Fleksibel arbeidstid kan være helseskadelig

I Norge har svært mange arbeidstakere fleksibel arbeidstid. Bare siden 2005 har andelen arbeidstakere som oppgir at det er virksomheten som bestemmer arbeidstiden, gått ned fra 58 til 39 prosent. Det viser tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Nå har over 40 prosent mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin innenfor visse rammer, mens syv prosent bestemmer arbeidstiden helt selv, når man ser bort fra selvstendig næringsdrivende.

Fleksibel arbeidstid gjør det lettere å balansere arbeid og privatliv, samtidig som det gir mulighet til å tilpasse arbeidet din egen effektivitet og rutiner, og potensielt maksimere produktiviteten.

• LES MER Tør du å gi dine ansatte full frihet?

Men ikke uten risiko, ifølge to nye, svenske rapporter.

– Det har blitt vanskeligere å avgjøre når man er på jobb og ikke. For mange innebærer frihet og fleksibel arbeidstid at man selv styrer om man jobber mer intensivt i noen timer, eller mindre intensivt og heller sprer arbeidet utover hele døgnet, sier Nanna Gillberg, forsker ved Gothenburg Research Institute, til den svenske arbeidsmiljøavisa Arbetsliv.

Hun står bak en av rapportene, som heter «Fleksibilitet, tilgjengelighet og synlighet i det digitaliserte arbeidslivets organisering».

• LES OGSÅ 7 måter å håndtere det grenseløse, digitale arbeidslivet

Gjør seg selv for tilgjengelige

En konsekvens av fleksibel arbeidstid er ifølge Gillberg at arbeidstakere gjør seg selv tilgjengelige for arbeid hele døgnet, men sjelden fordi arbeidsgiver krever det. Oftest er det en individuell avgjørelse.

– Normen er at man jobber på kontoret, men når man ikke er på kontoret gjengjelder man det kanskje med å vise at man er tilgjengelig hele døgnet – for å bevise arbeidslyst og produktivitet, sier hun.

Teamarbeid har dessuten blitt en så viktig del av arbeidslivet at det kan bli nødvendig å være tilgjengelig også utenfor kontortid. Spesielt hvis alle på teamet har fleksibel arbeidstid. Man kan risikere at kommunikasjon skjer til alle døgnets tider. Hvis ikke risikerer man tapt produktivitet, sier Gillberg.

– Alt dette kan være helseskadelig, da man visker ut grensene mellom privatliv og arbeidsliv, og aldri helt får koblet av. Mange føler at de må ta med seg jobben hjem. Den fleksible arbeidstiden fører i prinsipp til mer arbeid og mer stress, sier Gillberg.

• LES OGSÅ Hvis du er stresset – lær noe nytt

Ansvar for eget «nei»

Et problem med fleksibel arbeidstid og ansvar for egen arbeidshverdag ligger innbakt i selve konseptet: ledelsen er «hands off», og det mangler tydelige regler og retningslinjer for hvor mye man kan arbeide og når man skal kunne forvente svar fra kollegene sine.

• LES OGSÅ Lederverktøy | – Balanse mellom jobb og privatliv viktigst

– Ledelsen skal holde øye med denne balansen, og oppfordre arbeidstakerne til å gi tilbakemeldinger om hvordan de opplever at den fleksible arbeidstiden påvirker arbeidssituasjonen deres og livet for øvrig. Fleksibel arbeidstid kan fort skli ut og ende i stress og andre lidelser. Det er lederens ansvar å sørge for at man ikke ender opp der, understreker Gillberg.

Unngå at fleksitid blir til stress