Teknokraten som ble bitt av fiskebasillen

Vi vet at fiskenæringen ikke er et tre som vokser til himmels, forteller bardudølen Svein Ove Haugland, som har tilbrakt store deler av karrieren i Råfiskelaget i Tromsø.

I fjor ble han utnevnt som administrerende direktør Norges Råfisklag – et bindeledd mellom fiskeindustrien og Fiskeridirektoratet, etter å ha vært assisterende direktør siden 2007.

Åres skreisesong, som nærmer seg slutten når Dagens Perspektiv tok kontakt i slutten av april, har mildt sagt vært eventyrlig. Aldri før har prisene vært så høye for norsk skrie, selv om torskekvotene har gått ned.

På det meste har de nordnorske fiskerne hatt en ukesomsetning på 800 millioner kroner. Det er råfisklaget som klarer pengetransaksjonene mellom fiskerne og kjøperne ved de rundt 200 mottakene.

– Naturen og fiskebestander svinger hele tiden og det er viktig å ha bærekraftige torskebestander. Fiskerne har hatt en fantastisk situasjon de siste fem årene. Selv om det har vært tidenes beste år for fiskerne i råfisklagets virksomhet, er dette er en syklus-næring hvor det svinger voldsomt i naturen med fiskebestander og i markedet, forteller han.

Snudde i døra

Etter å ha utdannet seg i Forsvaret og fullført studiene ved Universitetet i Tromsø, flyttet den selvoppnevnte teknokraten til Oslo for å jobbe for teknologiselskapet Siemens. Nordlendingen klarte derimot ikke å slå seg helt til ro i hovedstaden.

Mangel på turmuligheter, jakt og fiske gjorde at han raskt valgte å vende snuten hjemover. Han forklarer at det ble for mye «organisering» for å få til friluftsaktiviteter i byen.

– Jeg må nok innrømme at jeg nok er en ekte nordnorsk patriot, istemmer han, selv om han ofte har måtte forklare hvor dialekten hans kommer fra. Det er, ifølge han, en Nord-norsk innvandrerdialekt fra Østerdalen i Bardu, den eneste kommunen i Troms uten kyststripe.

Tilbake i Tromsø jobbet han for et dataselskap som leverte tjenester til råfisklaget. Da en stilling internt i selskapet ble lyst ut på starten av 1990-tallet, søkte han, selv om kunnskapen om næringen var minimal.

– Jeg er en ganske grå, trist byråkrat med lange linjer. Et karrierevendepunkt var definitivt da begynte å jobbe i Råfisklaget. Det er en fantastisk fascinerende og viktig næring for landsdelen vår. Jeg opplever det sowm veldig givende å jobbe i en næring som både produserer mat og som er så vital for næringslivet i Nord. Derfor har jeg blitt værende så lenge.

Ren skjær fiskeglede

I fjor leverte 4500 fiskebåter fisk gjennom Råfisklaget. Av de 10.000 registrerte norske fiskerne, tipper Haugland at mellom 8000 og 9000 leverer gjennom Råfisklaget.

Gjennom jobbet, har Haugland, møtt folk som har vært fiskere i 50 år, og som fremdeles er like fascinerende engasjerte i fisk den dag i dag.

– Man kunne kanskje tenke seg at de begynte å bli lei på et tidspunkt. Men når de er ferdige med vintersesongen, går de på fiske på fritiden. Jeg tror noen blir fullstendig bitt av basillen. De pleier fangstgenet som ligger nede i ryggmargen fullt ut. Fiskere er flotte og frittalende mennesker. Det må man bare tåle, sier han med et smil.

Å være bindeleddet mellom fiskerne og byråkratene, er en jobb Haugland, finner både spennende å givende. Det handler om å forstå problemstillingene til fiskerne og kunne formidle det til myndighetene. Samtidig er fiskerinæringen omfattet av et komplekst regelverk, noe Råfisklaget hele tiden jobber med å forenkle og tolke slik at de kan formidle det til fiskerne.

– Vi er en oversetter mellom direktorat og næring.

Står i konfliktene

Fiskerinæringen er definert av svingninger. Flere år har vært tøffe for næringen og da oppstår det konflikter. I vanskelige perioder er det viktig at ledelsen er tilgjengelig for yrkesutøverne.

– Jeg tåler å stå i stormen når det svinger som verst i fiskerinæringen og takler konflikter ganske bra. Det vil ikke si at jeg er konfliktsøkende, men jeg er heller ikke konfliktsky. Jeg er tilhenger av å gå inn i kjernen av konflikten og bidra til at man finner løsninger.

Hvordan er du som leder?

– Folk oppfatter meg som tydelig og klar i kommunikasjonen. De ansatte vet hvor de har meg. Men jeg kunne nok vært enda mer utfordrende enn det jeg er i mange sammenhenger.

Haugland har vært leder siden han var 25 år gammel og har i løpet av yrkeskarrieren lært en ting eller to om tålmodighet. Da han var yngre tenkte han nemlig at han ville at ansatte skulle jobbe på en bestemt måte. I takt med at han har blitt eldre, lar han i større grad ansatte finne sin egen vei.

– Som leder må man trekke opp hovedretningen som vi skal bevege oss mot. Ansatte finner selv metoder og teknikker for å komme seg dit.

Selv om nordlendingen beskriver seg selv som teknokrat, har han troen på den fysiske møteplassen.

