– Subkulturer har ikke skylden for manglende samhandling i Forsvaret

Tormod Heier mener at for sterke subkulturer, konformitet og gruppetenkning må ta på seg noe av skylden for samhandlingsproblemene mellom de ulike greinene i Forsvaret. Dette mener Henning Bang, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, er en alt for enkel analyse.

• LES SAKEN – Forsvaret trenger ikke mer penger, men bedre styring

Ifølge han er det totalt uunngåelig at det oppstår kultur på en arbeidsplass.

– Selvfølgelig oppstår det kultur. Det danner seg en måte å gjøre tingene på, som både kan være sunn og nyttig for den jobben som skal gjøres. I Finansdepartementet vil det for eksempel være naturlig at det oppstår en kultur om ikke å bruke for mye penger, mens denne tankegangen ikke vil være like dominerende i andre departementer. Spissere enheter vil utvikle spissere kultur, sier han.

Det finnes likevel ulemper med for sterke subkulturer.

– Hvis subkulturidentiteten gjør at det danner seg en for sterk inngruppe-/utgruppetenkning kan det svekke samarbeidet. Da kan man begynne å snakke om spenninger og større problemer.

– Men stort sett lever vi helt fint med litt inn- og utgruppetenkning, og det er ikke unaturlig at slikt oppstår også i Forsvaret. Subkulturer er i utgangspunktet verken positivt eller negativt – bare naturlig.

Maskerer mer enn det avslører

Bang, som også har en professor II-stilling ved Krigsskolen, presiserer at bildet er litt mer komplekst enn at vi kan snakke om tre konkurrerende kulturer i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret.

– Det er naturlig å tenke seg at de tre greinene har forskjellige kulturer, men det er nok ikke slik at det finnes én enhetlig hærkultur, én sjøkultur og én luftkultur. Det finnes nok en rekke ulikheter innad i de ulike greinene også – de har nok ganske forskjellige kulturer om bord i en ubåt og på Haakonsvern.

– Derfor tror jeg det tilslører mer enn det avslører hvis man bare skylder på kulturen. Det kan undergrave andre, underliggende problemer, tilføyer han.

Henning Bang er for eksempel enig med Tormod Heier i at desentralisert makt fører til sterkere konkurranse, og at det kan gjøre det vanskelig å få satt i gang helhetlige tiltak. Hvis den strategiske makten blir sentralisert, får man ikke den samme konkurransen. Men man skal ifølge Bang være forsiktig med å dra kultur inn i ligningen.

– Jeg kan ikke se for meg at de tre greinene kommer til å få en likere og likere kultur uansett om man sentraliserer makten, fordi de driver med ulike ting.

– Holdningskampanjer? Lykke til!

Mennesker har en tendens til å identifisere oss med de gruppene vi omgår oss med. Det er vanskelig å komme bort fra, forklarer Bang.

– Man kan ikke si at en person fra Sjøforsvaret skal identifisere seg like mye med en fra Hæren. Så hvis løsningen på samhandlingsproblemene er at man skal begynne å bli like mye opptatt av hva alle driver med, så sier jeg lykke til.

– Hva foreslår du?

– Prosjekter som defineres som samarbeidsprosjekter mellom Sjø, Luft og Hær kan nok være en riktig vei å gå. Man må rett og slett utsette seg selv for «utgruppen», enten gjennom slike fellesprosjekter eller for eksempel hospitering i andre deler av organisasjonen. En felles, positiv avhengighet av andre grupper er subkulturnedbrytende, og kan bygge mye goodwill mellom avdelingene, sier Bang.

– Grupper som ikke har så mye med andre grupper å gjøre, eller der hvor det finnes et ensidig avhengighetsforhold, vil nok ha større problemer med å se det overordnete bildet.