Derfor er ikke frelserledelse noe å trakte etter

Skakkjørte organisasjoner vil ofte ha en frelser som ny toppleder. Det er lite trolig at frelserledelse er det beste, skriver førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Mange virksomheter som har kjørt seg fast er ofte på jakt etter en leder som kan få organisasjonen tilbake på vinnersporet.

• LES OGSÅ: Frie tøyler kan være en farlig lederstil

Kvalnes stiller da spørsmålet om den den ultimate frelseren, Jesus, kan være et godt forbilde fir ledere i en kommentar på BI Business Review.

«Jesus står frem som en leder slik han skildres i evangeliene. Han rekrutterte medarbeidere og motiverte dem til å gjøre en innsats for seg. Jesus etablerte en visjon, og en plan for hvordan visjonen kunne følges også etter at han var borte. Han gikk i front og fikk folk til å gjøre ting som de ellers ikke ville vært med på,» skriver Kvalnes.

Et forbilde

Ut fra fortellingene om Jesus, skriver Kvalnes at man kan anta at han utøvde det som gjerne kalles transformasjonsledelse. Lederen inspirerer til innsats gjennom å være et forbilde, og tegner opp en visjon og etablerer noen felles, motiverende mål.

Lederens karisma regnes for å være nøkkelen til at en slik form for ledelse skal være vellykket. Lederen ser og respekterer den enkelte medarbeider, og stimulerer til innsats gjennom å utfordre den enkelte til å utvikle ferdighetene sine til fellesskapets beste. Lagånden rår.

• LES OGSÅ: Jo, du kan faktisk bytte lederstil av og til

Den motsatte form for ledelse går under betegnelsen transaksjonsledelse. Det er en form for ledelse som handler om å appellere til egeninteresse og individuell belønning. Hvis du gjør en innsats for oss i dag, så får du igjen for det senere.

På aksen mellom transformasjons- og transaksjonsledelse virker det opplagt at Jesus befinner seg nærmest den første av disse, gjennom sin karismatiske væremåte og evne til å samle folk om en felles visjon.

Kaster skygge

Kvalnes skriver videre at den største utfordringen med Jesus som forbilde for ledere, er at han mer eller mindre frivillig kaster skygger over folk omkring seg. Han møtes med en ærefrykt og tilbedelse som kan virke lammende på personlig initiativ. En frelser vil ha vanskelig for å overlate styringen til andre i fellesskapet, de som har bedre fagkunnskap og mer erfaring enn ham selv.

• LES OGSÅ: – Ikke legg opp til rivalisering og intern konkurranse

I forskningen på ledelse går det gjerne et skille mellom vertikal og horisontal ledelse:

• Vertikal ledelse foregår på tradisjonelt vis ovenfra og nedover. Lederen bestemmer, og medarbeiderne lystrer.

• Horisontal ledelse skjer mellom kolleger som skifter på å ta initiativet. Det er et typisk trekk ved kunnskapsorganisasjoner. Frelserledelse vil ikke fungere i en slik sammenheng. Jesus ville ganske sikkert kommet til kort som rektor ved utdanningsinstitusjonene i Norge.