– Jeg prøver å være ute for å møte fiskere og ansatte for å få direkte tilbakemeldinger på hvordan råfisklaget fungerer og hva de er opptatt av. På denne måten fanger man opp nye impulser.

Evolusjon fremfor revolusjon

I den nye lederrollen har Haugland iverksett en rekke tiltak for å fornye virksomheten. Råfisklaget har solgt unna en del av eiendommen deres for at denne biten ikke skulle ta altfor stor plass. Fokus på kjernetjenestene og spisse aktiviteten er noe han ønsker å fortsette med.

– Jeg har troen på at endring skjer med små skritt i riktig retning og er mer tilhenger av evolusjon enn revolusjon.

Nytt blod i organisasjonen er også et av målene til Haugland. Problemet her har vært at ansatte blir til de går av med pensjon i selskapet.

– Det er en utfordring når ansatte vil være lenge, samtidig som bedriften har et behov for å fornye oss selv og få inn nyutdannede mennesker.

Han opplever at mange unge ønsker å jobbe i fiskerinæringen. Da de ved årsskiftet lyste ut en stilling, endte de opp med å ansette fire flinke folk i stedet for én.

– Vi fikk så mange gode søknader at vi begynte å tenke hvordan vi kunne utnytte det på en nyttig måte og gjorde noen vridninger i selskapet.

I en slik prosess kan virksomheter risikere å vokse mer enn man trenger for å drive optimalt, men Haugland tror det er viktig for å være dimensjonert for fremtiden og generasjonsskiftet

Må ha fleksibilitet

– Fleksibilitet er viktigere enn sylskarp spisskompetanse. Det er viktig å ha folk som er villige til å kaste seg rundt fort. Man kan nemlig ikke spå nøyaktig hvilken kompetanse man har behov for fremover. Det er viktig å ikke låse seg fast i et tankesett, sier han.

Hele 95 prosent av all sjømat som produseres i Norge, eksporteres til utlandet. EU er det største markedet, men det leveres også mye til Asia, Afrika og Sør-Amerika. Mye av fisken sendes til Kina for videre produksjonen. De siste årene har det blitt mer fokus på at fisken skal kunne bearbeides i Norge.

– I dag sender vi ganske mye utarbeidet fisk fra Norge. Ved hjelp av ny teknologi og robotisering kan vi øke bearbeidingen her til lands og øke verdiskapingen i Norge. Dette er viktige elementer som næringen må jobbe med.

Fiskenæringen er en desentralisert næring med et klart mål om å opprettholde sysselsettingen og skape arbeidsplasser ute i distriktene. Likevel er næringen helt avhengig av å importere en betydelig mengde arbeidskraft. Rundt halvparten av de sysselsatte er tilreisende arbeidskraft.

–I et høykostland er man helt avhengige av å bruke teknologi for å få ned produksjonskostnadene slik at man kan være konkurransedyktige med lavkostland. Samtidig ser vi at lønningene i land som Kina øker i takt med velstandsutviklingen. Det betyr at vi også kan bli mer konkurransedyktige, sier han.

Fristet til ulovlig fiske

I år avdekket Fiskeridirektoratet 130 lovbrudd under skreifisket i Nord-Norge. Mørketallene kan være langt større, fordi kun to prosent av fisken som er levert fra båt til land har blitt kontrollert. Råfiske-direktøren tar problemet på alvor.

– Det er dessverre slik at når det er god tilgang på fisk og når kvotene har gått ned, prisene går opp, er det en del som kan la seg friste å være med på ulovlige aktiviteter.

Måten ulovlig fiske blir gjort på er at man leverer mer fisk enn det som blir rapportert og oppnår dermed høyrere pris på fisken.

– Det er miljøkriminalitet. Vi kan hele tiden bli bedre på å takle denne utfordringen. Det at vi ønsker en desentralisert næring, gjør det ekstra vanskelig med kontroller på alle de ulike stedene. Her håper vi at automatiske og digitale kontrolløsninger kan erstatte de fysiske løsningene.

Det viktigste for næringen er at de klarer å opprettholde bærekraftige fiskebestander.

Landkrabbe

Så langt i år har ikke 59-åringen vært på havet. Hans egne fiskeinteresser utspiller seg for det meste i innlandet. Favoritten er ørret og røye, spesielt på flue og isfiske.

Har du en favorittrett fra havet?

– Nå har vi nettopp vært gjennom en skreisesong og da prøver jeg å spise skreimølje. En kombinasjon av fisk, lever og rogn, så ofte som jeg får mulighet til det.

Når neste sesong står for tur, er det boknafisk eller klippfiskgryter det går i. Men hvis han skal lage noe enkelt til kona kommer hjem fra kveldsvakt, blir det ferske reker og rekesmørbrød på kvelden.

– Det er et kjempegodt alternativ som vi gjør svært ofte. Når sommeren kommer, kunne jeg godt tenke meg å grille ferskt hvalkjøtt. Det er fantastisk god mat. Alle sesonger har noe som kan nytes. På høsten blir det lutfisk. Jeg er nok litt sesongorientert, men i hovedsak villfanget sjømat.

Hjemme hos Haugland-familien spises det mye fisk. Dette er en tradisjon han håper han har videreført til de tre barna sine, som nå er voksne.

– Man må prøve å være litt forbilder i en travel hverdag, spesielt når det gjelder et sunt kosthold.