Ledelse
Statens retningslinjer går imot forskningen
Overlege fra Arbeidstilsynet mener at det er bekymringsfullt at Statsbygg vil bruke mange hundre millioner på å reise bygg som strider mot de forskningsbaserte tilrådningene.
Jan Vilhelm Bakke, arbeidsmedisiner og overlege i Arbeidstilsynet, og Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, har gått gjennom en rekke forskning om åpne kontorlandskap både fra Norge og utlandet. De ville til bunns i flere spørsmål: hvilke effekter har åpne kontorlandskap på blant annet sykefravær, produktivitet, samhandling, støy, trivsel og stress. Konklusjonen: bare helseskader og produktivitetstap.
– Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, bør ikke arbeide i åpne landskap, sier Bakke til På Høyden, Universitetet i Bergens uavhengige avis.
Bakke tror at åpne kontorlandskap er en moteretning blant arkitekter, som ikke støttes av forskning.
– Studiene vi har lagt til grunn er fagfellevurderte, habile, kvalitetssikret, og åpent publisert. De kan ikke bekrefte at fleksikontor er bra for folk med kognitivt krevende arbeid, eller arbeid hvor korttidshukommelsen må brukes aktivt.
Statens arealnorm
Det er ikke bare i det private at kontorene blir mindre. En arealnorm utstedt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier statlige kontorer skal være på maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt. Det er ikke nok til å bygge enkeltkontor til alle, mener Bakke. Han tror at man må opp et sted mellom 32 og 36 kvadratmeter per ansatt for å få det til.
Det nye regjeringskvartalet skal blant annet bygges etter denne standarden – og med aktivitetsbasert arbeidsplass.
På en aktivitetsbasert arbeidsplass velger de ansatte seg en ledig arbeidsplass eller arbeidsstasjon ut fra hvilke arbeidsoppgaver de har den dagen. De har krav på en arbeidsplass, men ikke en fast plass å arbeide på. Fordelene som trekkes fram er at en slik type kontor er mindre plasskrevende og billigere. Men det krever at pultene hele tiden er fri for personlige eiendeler.
– Det virker ikke. Erfaringene er at om lag 70 prosent knytter seg til et fast skrivebord. Kunnskapsarbeidere bruker ofte skrivebord som oppslagstavle for innspill og ideer som de ennå ikke kan kategorisere eller avgjøre hvordan de best kan anvende, sier Bakke til «På Høyden».
Dagens Perspektiv har tidligere omtalt saken. Oddvar Skjæveland, organisasjonspsykolog, seniorforsker ved Høgskolen i Bergen og partner i Mellomrom Arkitekturpsykologi, uttalte den gang:
– «Aktivitetsbasert arbeidsplass» er et uttrykk som er basert på en ideologi som ikke fungerer. Det innebærer en idé om fritt plassvalg og full mobilitet. Folk skal kunne jobbe hvor som helst når som helst. Realiteten er at man skjærer alle over en kam, noe som kan virke provoserende. Ikke alle takler det å ha fri arbeidstid og arbeidsplass, og det kan også medføre en HMS-utfordring med tanke på personer med helseproblemer. I tillegg kan det gi en følelse av utrygghet og hjemløshet.
Bare negativt?
Bakken sier til På Høyden at den vitenskapelige litteraturen viser at de som sitter i åpne landskap i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og økt sykefravær.
Men spesielt trekker han fram konsentrasjonsvansker og avbrytelser. Støynivået øker stressfølelsen og reduserer produktiviteten, og gjør medarbeidere mer slitne. Over tid kan dette dessuten føre til utbrenthet og dårlig helse, sier han. Det er rett og slett ikke verdt det, mener Bakke.
Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap
– Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader.
Oddvar Skjæveland er også en del av forskningsteamet bak prosjektet SMAP: Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser, finansiert av Norges Forskningsråd. Han sa i fjor til Dagens Perspektiv at dette er en forenkling.
– Det eksisterer veldig negative holdninger til åpne kontorløsninger, når det verken er intellektuelt eller forskningsbasert belegg for det. Tvert imot, det er utbredt enighet om at åpne løsninger kan fungere utmerket gitt medvirkning og noen grunnleggende kvalitetskrav knyttet til lys, lyd, luft og layout. Når man lurer på hvordan man skal utforme et kontor er det naturlig å se på de tre faktorene helse, trivsel og produktivitet. Og da er svaret ganske innlysende: det kommer an på brukerne. En god løsning er tilpasset brukerne og oppgavene som skal utføres, uansett om den er åpen eller lukket, sa han.
- LES MER: Det «kreative» kontoret
