Langsom utvikling i det offentlige

– Nye måter å jobbe på vinner fram i offentlige virksomheter også, ikke minst på IKT-området, der det er stort behov for endring og innovasjon.

Det forteller Oddbjørg Bakli, seniorrådgiver i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), en etat som jobber med ledelse, organisering og digitalisering i offentlig sektor.

Noen offentlige etater har likevel kommet lenger i å organisere virksomheten på nye måter. Oljedirektoratet og NAV nevnes av mange som foregangsinstitusjoner.

– Selv om det er flere som får øynene opp for mer tverrfaglige og fleksible arbeidsmåter, er det fortsatt mye tradisjonell forvaltning og myndighetsutøvelse som henger igjen, sier Bakli.

Første eksperimenter i 2001

Første gang en departementsavdeling ble endret og tok i bruk mer fleksible former for teamorganisering, var i 2001, ifølge en Difi-rapport fra 2012. Da innførte en avdeling i Kunnskapsdepartementet en alternativ organisering basert på selvstyrte team som skilte seg fra den tradisjonelle måten å dele inn avdelingen i faste seksjoner.

Ti år senere oppsummerte rapporten at om lag 20 av totalt 104 departementsavdelinger hadde alternative måter å organisere arbeidet på.

Rapporten viste også en økt utbredelse av teamarbeid og prosjekter på tvers av seksjoner, uten at disse ble oppløst. Men Bakli mener at det er begrenset hvor mye som har skjedd siden den gang.

– Det er ikke gjort samme typen kartlegging siden det, men mitt inntrykk er at omfanget av alternative organiseringsformer ikke har økt kraftig, sier Bakli.

Sterke motkrefter

Hun peker på at det er flere trekk ved det offentlige som motvirker endring:

– Sektorprinsippet står veldig sterkt i Norge, departementer og etater opererer fortsatt mest innenfor eget fagområde. Det samme gjelder skillet mellom de ulike forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune. Selv om det er unntak, jobbes det fortsatt lite på tvers i det offentlige, sier hun.

Krav til rettssikkerhet og likebehandling av innbyggere kan også bidra til at kvalitetssikring og hierarkisk kontroll fortsatt står sterkt i det offentlige. Dessuten mener Bakli man er ekstra avhengig av tydelige ansvarsforhold.

Trenger klare ansvarsforhold

– Det er et viktig prinsipp at statsråden står ansvarlig overfor Stortinget for det som skjer i sektoren. Da er det nødvendig å ha tydelige ansvarslinjer nedover i systemet, ikke minst hvis noe går galt. Det kan også gjøre det mer krevende med fleksible organisasjonsformer med mer uklare ansvarsforhold, sier hun.

Bakli mener likevel å se tendenser til endring i det offentlige. Noen av endringene tror hun skyldes at brukerne av offentlige tjenester, ikke minst de nettbaserte, har høyere forventninger enn før.

– For innbyggerne er det ikke så relevant hvilken sektor eller hvilket nivå tjenesten hører til. Mens det tidligere har vært tette skott, prøver man derfor nå å få til mer samordning på tvers, forklarer hun.

Nytenkende lovarbeid

Et eksempel er innsatsen mot frafall i videregående skole, der det foregår et tett samarbeid mellom flere departementer, etater, fylkeskommuner og kommuner.

Bakli peker på at det også skjer mer nytenkning i hvordan det jobbes, også uten at gamle strukturer nødvendigvis oppløses.

– I arbeidet med å revidere opplæringsloven jobber for eksempel lovutvalget mer inkluderende enn det som er vanlig. De har trukket inn både skoleelever og andre som vil bli berørt av loven tidlig i prosessen, forteller hun.