– All ledelse vil være for feig hvis vi ikke erkjenner at det er klimakrise

– Når vi skjønner at vi ikke når klimamålene for 2020, begynner vi å snakke om 2030. Når vi ser at det også begynner å bli krevende, så snakker vi om 2050.

Samme dag som FNs klimatoppmøte i New York går av stabelen, står norsk næringslivs klimaleder, Bjørn Kjærand Haugland, på scenen under et arrangement organisert av Econas nettverkstyre for økonomi, finans- og virksomhetstyring sammen med Tekna, Samfunnsviterne og Naturviterne.

Haugland er administrerende direktør i næringslivsalliansen Skift. Dette er en organisasjon som består av en rekke ledende næringslivsaktører i Norge, deriblant større energiselskap som Statkraft, Veidekke, Storebrand, Telia, OBOS og DNVGL, for å nevne noen. Haugland har fått jobben med å drive fram klimaløsninger fra de norske næringsaktørene.

Hans oppfordring er at norske ledere må være modigere når det gjelder å takle klimakrisen.

– Både politikere og næringslivsaktører må slutte å dytte på grensen for når resultatene skal nås, sier han. – Det handler om modig ledelse. Langsiktig ledelse, ja. Men i forhold til resultater handler det om kortsiktighet.

– 2050 er altfor langt fremme

– Ikke bli med på diskusjoner om 2050 – det er altfor langt fremme, sier Haugland henvendt til elevene fra videregående skoler som dekker de første radene i salen.

Han oppfordrer dem til å kreve resultater hvert eneste år, og elevene applauderer i respons.

Men hva mener han egentlig med «bedre klimaledelse»?

– Ledere må slutte å snakke om alt de skal oppnå i 2030, når de har blitt pensjonister. Eller enda verre, om alt de skal få til i 2050, når de er døde, sier Haugland til Dagens Perspektiv etter arrangementet.

– Vi trenger ledere som er villige til å snakke om hvilke resultater de skal oppnå de neste seks månedene og de neste 12 månedene.

– Det handler om å være modige og snakke om de tingene man ikke vet helt hvordan vi skal få til, sier han.

Næringslivet er kanskje mest vant til å innføre tiltak etter at de er gjennomanalysert for risiko. Men når det gjelder klimakrisa er slike tiltak altfor små, påpeker SKift-lederen.

– Det er bedre å ha et mål som er for stort, enn å sette et mikromål som det er helt åpenbart for alle at en kommer til å nå, sier Haugland.

Sirkulær økonomi

Skift, som tidligere var kjent under navnet Norge 203040, har sammen med Circular Norway tatt initiativ til å sørge for at samfunnet tar en sirkulær vending. I april 2020 legger de frem en rapport som analyserer hvor langt Norge er på vei i omstillingen til en sirkulær økonomi. Hauglands prognose er at Norge vil ligge bak verdensgjennomsnittet. Og det er alt for dårlig. Selv om sirkulærøkonomi og gjenvinning er blitt trendy, er verden kun 9 prosent sirkulær.

– Sirkulær økonomi handler om så mye mer enn avfall. Det handler om hvordan vi designer tjenestene, produktene og samfunnet vårt fremover, sier Haugland.

Skift har utfordret statsminister Erna Solberg på tre konkrete tiltak for å få satt næringslivet i sirkulær retning.

• Etablere et eget sirkulærdepartement eller innlemme sirkulærøkonomi i Nærings- og fiskeridepartementet. Klima bør ikke være et avgrenset område som kun ligger innenfor sitt eget departement.

• Ta initiativ til en 21-prosess for sirkulær økonomi der målet er at hele økonomien blir sirkulær. Alt vi bygger i dag, skal resirkuleres i fremtiden. En 21-prosess er et aktørdrevet strategiarbeid på oppdrag fra regjeringen med mål om å skape økt verdi og utvikling.

• Næringsdepartementet bør gi tverrfaglige mandater til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å akselerere omstillingen til sirkulærøkonomien.

Må erkjenne klimakrisen

Dessuten må politikere og næringsliv erkjenne at vi står overfor en krise, understreker Skift-sjefen.

– Med mindre vi erkjenner at det er en klimakrise vil alle våre aksjoner fremover være for svake. All ledelse vil være for feig, sier han.

Det handler både om å snakke høyt og å velge de riktige ordene. Haugland vedgår at det er for mye godt innpakket historiefortelling i næringslivet om hvor flott fremtiden skal bli, men at realiteten står skrevet svart på hvitt: I Norge har utslippene bare økt de siste årene 40 årene.

– Jeg tror at grunnen til at vi ikke gjør det bedre i Norge når det gjelder utslipp er at vi som samfunn ikke har erkjent at vi har en krise. Vi har kjent på at klimaendringer er viktig, men vi har ikke erkjent at det haster å løse dem. Derfor fortsetter vi å lete etter mer olje og gass istedenfor å bruke de ressursene i større grad til å finne de nye klimaløsningene, sier han.

Selv ønsker han å utfordre norske ledere til å ta klimautfordringen hver dag.

– Mitt råd, også til næringslivet, er at vi må jobbe mer ut mot folk flest. Vi må bygge kunnskap, kapasitet, oppmerksomhet og nysgjerrighet hos folk flest, for det er de som velger politikerne. Så må vi bidra til å øke presset nedenfra og opp. Greta Thunberg er nevnt flere ganger i kveld, og hun viser at når vi mobiliserer nedenfra så får det konsekvenser. Da vil vi etter hvert få flere politikere av den sorten som ønsker å få til endring fort nok.