Mangfold handler om suksess – ikke veldedighet

Barack Obama har vært en tur på Skjetten. Den tidligere amerikanske presidenten delte visdomsord om hvordan organisasjoner kan overleve i fremtiden.

USAs 44. president talte til nærmere 3000 næringslivsleder under Oslo Business Forum på Hellerudsletta. Et av temaene Barack Obama tok opp var hvordan fra dagens ledere bør forholde seg til den yngre generasjonens vei til lederskap og innflytelse.

– Hvis du er en næringslivsleder på min alder, og du ikke dyrker yngre talent rundt deg, vil organisasjonen din mislykkes.

Ikke frykt kommende generasjon

Den veltalende amerikaneren åpner med å advare unge talenter om at veien til toppen kan bli lang og at eldre ledere ikke bare kommer til å gi opp det de har oppnådd så langt i karrieren.

– På et tidspunkt må dere bare ta det, sa han med adresse til «ungdommen».

Dette mener han ikke bare gjelder i næringslivet, men også i politikken. Selv innså han dette i de øyeblikkene hvor døtrene hans Malia (20) og Sasha (17) viste seg å være smartere enn det han selv var.

– Det er veldig støtende. Jeg pleide å vite så mye mer enn dem om alt mulig. Jeg vet fremdeles mer enn dem om mye, men ikke alt. Det er en naturlig reaksjon fra den forrige generasjonen å tro at deres måte er den korrekte måten å gjøre tingene på, og så gå i forsvar når en ny generasjon ønsker å endre på ting.

Det viktigste Obama mener man kan gjøre for å sikre fremtiden til virksomheten er å identifisere, styrke og veilede neste generasjons talenter. En av tingene han selv er veldig stolt over i sin tid i det Det hvite hus, var at han utpekte en gjeng 30-åringer til å bli datidens viktigste beslutningstakere.

– Man må identifisere talentet, teste det ut, se om de får ting til å skje og gi dem mer ansvar. Slik bygger du en utmerket organisasjon.

Skille lovende talenter fra strebende ansatte

Eks-presidentens beste råd til den yngre generasjonen er å finne ut hvordan man kan gjøre seg selv nyttig for andre mennesker. Ikke bare sjefen din, men også kollegaene dine. Slikt blir lagt merke til.

Som president spurte han aldri hvor folk hadde gått på skole eller om å få se CV-en deres. Det han bet seg merke i var om de ansatte fikk jobben gjort.

– Hvis det er et problem, løs det. Det motsatte er personer som kommer til meg med problemer, men ikke gjør noe for å fikse det.

– Folk som prater, er opptatt av å komme i posisjon, de tar æren for arbeid og dominerer møter, men får ikke noe gjort. Disse egenskapene finner man igjen i alle aldersgrupper.

Selv mener Obama at han kan identifisere en 22-åring som får ting gjort og en 66-åring som er ubrukelig. Hvis du er god til det du driver med, vil du få mer ansvar og folk vil jobbe med deg.

– Ikke vær den som ikke gjør jobben, var beskjeden fra den tidligere presidenten.

Speil markedet

Et annet punkt Obama nevnte under samtalen med Birgit Liodden, direktør for bærekraft, havrom og kommunikasjon i selskapet Oslo Business Region, var hvordan bedrifter kan lykkes i fremtiden.

– For å lykkes, må det kvinnelige ledere rundt møtebordene, slo Obama i bordet.

Studier har flere ganger vist at organisasjoner som har en høy kvinneandel i ledelsen presterer bedre, tjener mer, har en høyere markedsverdi og er flinkere til å rekruttere talenter.

– Hvis du sitter i konsernledelsen i selskapet ditt og ser rundt deg og du ser bare menn, har du et problem. Da er ikke bedriften organisert på en måte som gjør at den vil lykkes, sa han.

I USA er majoriteten av seks- og sjuåringer ikke hvite. De er asiatiske eller latinamerikanske. Det er de raskest voksende folkegruppene i USA.

– Hvis du har et selskap som har noe som helst med samfunnet ellers å gjøre, er det det som er markedet ditt. Hvis ingen av dine ansatte reflekteres i befolkningen ellers, vil du ikke lykkes. Kanskje du lykkes i det kortsiktige løp, men ikke på lang sikt, påpeker Obama.

