– Noen unge ledere skulle nok ønske de hadde grått løsskjegg

Rune Assmann er seniorkonsulent og forsker ved AFF – en NHH-tilknyttet stiftelse som driver med ledelsesforskning og lederutvikling, blant annet gjennom det såkalte Solstrandprogrammet. Assmann har 18 års erfaring fra AFF og har arbeidet mye med ledergrupper og ledergruppeutvikling. Blant annet har han jobbet spesielt med unge ledere i det åpne Solstrand-programmet «Accelerate» (tidligere kalt AFF Yngre Ledere).

Naturlig å mangle erfaring

Assmann mener de yngste lederne vil møte utfordringer av personlig art, som er knyttet til deres – naturlige – manglende erfaring.

– Noen sentrale ferdigheter som å gi og ta imot tilbakemelding, gjennomføre vanskelige samtaler for å nevne noen ting man blir bedre på når man har gjort det noen ganger. Ung alder vil jo bety at man i mindre grad har hatt tid og mulighet til å erverve erfaringer og øke bevisstheten om seg selv i rollen som leder, sier Rune Assmann.

Han mener trygghet i lederrollen – og god ledelsesatferd – henger bl.a. sammen med bevissthet og refleksjon rundt spørsmål som «hvorfor skal noen la seg lede av meg», «hva ønsker jeg å få til, «hvordan påvirker jeg folk rundt meg» og «hvordan ønsker jeg å bli husket»?

– Jeg har fått med meg at de unge deltakerne på «Paradise Hotell» er opptatt av å være «110 prosent seg selv», selv om for de fleste ville nok 60 prosent vært mer enn nok. Det å være seg selv, samtidig som man er bevisst på at man som leder har en rolle, upersonlige forventninger til posisjonen, er en utfordring for mange unge ledere og spesielt de yngre og uerfarne, sier Assmann.

– I praksis betyr det å skille mellom seg selv som «personlig person» og den organisatoriske og profesjonelle rollen.

Ny rolle gir nye forventninger

Assmann har hørt mange ferske ledere fortelle at de er blitt overrasket over at alt de sier og gjør blir tillagt mer vekt og gjenstand for tolking.

– De overraskes over at de ikke lenger kan fortelle de samme vitsene, delta i de samme samtalene og på samme måte som tidligere alltid si det de mener. «Det er som jeg har fått en ‘usynlig ropert’, var det en som fortalte meg en gang. Ekstra utfordrende er dette for dem som rykker opp og blir ledere for tidligere kolleger. Da må de ut av de gamle rolleforventningene og definere en ny.

Avhengig av bransje og organisasjonskultur har unge ledere ifølge Rune Assmann ofte en utfordring med legitimitet.

– For mange år siden som ung konsulent i en konservativ bransje husker jeg at jeg av og til ønsket meg grått løsskjegg! Det kan kanskje en del yngre ledere gjenkjenne. Ønsket om å bli tatt på alvor og slippe å høre «det har vi prøvd før – og det før du ble født….».

Hvordan en ung leder blir mottatt av andre på sin arbeidsplass vil være sektor- og bransjeavhengig. Det er også veldig kulturavhengig, påpeker AFF-konsulenten.

– Her vil lederen i ledergruppen være sentral. Det er jo vedkommende som har ansvaret for at den unge lederen faktisk er medlem i gruppen, i tillegg til å ha det overordnede ansvaret for hvordan ledergruppen fungerer i praksis. Her spiller takhøyde, lytting, deltakelse, psykologisk tillit og lignende inn.

Nye tanker

– Hva er fordelene ved å ansette en ung leder?

– Det kan jo være mange fordeler ved det. Både for organisasjonen, for ledergruppen og de enkelte ansatte. Det er jo fint om ledergruppen til en viss grad gjenspeiler organisasjonen. Mangfold og ulikhet er jo en potensiell styrke om gruppen evner å bruke forskjelligheten og de ulike perspektivene sine riktig, sier Rune Assmann.

Han framhever at yngre ledere også kan bidra med nye erfaringer, yngre «briller», litt mer energi og entusiasme.

– De kan jo, om de tør og får plass, stille en del viktige spørsmål rundt etablert praksis og gamle vaner. I noen sammenhenger kan jo manglende erfaring sånn sett være en fordel. Noen er jo også mer risikovillige og modige.

– Finnes det noen suksessformel på hva som er «riktig adferd for en ung, nyansatt leder»?

– Antakelig ikke! Jeg har ikke så stor tro på generelle suksessformler, men kanskje noen tommelfingerregler som nok må tilpasses situasjon og kontekst. Man kommer et godt stykke med sunn fornuft. Det å være nysgjerrig, interessert og klare å se litt kritisk på seg selv samtidig som man ser hva gruppen har behov for er jo smart. Min veileder på universitetet sa en gang for lenge siden at man som ny i arbeidslivet skulle være «ydmyk, men ikke servil». Det er nok fremdeles et klokt råd.

– Og hva er «de største dødssyndene»?

– Folk husker aldri hva du sier, men de husker alltid hvordan de fikk deg til å føle. Det gjelder både unge og gamle.

– Det er alltid dumt å få noen til å føle seg dumme. For unge kan det bety å få andre til å føle seg utdaterte, gammeldagse eller mindre relevante, sier Rune Assmann.

Andre unge ledere som gjør det ok

Foto

Alle bilder: NTB scanpix

Øverst venstre – Mark Zuckerberg (35) startet Facebook sammen med noen klassekamerater i 2004, mens han var student ved Harvard University. Da var han 20 år gammel. Zuckerberg hadde i april 2010 en anslått formue på 6,9 milliarder dollar, og i oktober 2009 var han den yngste dollar-milliardæren i verden.

Øverst høyre – Kylie Kristen Jenner (21) har bygget seg en karriere gjennom deltagelse i tv-programmer og på sosiale medier. Hun har deltatt i reality-TV serien «Keeping Up with the Kardashians» siden 2007 og er både grunnlegger og eier av kosmetik-kselskapet Kylie Cosmetics. I mars i år ble hun «kåret» til den den yngste «self made» milliardæren noen sinne av magasinet Forbes.

Nederst venstre – Silje Ask Lundberg (31)er en norsk miljøverner som er vokst opp i Harstad. Lundberg ble som 29-åring konstituert som leder i Naturvernforbundet i 2016, og året etter valgt som leder på forbundets ekstraordinære landsmøte.

Nedrest høyre – Sebastian Kurz (33) er født i Wien i 1986, og partileder i det konservative partiet ÔVP. Han ble EU-minister for utenrikssaker allerede som 27-åring. I 2017 vant partiet hans valget i Østerrike, og Kurtz ble med det verdens yngste statsminister.