Kommunale ledere sliter med å få effekt av digitalisering

De siste to årene har de fleste kommuner gjennomført en dugnad for å få bedre ledere.

Det går frem av KS Arbeidsgivermonitor for 2019.

Flere og mer komplekse oppgaver, sammen med økte forventinger fra omverdenen, stiller store krav til god ledelse, heter det i rapporten fra KS.

Innovasjon, digitalisering og omstilling løftes frem som sentrale utfordringer.

For det digitaliseres over en lav sko i kommune-Norge. 80 prosent av kommunene anser digitalisering som høyt prioritert på agendaen for tiden.

De største kommunene har kommet lengst. Det er også her man opplever sterkest hvor vanskelig det er å høste frukter av digitaliseringen.

Nærmere 70 prosent av kommunene og flertallet av fylkeskommunene oppgir at det er utfordrende å realisere gevinster av digitalisering.

Kompetansebygging

Digitalisering krever kompetanse, og det er i økende grad mangelvare.

94 prosent av kommunene og fylkeskommunene oppgir å ha behov for å utvikle IKT-ferdigheter og digital kompetanse blant medarbeiderne sine.

Det er en oppgang fra 89 prosent siden undersøkelsen sist ble besvart i 2017.

På spørsmål om hvordan man forsøker å dekke dette behovet, svarer nesten 90 prosent at outsourcing er nesten helt uaktuelt.

Flere har derimot satset på strategisk IKT-kompetanse på ledernivå.

Samlet sett oppgir tre av ti å ha satt inn kompetansehevingstiltak for toppledere, også det er en økning fra 2017.

Flere lederutfordringer

Underlagsdataene til Arbeidsgivermonitoren ble offentliggjort mandag denne uken.

Her går det frem det å lokke frem innovasjon og nyskaping er blant de tingene som offentlige ledere anser som noe av det mest utfordrende.

Innovasjonseven er altså helt der oppe med deltidsproblematikk og sykefravær.

Stadig flere kvinner

Ledelsesutfordringene i kommunesektoren skjer samtidig med en annen trend. Kvinner er sterkt overrepresentert blant medarbeiderne i kommunene og fylkeskommunene. Og de siste årene er kvinner også blitt det blant ledere i det offentlige.

Arbeidsgivermonitoren viser blant annet at andelen kvinnelige virksomhetsledere nå er på 80 prosent. Og andelen kvinnelige rådmenn har økt fra 6 prosent til 30 prosent.