Han understeker at det å ansette mangfoldig ikke handler om veldedighet, men om suksess for virksomheten din. Ulike innfallsvinkler vil hjelpe deg med å oppdage blindsonene.

Avhengig av et velfungerende marked

Utfordringen til en hver næringslivsleder er først og fremst å tenke på fortjeneste, aksjonærene og å utvide markedene sine. I utgangspunktet er det ikke en entreprenørs oppgave å løse sosiale utfordringer.

– Mange næringslivsledere glemmer kanskje at deres selskap er avhengig av et velfungerende samfunn. Hvis samfunnet ikke fungerer, så ser man rask antydninger til proteksjonisme. Og man begynner å se mer autoritære styresett på myndighetsnivå, sier Obama.

Når det gjelder innflytelsen næringslivsledere har over politikere i USA, irriterer han seg over at de er mest opptatt av skattekutt for seg selv og bedriftene sine og prøver å snike seg unna reguleringer. De er lite interessert i å bruke påvirkningskraften sin til å sikre et mer rettferdig samfunn.

– Enden på visa er at denne måten å bruke påvirkning på vil være «bad for business». Det krever et lengre tidsperspektiv for å forstå dette. Jeg håper at dagens unge entreprenører forstår hva som skjer utenfor kontorets fire vegger – ute i samfunnet.

Få alle perspektiver

Obama hevder at noe av det viktigste han gjorde i sin tid som president mellom 2008 til 2016, var å inkludere mennesker som kunne se problemene fra ulike perspektiver – om det så gjaldt krig, økonomiske kriser eller ebola-virus. På den måten kunne han se problemet fra alle mulige vinkler. I tillegg luker man også bort naturlige fordommer som den enkelte gjerne tar med seg i slike møter.

– Alle pleide å spørre meg hvordan jeg klarte å håndter stressende situasjoner hvor jeg måtte ta viktige avgjørelser. Jeg svarte at at det var delvis fordi jeg vokste opp på Hawaii hvor det er varmt og rolig, men mest fordi jeg skapte en prosess jeg hadde tro på. Man har aldri noen garanti for å få det riktige svaret. Men jeg kunne alltid fortelle meg selv at jeg skapte en prosess hvor jeg fikk all den informasjonen som var tilgjengelig, fra alle vinkler.

Etter å ha hatt en fornuftig diskusjon rundt problematikken var Obama aldri i tvil om at han var i den beste posisjonen til å ta avgjørelsen – hva enn det måtte være.

– Det betyr ikke at alle avgjørelser jeg tar er riktig, men det betyr at jeg tar en så god avgjørelse som overhode mulig. Du må ha mennesker rundt deg som ikke bare forteller deg hvor smart du er, eller som er enig med deg, ser ut som deg, bor i det samme nabolaget som deg og ler av de samme vitsene som deg. Hvis du har behov for slike mennesker, trenger du i utgangspunktet ingen andre på møterommet. Da trenger du ikke et styre, sier han.

Ingen klarer alt selv

På spørsmål om hva som vil være viktig for ledelse i fremtiden, svarer Obama at du må ha folk rundt deg som komplimenterer deg selv. Du kan nemlig ikke være verdensmester i alt.

Alle ledere er forskjellige. Noen ledere er spesialister på å løse en type problem. Ingeniører kan skape en teknologi bedre enn noen andre. De skaper et selskap rundt et produkt som slår an i markedet. Deretter må de håndtere og bygge en bedrift rundt det. Andre ledere er mer generelle. De er gode på å få oversikt over landskapet og til å bygge team.

Obama understreker at en viktig kvalitet hos ledere er å være klar over sine svakheter og styrker. Så bør man ansatte folk rundt seg som komplimenterer for det man selv ikke er god på og gi dem ansvar.

– Hjelp menneskene rundt deg i å lykkes. Et av problemene man ser med visjonære ledere når selskapene deres vokser, er at de ikke innser hva de er gode på og hva de er mindre gode på. Som for eksempel å håndtere mennesker, kundekontakt eller å gi presentasjoner.

Disse lederne prøver gjerne å gjøre alt selv og holder kortene tett til brystet. Uansett hvilken bransje du opererer i, hvis du tror du klarer alt selv, vil du mislykkes, mener den tidligere presidenten.

