Stadig mer fjernledelse blant unge ledere

I dag består en stadig større del av lederens arbeidshverdag å lede personer som ikke er fysisk til stede på kontoret. I en undersøkelse som konsulentselskapet Assessit nylig har gjennomført blant unge ledere som deltok i kåringen Årets Unge Ledere, kommer det frem at så mange som 58 prosent av deltakerne utøver fjernledelse. Tallet er 15 prosent høyere enn i 2017, og har steget jevnt de siste årene.

De unge lederne ser det som en fordel ved fjernledelse at de ansatte må ta mer ansvar, og at kollegaer kan brukes i større grad. Ulempen er at de ansatte ikke blir sett, og at det er vanskeligere for lederen å være like tilgjengelig. At man mister tilhørlighet kan bli et problem. Det er også mer utfordrende å bygge en god organisasjonskultur.

«Man er nødt til å møte både dem man rapporterer til, og dem som rapporterer til deg. Dette danner det grunnleggende forholdet. Men med moderne teknologi kommer man langt med blant annet Skype», skriver en av deltakerne i Assessits tendensrapport.

Tillit

En annen ung leder trekker frem tillit som et pluss ved fjernledelse, og ser det som en fordel at lederen viser at hen stoler på de ansatte.

«De føler seg ikke overvåket. Ulempen er at det er krevende å få de ansatte til å føle seg sett, og dermed er det vanskelig å motivere dem», påpekes det.

– Vanskelig å tolke stemning

En usikkerhet som kan oppstå, når du skal lede medarbeiderne dine fra en annen lokalsjon, handler om å kunne lodde stemningen. I undersøkelsen kommer det frem at det kan være en utfordring at man er usikker på om man får «rene ord for pengene», det vil si at man får ærlige svar. Å måtte tolke en stemning over epost eller Skype er ikke like enkelt som i en samtale, face to face.

«Fordelene er at man kan nå frem til mange. Videre tror jeg en slags lokal fjernledelse – epost-ledelse – er ganske vanlig i mange organisasjoner. Det fungerer jo som oftest, men ekte tilstedeværelse fungerer gjerne bedre, skriver en av de unge lederne.

Regionleder og seniorkonsulent i Assessit, Sonja Hauan, er ikke overrasket over at stadig flere unge ledere utøver fjernledelse.

– Jeg er ikke overrasket over dette. I en digital verden er ikke nødvendigvis fysisk tilstedeværelse med leder et kriterium for å kunne produsere godt for virksomheten. Mange virksomheter ser i dag betydningen av å være nær kunder og fagmiljøer, snarere enn å være tett på egen administrasjon. Videre er det en tendens til at selskapet ønsker sentralisering av støttefunksjoner som for eksempel etablering av «center of excellence» og større grad av matriseorganisering. Globalisering er et begrep som får stadig større betydning for virksomheter, sier hun.

Ifølge Hauan er større handlingsrom en av fordelene ved fjernledelse.

– Fordelene med fjernledelse kan være at arbeidstakere får et større handlingsrom og nødvendig fleksibilitet. Vi vet at micro management er noe som arbeidstakere rapporterer som en utfordring. Fjernledelse vil kanskje bidra til mindre av dette, påpeker hun.

Ulempene kan være at ledere ikke gjør de nødvendige kompenseringene for manglende tilstedeværelse. Da kan arbeidstakere føle at de ikke blir sett, hørt eller forstått.

– Arbeidstakerne kan miste oversikten over kvaliteten i leveransen. Det er derfor viktig at ledere er opptatt av systematisk oppfølging med et kvalitativt innhold. Tipset er å være lyttende og sette av god tid til oppfølging gjennom møter både fysisk og via skype, telefon og lignende..Relasjonelle og kommunikative evner blir i så måte viktige, utdyper hun.

– Skaper gode resultater

Hauan mener fjernledelse har utviklet seg som fenomen, og at Assessit-rapporten bekrefter dette.

– Jeg tror ledere også blir mer bevisste og aksepterer at dette blir en form for ledelse som er naturlig for fremtiden. De vil derfor også bli mer opptatt av hvordan man utøver rollen på en slik måte at man skaper gode resultater, avslutter hun.