatsen, som kjærlighetssorg eller økonomiske problemer. Da er du som leder og ansatt pliktig å bringe ting til overflaten, ikke å gå i detalj, men å finne årsaken. Da må man kunne si at nå er det en periode hvor det er tungt for meg.

– Det å ha gått på tryne bidrar til at du får bedre antenner. At du er litt mer åpen for mellommenneskelige ting, er bra.

Det er en kjent sannhet at om man skal bygge noe som er veldig stort, er tillit uvurderlig.

– Det gjør reisen for medarbeideren hyggeligere når du er menneskelig, sier Idar Vollvik. – Er det ikke alltid en konflikt mellom det å være human og det å være leder? Mange tror du skal være tøff og kynisk og samtidig være proff og snakke om konsekvenser.

– Selvfølgelig skal det være en porsjon av det også, men hvis du viser medarbeiderne at du faktisk bryr deg, så kan problemene som blir løst føre til dobbel innsats, ekstrem lojalitet og en uknuselig intern kultur.

Champagneparty

– De jeg jobbet tett på, så at jeg gikk på skjæret. Og sammen har vi jobbet raskt og effektiv for å komme på beina. Jeg hadde 340 millioner gjeld for åtte år siden. Nå er gjelden så og si helt borte. Og da må vi jo ha gjort en del vellykkete ting?

– Mange superbiler er nedbetalt for å si det sånn, og jeg har ingen planer om å kjøpe nye. Jeg har ikke noe valg, mine kreditorer må få alt tilbake. Det er en tøff utfordring, men en selvfølgelig ting jeg må gjøre.

– Jeg må prioritere og betalte gjeld før jeg flotter meg igjen.

– Klarer jeg å gjøre opp gjeld, blir kreditorene mer tålmodige med meg, fortsetter Idar Vollvik. – Hvis de ser at jeg er skjødesløs og kjører champagneparty og superbiler, er det ikke så kjekt å vente på pengene. Men lever jeg et nøkternt liv og de ser at det går rette veien, er folk relativt humane.

Finn lederstilen

– Hva er det viktigste du kan si om lederskap?

– Alle må finne sin egen lederstil og være seg selv. Det finnes mange teknikker når du tenker kultur i en liten eller stor bedrift. Jo større firmaet er, jo viktigere er det med en god kultur.

– I et lite firma med gründerkultur, snakker man med alle og det er lett og få oversikt. Når det blir størrelse, er det ikke mulig å strekke over alt. Da er det viktig med gode mellomledere, som kan føre saken videre til en overordnet som de respekterer og som de kommuniserer godt med.

Selv er Idar Vollvik alltid tilgjengelig for sine medarbeidere, uansett hvem det er.

– Så lenge alle gjør sitt beste, er det håp om å få til mye. Men latskap, gi faen-mentalitet, det forakter jeg. Nei, det liker jeg ikke.

Ta vare på hverandre

– Hva om en medarbeider blir fristet til å gi faen?

– Nå tar du fri, sier jeg. – Men er du på jobb, gir du jernet. Å være ugress på arbeidsplassen, tillates ikke. Der skal det skapes. At sjefen bryr seg, kan gi noen prosent energi.

Dette er ikke bare en sjefsgreie, mener Vollvik. Det er også et kollektivt ansvar. Ser du at sidemannen din ikke har det bra, spør du: Er det noe jeg kan gjøre noe for deg? Det skal være et kollektivt ansvar, men det øverste ansvaret, det er sjefens. Å styre en bedrift er å ha en kultur som sier at man tar vare på hverandre, mener han.

– Men så snur jeg på det: en bedrift er ikke noen barnehage, heller. Du plikter også selv å si fra når det er problemer. Åpenhet er stikkordet. Klarer du å ha åpenhet, er det et mektig våpen. Det skaper forståelse og skaper lite skepsis og surrerier. Og ikke minst, du kan forhindre rykter.

Mange medmennesker

– Jeg har en fantastisk bred humor, for meg er alle typer viktig, til og med galgenhumor liker jeg. Ut over det er det ikke så mye mystisk med meg.

– Mystisk? Hvem som helst kan synes det er mystisk å skylde millioner av kroner? Har du egentlig noe å lære bort?

– Mange spør om råd om det å skylde 340 millioner. Det er mange som bare skylder noen hundertusen, og som føler at hele verden raster sammen.

– Det er ikke mulig å gi råd til alle som kommer, men et generelt råd er å stykke opp. Har du fem problemer så del dem opp. Finn det problemet som er lettest å løse før du går over til det neste. Er det fem hull i båten er det klart du tetter det største hullet først. Og så får du jobbe deg videre.

– Har du hatt behov for profesjonell hjelp, for terapeuter?

– Jeg hadde garantert trengt det, men har ikke tatt imot det. Jeg har medarbeidere, venner og familie, og de har vært til stor hjelp. Det er utrolig mange medmennesker der ute.

Glede andre

– Rent personlig har det å miste et barn vært en byrde, sier Idar Vollvik. – Her tok mange i familien imot hjelp, og jeg burde det, jeg også. Men den beste psykologen har vært kona mi. Og jobben min. Her er det utfordringer som er god terapi, og som fortrenger personlige ting.

– Et ordtak sier at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Å gå på en privat smell er ikke lett, derfor er det å skylde mange millioner greit, for det er et av de mindre problemene. Penger kan være løsningen på mange ting, men å miste noen er verre.

– Har du noen tanker om meningen med livet?

– Jeg tror meningen med livet er at vi skal gjøre det beste ut av det. Meningen at vi skal ha det bra og at vi i enda større grad skal influere på at andre skal ha det bra. Det er ingen glede som er større enn å glede andre. Det er sunt å filosofere på spørsmålet, men ikke filosofer alt for mye. Med alder og modenhet er det naturlig å touche inn på disse tingene, det er menneskelig.

Ettermæle

– Har du kastet bort den respekten du en gang hadde?

– Ja, det har jeg nok gjort, det er mange som har liten tillit til meg, siden jeg har surret bort to og en halv milliard. Det er en ekstra utfordring å takle tap av respekt, og jeg elsker utfordringer. Mange synes det er bra at jeg har gått på en smell. For da er det litt sikrere å investere i meg.

– Hva med ditt ettermæle?

– Si det, si det, du. Det er viktig å gjøre sitt beste. Det er utrolig artig å være raus når det er rom for det. Jeg er opptatt av at jeg hver dag skal gjøre fornuftige ting slik at det blir lettere for andre å gi meg et ettermæle.