Rammes hardere etter kreft

Professor Steffen Torp ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge har gjennomført en studie blant totalt 1115 pasienter ved St. Olavs hospital i Trondheim, Oslo Universitetssykehus, Haukeland sykehus i Bergen og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg som overlevde en kreftdiagnose.

1027 av dem var lønnsmottakere og 88 selvstendig næringsdrivende.

Alle var i jobb da de fikk diagnosen og de ble bedt om å fylle ut et spørreskjema 15- 39 måneder etter at de fikk diagnosen.

Dårligere livskvalitet

Dette viser de svarene Torp fikk inn:

• Resultatene viste at 24 prosent av de selvstendig næringsdrivende som overlevde kreftdiagnosen rapporterte at de ikke hadde vendt tilbake til jobb da de fikk spørreskjemaet, mens 18 prosent av lønnsmottakerne rapporterte det samme.
• Ni prosent av de selvstendig næringsdrivende meldte at de hadde gått over på uføretrygd eller var førtidsdpensjonert, mens andelen var fem prosent blant lønnsmottakerne.
• Undersøkelsen viser videre at 44 prosent av de næringsdrivende hadde fått dårligere inntekt etter sykdommen, mens bare 26 prosent av lønnsmottakerne sa det samme.
• Sammenlignet med lønnsmottakerne hadde flere av de selvstendig næringsdrivende fått redusert arbeidstid og dårligere inntekt på grunn av kreftsykdommen, i tillegg til at de opplevde at den allmenne helsetilstanden hadde blitt dårligere.

Hardere rammet

Selvstendig næringsdrivende ble med andre ord hardere rammet etter sykdommen enn lønnsmottakerne både når det gjelder arbeidsevne, økonomi, helse og livskvalitet.

Professor Steffen Torp understreker at forskjellene mellom lønnsmottagere og selvstendig næringsdrivende ikke er statistisk signifikant når det gjelder sysselsetting og pensjonering, og at man dermed ikke kan konkludere med at det faktisk er så store forskjeller som undersøkelsen peker i retning av.

– Likevel synes jeg det er interessant at de selvstendige så tydelig uttrykker lav arbeidskapasitet, dårlig helse og livskvalitet og at de ser seg nødt til å redusere antall timer arbeid og gjøre flere endringer i sin hovedbeskjeftigelse enn lønnsmottakerne, sier Torp.

Økonomisk usikkerhet

Samtidig tror Torp at redusert inntekt på grunn av kreftsykdommen kan skyldes at utbetalingen fra NAV er relativt sett mindre for selvstendige enn den er for lønnsmottakere.

De selvstendige kunne ha tegnet forsikring hos NAV mot dette tapet, men det tror han ikke alle gjør eller har anledning til å gjøre.

Han mener det er et poeng at opplevelsen av dårlig helse, livskvalitet og arbeidskapasitet er nært knyttet til den reduserte inntekten og all usikkerheten rundt den, og ikke minst usikkerheten for bedriftens framtid.

– De som har ansvar for ansatte føler nok også et ekstra ansvar eller press knyttet til deres framtid hvis han eller hun blir syk eller dør, sier professoren.

Han legger til at de selvstendig næringsdrivende kanskje heller ikke har det samme sosiale støtteapparat på jobben, ettersom de enten jobber alene eller ikke har like lett for å få støtte av sine ansatte som vanlige lønnsmottakere som lettere vil få støtte fra kolleger eller tilpasninger og tilrettelegginger på jobben fra lederen sin.

– Knyttet til ulike regler og ordninger

Forskningsleder ved Fafo, Kristin Alsos, synes funnene høres rimelige ut. Hun påpeker likevel at det ikke er signifikante forskjeller på resultatene knyttet til andelen som har vendt tilbake til jobb og andelen som har gått over på uføretrygd.

– Det er derfor etter min mening ikke belegg for å si at det er noen forskjell der. Resultatene knyttet til økonomisk situasjon er signifikante, og dette er nok relatert til at det er ulike regler for selvstendige og arbeidstakere for ytelser fra NAV, sier Alsos.

I tillegg tror hun det er andre forskjeller mellom gruppene som spiller inn, for eksempel at selvstendige jobber lengre dager og at det kan være vanskelig for selvstendige å holde på kundene dersom en er borte fra markedet en periode.