Gir dobbel avkastning

• BAKGRUNN: Kvinner bedre ledere enn menn?

– Diskusjonen om det lønner seg med kvinner i toppledelsen eller ikke har pågått lenge, og det finnes ennå ikke forskning som kan forklare økt lønnsomhet helt direkte. Likevel overrasker disse tallene meg, sier Mari Teigen, som er Senterleder og forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

Tallene hun viser til stammer fra en undersøkelse utført av investeringsdirektør i Nordea Asset Management, Robert Næss. Han har studert 11.000 internasjonale selskaper siden 2008, og har spesielt hatt et øye på hvilken avkastning selskaper med kvinner i toppledelsen har gitt i denne perioden.

Resultatene kan virke overveldende ved første øyekast: Selskaper med kvinner som toppsjef eller styreleder ga nemlig 25 prosent avkastning i snitt i perioden 2008-2017. Dette er dobbelt så mye som MSCI-verdensindeksen. Det betyr at selskapene som ledes av kvinner gir dobbelt så høy avkastning som selskapene som er ledet av menn.

Og Næss lever som han lærer, med sin egen portefølje. I et intervju med Dagens Næringsliv forteller han at han har dobbelt så mange kvinnestyrte selskaper i sin portefølje, sammenliknet med snittet.

Svakheter

Malurten i begeret i forhold til undersøkelsen kan ha med utvalget å gjøre, ettersom bare 400 av de 11.000 selskapene i undersøkelsen har en kvinnelig toppleder. Næss har sett på om ekstragevinsten kan forklares med at kvinner oftere er ledere i bransjer eller regioner som har gjort det ekstra godt, og påpeker at en del kinesiske selskaper med kvinnelige sjefer gjorde det svært skarpt de første årene.

Likevel mener han at konklusjonen virker solid, selv om man justerer for dette. Tallene er ikke justert for sektor og land, men Næss mener dette bare kan forklare deler av forskjellen. De er heller ikke justert for risiko, og derfor kan det kan forekomme systematiske forskjeller.

Positiv sammenheng

Ifølge Mari Teigen i CORE har konsulentselskapet McKinsey jobbet mye med å forske på betydningen av kvinnelig lederskap. Selskapet har funnet en positiv sammenheng mellom lønnsomhet og kjønnsmangfold i ledelsen.

– De har funnet ut at dette er fordelaktig, fordi ulike stemmer og synspunkter er bra for driften av selskapene. Samtidig er konklusjonene edruelige, og handler ikke bare om kvinnelig lederskap, presiserer hun.

Teigen forteller at det finne mye forskning innen emnet, og at den norske kvoteringsloven (Krav om 40 prosent kvinnelige styremedlemmer i ASA-selskaper) også ble vedtatt etter funn om økt lønnsomhet på grunn av mer kjønnsbalanse i selskapsledelsen.

– Hvordan man setter sammen ledergrupper vil også påvirke resultatet. Mer kjønnsbalanse kan tyde på at bedriftene jobber mer systematisk med sitt rekrutteringsarbeid, sier hun.

Likevel er resultatene til Næss overraskende for Teigen. Det er først og fremst fordi de så spesifikt viser en dobling av avkastningsverdien på bedriftene som er ledet av kvinner.

– Det er store tall. McKinsey-rapportene viser riktignok også store forskjeller. Det er viktig å jobbe med kjønnsbalanse og mangfold, men at det har såpass stor betydning for avkastningen er overraskende, sier hun.

Hun påpeker at det er store forskjeller i næringslivet på bevissthetsnivået omkring slike spørsmål. Noen er opptatte av avkastning, mens andre ser nærmere på kjønnsbalansen. Den viktigste lærdommen av dette er imidlertid at det er noe som ikke fungerer med rekrutteringen i næringslivet, mener hun.

Til daglig jobber Mari Teigen med forskning som retter seg mot analyser av likestillingspolitikk, sosiale eliter, kjønnskvotering i bedriftsstyrer, kjønnsdeling på arbeidsmarkedet samt i forskning og innovasjon.

– Siden jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av disse spørsmålene, er det viktig for meg å få frem at næringslivet må utnytte potensialet bedre enn i dag. Næringslivet må utfordres på kjønnsbalanse og kvinnelig lederskap, nå som det kommer stadig flere konklusjoner som dette. Det er fryktelig få kvinnelige administrerende direktører i de store selskapene, og forhåpentligvis vil forskningen fungere som en vekker for dem som skal rekruttere og utvikle ledergrupper, poengterer hun.

Tydeligere svar

Robert Næss er også overrasket over funnene i undersøkelsen han har gjennomført. Han visste at selskapene ga mer avkastning, men ikke at forskjellene var så store.

– At avkastningen skulle være så mye høyere var overraskenede. Jeg gjennomførte riktignok en undersøkelse for fem år siden som ga liknende indikasjoner, men da dreide det seg om styrer og kvinnelige styreledere. Det har blitt forsket mye på kvinner i toppledelsen, men tidligere forskning har handlet mer om mangfold i ledelsen, forteller han.

Betyr mer for veldrevne selskaper

Tallene forteller Næss at veldrevne selskaper legger mer vekt på å få kvinner inn i toppledelsen. Disse selskapene har derfor større sjanse for å øke avkastningen, og da betyr kvinnelig lederskap også mye for dem.

– De er opptatte av både mangfold og utnyttelse av dyktige kvinnelige ledere som en ressurs. Det gjenspeiles i resultatene, understreker han.

Selv om antall selskaper med kvinner i toppledelsen fortsatt er lavt, øker det jevnt og trutt. I 2009 var det bare 50 selskaper. I dag er det 400. Og det er fra overraskende hold at økningen har tiltatt, ifølge Næss:

– Vi ser at Kina er det landet i verden med flest kvinnelige toppledere, sier han.