– For mye taus kunnskap om den norske modellen

Mange er enige om at norsk lederstil inneholder mange kvaliteter som blir sett på som positive innen det meste av ledelsesforskning, som for eksempel tillit, inkludering av ansatte, ansvar, autonomi og liten maktavstand.

Men lederstil er bare halvparten av ligningen, mener Tankesmien Agenda, som i samarbeid med LO og NHO står bak den nye rapporten «Den norske lederen».

Strukturene i arbeidslivet og den norske modellen er den andre bestanddelen, og minst like viktig.

– De positive lederegenskapene som forbindes med norske ledere holdes oppe og forbedres av den norske arbeidslivsmodellen. I Norge er god ledelse satt i system. Vi har høy produktivitet, lavt konfliktnivå, god innovasjonsevne, og ligger i verdensteten både på samarbeid og tillit. Det er store konkurransefortrinn for Norge, sier Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Agenda.

– Hvorfor skal Agenda, LO og NHO ha definisjonsmakten for hva som er god ledelse?

– Vi snakker ikke om noen definisjonsmakt. Det er heller snakk om en anerkjennelse av at det rammeverket og de strukturene vi har bygd opp i Norge fungerer veldig bra.

• EN OVERDRIVELSE – Norske ledere er eksperter på tillit, men langt fra unike

Manglende fagforeningserfaring

Organisasjonsgraden i Norge er høy. Men til tross for det er det ikke lenger gitt at arbeidstakere får erfaring fra fagforeningsarbeid med én gang de entrer arbeidslivet.

– I dag bytter man mye oftere jobb, og man går gjerne ikke gradene på samme måte som før. Lederrekruttering har også blitt en stor bransje, og mange risikerer å komme i en situasjon hvor de får en ny lederstilling uten å ha vært eksponert for noen sider av partssamarbeidet, sier Halvorsen.

I rapporten skriver Agenda at den norske modellen er for dårlig representert i skolen og ved universitetene, og at strukturene i arbeidslivet først og fremst blir sett på som praktisk kunnskap som man blir forventet å tilegne seg i arbeidslivet.

– Slik har det tradisjonelt alltid vært. Man lærte om partssamarbeidet i sin første jobb, ikke i utdanningen. Problemet er at mange ferdigutdannete ikke møter på noe partssamarbeid i sin første jobb. Kanskje tar de jobb utenlands, eller i bransjer hvor fagorganisasjonene ikke er spesielt fremtredende, som i konsulentbransjen. Derfor er det ikke lenger gitt at man får denne kunnskapen automatisk, sier hun.

Inn i utdanningen

I rapporten undersøkte Agenda hvor mye de typiske ledelsesstudiene underviser i den norske arbeidslivsmodellen. Svaret er at temaet ikke er spesielt framtredende på verken BI, NTNU eller NHH. Ett av de store målene til Agenda, LO og NHO er derfor å få kunnskap om den norske modellen og strukturene i arbeidslivet inn i utdanningssystemet på en bedre måte.

– Det er mye taus kunnskap om den norske modellen rundt omkring i arbeidslivet, men forvaltningen av denne kunnskapen har dessverre gått litt på autopilot. Vi ønsker at lederne skal lære seg å bruke den ledelseskulturen og -strukturene vi har i Norge til å utøve god ledelse. Da må vi gjøre den tause kunnskapen mer eksplisitt, og løfte den inn i utdanningen. Det er tross alt disse studentene som skal forvalte den norske modellen og utøve ledelse i den, sier Halvorsen.