Ledelse

– Intervjuprestasjoner og jobbprestasjoner er to vidt forskjellige ting

Publisert Sist oppdatert

Skal du ha jobb i dag, må du belage deg på å gå gjennom både ett og to jobbintervju. Det har blitt standardprosedyre. Det er det ikke sikkert at det burde være, ifølge Tomas Chamorro-Premuzic, professor i organisasjonspsykologi og leder for Hogan Assessment, som arbeider med ulike psykologiske tester.

– Intervjuet er ikke like effektivt som folk tror, og faktisk kunne virksomheter gjort like gode, om ikke bedre, ansettelser helt uten å benytte seg av ett eneste jobbintervju, skriver han i magasinet Fast Company.

Han mener at det er tre gode grunner til at virksomheter burde gjennomføre sin neste rekruttering uten jobbintervjuer.

Sier lite om prestasjonene

Den klassiske metastudien til John Hunter og Frank Schmidt oppsummerte 85 år med forskning og fant ut at intervjuet bidrar lite til å forutsi en kandidats jobbprestasjoner, ut over hva en IQ-test og et par andre psykologiske tester ville avdekket.

– Det er først når intervjuet er helt standardisert, som en spørreundersøkelse, at intervjuet har en god forklaringskraft for framtidige prestasjoner. Men de færreste gjennomfører et slikt standardisert intervju, og stoler heller blindt på egen intuisjon, med svært varierende hell, skriver Chamorro-Premuzic.

Mer «støy» enn nytte

I tillegg til ikke å være best på å forutsi framtidige prestasjoner gir intervjuet også rekruttereren informasjon en hel rekke «støy» som kan ødelegge for den øvrige dømmekraften. Eksempler på det, skriver Chamorro-Premuzic, er blant annet kjønn, alder, etnisitet og utseende.

– Dette er tydelige karakteristikker som det nesten er umulig ikke å la seg påvirke av, noe som fører til dårligere avgjørelser.

Intervjuprestasjon eller jobbprestasjon?

Det er store, individuelle forskjeller i hvordan ulike mennesker kontrollerer hvilket inntrykk de gir andre av seg selv. Det kalles inntrykkskontroll, og i jobbintervjuet gjelder det å være flink til å la rekruttereren sitte igjen med et positivt inntrykk.

Problemet med det, skriver Chamorro-Premuzic, er at personlighetstrekk som narsissisme og psykopati kan gjøre at folk blir helt glitrende på nettopp å stille seg selv i et godt lys for andre. Problemet er at disse trekkene også er forbundet med en rekke negative atferdsmønster på jobben, som for eksempel ikke å anerkjenne andres innsats, ta æren for andres arbeid og saboterende atferd og et stort konkurranseinstinkt.

Intervjuerene blir rett og slett lurt av intervjuprestasjonene til enkelte personer, som slett ikke trenger å harmonisere med de faktiske jobbprestasjonene.

– Det er vanskelig for rekrutterere å innrømme at de ikke er like flinke til å identifisere potensial som de tror selv, og det gjør nok at intervjuet kommer til å bli værende mye lenger enn hva som egentlig er nødvendig, skriver Chamorro-Premuzic.

Eller...

Man skal imidlertid ikke avskrive intervjuet helt. I Frank Schmidt sin oppfølgingsstudie, som ennå ikke er publisert, finner de at jobbintervjuet kanskje ikke er så ubrukelig som tidligere antatt.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Powered by Labrador CMS