Ledelse

Uansett ny regjering i Pakistan, forholdet mellom de mektige militære og det sivile samfunn må avklares, mener den pakistanske menneskerettighetskommisjonen. Onsdag går pakistanerne til valg.

Avgjørende beslutninger venter ny regjering i Pakistan

Uansett regjering etter valget onsdag, Pakistan står overfor en myriade av problemer; fra ukontrollert befolkningsvekst til økende terrorisme.

Publisert Sist oppdatert

De nye makthaverne vil måtte ta en rekke vanskelige beslutninger, og det raskt. Bakteppet for alt som skjer i Pakistan, er det aldri helt avklarte forholdet mellom de militære og det sivile samfunn.

Sikkerhetssituasjonen generelt har bedret seg drastisk i Pakistan etter de mange aksjonene mot terrorceller de siste årene.

Men eksperter sier at Pakistan ikke går til roten av problemet og at ekstremister fortsatt er i stand til å sette i verk spektakulære angrep, inkludert det dramatiske IS-angrepet i Balutsjistan 13. juli, der 149 mennesker ble drept.

Amerikanske analytikere påpeker at forholdet mellom etterretningstjenesten ISI og ulike terrorgrupper ligger i gråsonen og at aktørene tidvis har bruk for hverandre. Nå er det frykt for at opprørere kan omgruppere seg og forsøke å komme på offensiven under en ny regjering.

Gjeldskrise

Pakistans økonomi står overfor en uhåndterbar gjeldskrise. Spekulasjonene går om at regjeringen igjen må søke hjelp hos Det internasjonale pengefondet IMF for å komme over kneika. Sentralbanken svir av utenlandsreserver og devaluerer rupien, senest med 5 prosent denne uken.

Pakistanske myndigheter har med kinesisk hjelp satt i verk en rekke store infrastrukturprosjekter. Men betingelsene knyttet til Kinas investeringspakke på flere milliarder dollar er godt skjult, og tvilen øker om hvordan gjelden skal betjenes.

Økonomien er også anstrengt på grunn av økende oljepriser. Den livsviktige tekstilindustrien kjemper mot Kina som underbyr sine varer på det internasjonale markedet.

Prevensjon

Familieplanlegging er nesten et fremmedord i pakistansk samfunnsliv. Landet har en av de høyeste fødselsratene i Asia, rundt tre barn per kvinne. Siden 1960 er befolkningen femdoblet og er nå på 207 millioner mennesker. Å debattere prevensjon er tabu i landet.

Økningen blir av mange eksperter betegnet som ikke-bærekraftig, og den store befolkningsveksten truer den hardt tilkjempede sosiale framgangen i utviklingslandet Pakistan.

Analytikere sier at landets naturressurser, særlig drikkevann, ikke kan dekke behovet til befolkningen, dersom veksten fortsetter.

Vannmangel

Pakistan står på kanten av en økologisk katastrofe. Offisielle anslag viser at landet står overfor en «uomtvistelig mangel» på vann i 2025, dersom forbruket fortsetter som i dag. I 2025 vil hver innbygger få mindre enn 500 kubikkmeter vann i året, en tredel av det som er tilgjengelig i dagens svidde Somalia, ifølge FN.

Pakistan har de massive isbreene i Himalaya, elver, flommer og monsunregn. Men landet har bare tre bassenger for oppsamling av vann, mot over tusen i land som Sør-Afrika og Canada. Overskuddsvann blir skuslet bort.

Politiske initiativ for å bygge ut infrastrukturen i vannsektoren er av største viktighet, og det haster. Det samme gjelder en politisk offensiv for å lære opp pakistanerne til å spare på vannet.

Militærstyre

Pakistan har i rundt regnet halve sin 71 år lange historie vært styrt av de militære. Forsvarets dominerende stilling blir ofte vist til som hovedgrunn for den sene framveksten av demokrati og framgang.

I 2013 ble det tent et håp om at landet hadde lagt militærregjeringer bak seg. Men siden da har mange advart mot et såkalt «stille kupp», en hemmelighetsfull prosess som skjer i kulissene, og som angivelig går ut på å få fjernet regimet til Nawaz Sharif og hans gryende forsoningspolitikk med India.

Sharif ble fjernet fra politikken i 2017 og dømt for korrupsjon til ti års fengsel. Han har hele tiden hevdet at de militære er etter ham og partiet PML-N. Og nå kan veien ligger åpen for cricketikonet Imran Khan.

Powered by Labrador CMS