– Jeg anser meg selv som et svært informert menneske med mange ferdigheter, men under ebola-krisen, kunne jeg ikke uttale meg som en ekspert på epidemier. Jeg hadde ingen forståelse for hvor fort den sykdommen kan spre seg. Jeg er avhengig av andres ekspertise for å gjennomføre oppgaven min.

Han forteller videre at jobben som president fort gjorde han ydmyk.

– Ledere som tror de er verdensmestere, men som ikke vil innrømme i møter at de ikke forstår problemet, ender ofte opp med å ta dårlige avgjørelser. Hvis en ekspert ikke kan forklare meg på engelsk hva som er situasjonen, vil jeg fortsette å spørre helt til jeg forstår hva det går ut på. Den type ydmykhet er veldig viktig i moderne ledelse.

Obama mener man må kunne innrømme det man ikke vet og føle seg selvsikker nok selv om man ikke forstår detaljene, men klare å sette sammen puslespillet.

Silicon Valley-mentaliteten

Hvis du tar en kalkulert risiko, noe som er nødvendig, kan det hende at du noen ganger tråkker feil. I Silicon Valley hører man ofte klisjéen om at man skal feile og ødelegge ting. Mantraet er at man skal være stolt av alle feilene man har gjort. Noe av det er overdrevet, mener eks-presidenten.

– Hvis du bare fortsetter å mislykkes, er man mislykket. Suksess er bra – det er nyttig at det du planlegger faktisk blir gjennomført. Det man kan ta med seg fra tankesettet i Silicon Valley er at hvis man aldri gjør feil, så beveger man seg bare innenfor komfortsonen sin.

I så fall prøver du ikke hardt nok å flytte grensene for det du gjør. Du går glipp av muligheter og handler mest sannsynlig ut av frykt. Obama understreker likevel at det er viktig å ta kalkulert risiko og ikke la det gå prestisje i å mislykkes.

– Du må gjøre noen feil slik at du kan lære av dem. I store og små organisasjoner vil det bli gjort feil. Det må du planlegge for. Det viktigste er å få informasjon raskt om at det har skjedd en feil.

Han innrømmer at de eneste gangene han selv ble sint på sine ansatte som sittende president var når han ikke ble opplyst raskt nok om at feil hadde blitt gjort.

– Det kan være fordi de var flaue, ikke ville få skylden eller at de trodde de kunne fikse problemet selv. Men jeg skjeller sjeldent ut mennesker når de har gjort en feil.

Burde farget håret tidligere

Når Obama ser tilbake på sin egen karriere, beskriver han seg selv som en veldig seriøs 20-åring som brukte tiden sin på å lese, skrive og gå lange turer. Kunne han gitt et råd til seg selv som 20-åring i dag, hadde det vært å slappe mer av, snakke med jenter og danse.

– Jeg hadde det altfor gøy som tenåring, derfor prøvde jeg å overkompensere for det i 20-årene.

Som 30-åring ville han ha bedt seg selv om å sette klare grenser for balansen mellom jobb og familie. Han advarer om at mennesker som er gode på å prestere ofte står i fare for å bli arbeidsnarkomane.

– De blir besatt av arbeidet de gjør, det er det som driver dem. De mest suksessrike menneskene jeg kjenner bestemte seg på et eller annet tidspunkt å prioritere en sunn jobb/fritid-balanse. Den må være bærekraftig. Hvis man ikke er forsiktig, våkner man plutselig opp som 50-åring og innser at man har mistet store deler av livet, sier han.

Obama tror dette er noe den yngre generasjonen forstår bedre, delvis fordi kvinner i større grad inntar lederposisjoner og de vil ikke føle at de må velge bort hverken familie eller karriere. Dette mener han er enda en god grunn til å styrke andelen kvinner i ledelsen på arbeidsplassen.

– Menn innser kanskje også at det å bruke all tiden på kontoret ikke er en bærekraftig måte å utnytte tiden på.

Rådet han ga til han selv som 40-åring, da han for første gang ble valgt som president, får hele salen til å bryte ut i latter:

– Hvis jeg skulle gitt meg selv et råd da jeg ble valgt som president, ville jeg bedt meg selv om å begynne å farge håret tidligere. Når det først er blitt grått, vil alle legge merke til det om du farger det, sier han før han avslutter og går av scenen.