– Vi vil øke utnyttelsen av nettverket vårt

I begynnelsen av februar fikk vi vite at Posten, Telenor og Bodø kommune skal teste en ny type hjemmetjeneste. Tanken er at postbudet kan komme innom og bytte lyspære, tømme søppelet eller gjør andre enkle oppgaver hjemme hos eldre bodøværinger.

Det er også snakk om tjenester som kan gi økt trygghet for eldre og pårørende. Tanken er at postbudet kan stikke innom og se til at den gamle har det bra og gi tilbakemeldinger til pårørende. Uten at det skal gå over i helse- eller pleietjenester.

Postens testing av denne typen tjenester føyer seg inn i en større strategisk trend der virksomheter søker å øke inntektene sine ved å forsøke seg på helt nye områder.

Men når virksomhetene nå satser på ting de ikke har gjort før, er det ikke først og fremst for å redusere kostnader eller for å spre risiko – noe som var mer vanlig tidligere. Det er for å finne nye inntektsmuligheter, fortalte BI-professor Øystein Fjeldstad nylig i et intervju om strategitrender her i Dagens Perspektiv. Han viser til at den viktigste drivkraften for å satse på helt nye områder nå, gjerne er komplementaritet: Nye tjenester på nye områder skal støtte oppunder etterspørselen etter tjenester man har fra før.

• Fjeldstad-intervjuet: Store selskaper prøver seg på «bortebane»

• NSB, det kommende Vy: – Nye strategiske satsinger skal styrke tog og buss

Selskaper som er knutepunkter i nettverk – som Posten som forbinder folk, brev og pakker, er avhengige av å ha nettverk med stor utbredelse for å være attraktive. Og for å kunne opprettholde disse, er det en trend at virksomheter ser etter andre ting å gjøre parallelt med hovedvirksomheten sin. NSB leier ut el-biler i sin nye bybil-tjeneste. Amazon tilbyr strømme-TV. Posten tester hjemmetjenester.

– Handler om å øke inntektene

Tone Wille, konsernsjef i Posten, bekrefter at den største drivkraften for å teste hjemmetjenester og andre nye tjenester ligger på inntektssiden.

– Vi har et stort nettverk, men situasjonen er preget av at det behovet som dannet grunnlag for nettverkets opprinnelse, nemlig å distribuere brevpost, er sterkt fallende, og har vært det over mange år, sier hun.

E-handel, logistikkområdet og antallet pakker fra netthandel har økt, men ifølge Wille er ikke inntektene herfra store nok til å kompensere for inntektsbortfallet fra brev. Konsernsjefen viser til at hver husstand nå får tre brev i uken i snitt.

– Dette er en sterkt medvirkende årsak til at vi ønsker å se på nye tjenester som kan tilbys gjennom nettverket vårt. Det handler om å øke inntektene, og om å øke utnyttelsen av ressursene i nettverket. Det er ikke et marked i dag for den omdelingsfrekvensen som vi er lovpålagt å ha, men samtidig så vil det jo være fysiske brev i noen år fremover. En av våre utfordringer fremover blir å utvikle fremtidens nettverk for utlevering og hjemkjøring av brev og pakker – kombinert med færre faste postdager.

Regjeringen og Stortinget jobber i disse dager med endringer i Postloven (se faktarute). En av de foreslåtte endringene, er færre omdelingsdager.

Postbud og «vaktmester»?

Hjemmetjenester i Bodø er ett av de alternativene Posten vil utforske. Status nå, er at det jobbes med å rekruttere brukere til pilotprosjektet.

– Hjemmetjenester kommer ikke på noen måte til å bli stort nok til å kompensere for bortfall av brevvolum, men det er en av flere tjenester som vi tester om det kan være et marked for at vi utfører i vårt nettverk, sier Tone Wille.

– Hva med de ansatte, som har begynt å jobbe her som postbud. Ligger det noen utfordringer i at de skal være en form for «vaktmestere» i tillegg?

– Det er en av de tingene vi må teste, det også. Noen ting er det sikkert greit å gjøre, mens andre ting er vanskeligere å få til. Vi begynner med å se hva vi tror det er en etterspørsel etter, og i tillegg må vi ha en dialog med de ansattes organisasjoner angående hvordan vi skal håndtere det.

Forbundslederen i Postkom har tidligere uttalt til Fri Fagbevegelse at de er positive til alle nye tjenester som bringes inn i Posten som det finnes betalingsvilje for, men han mener at Postkom ble for sent involvert i testpiloten i Bodø.

Nye måter å levere pakker på

Men selv om Posten tester hjemmetjenester, som er et helt nytt område, så ser ikke Wille for seg at det er her de største markedsmulighetene ligger fremover. Det som vokser mest hos Posten, er netthandel, og også her gir ny teknologi mulighet for å tilby andre typer tjenester enn før.

Posten tester da også nye måter å levere pakker hjem på. De samarbeider med boligalarmleverandøren Veisure om å levere pakker innenfor døren hos husstander i Vestfold, Asker og Bærum som har digital dørlås. Kunder kan da åpne døren for postbudet enten ved at postbudet får en tidsbegrenset kode eller ved at kunden via internett åpner døren når postbudet står på utsiden. Kunden vil via en app på telefonen kunne se når døren åpnes, og når den lukkes igjen. Posten tester videre løsninger for å levere pakker på avtalt sted, om det er i garasjen eller i en putekasse på terrassen.

Og i et borettslag på Kongsberg har Posten og selskapet Buddy Mobility er en selvgående brev- og pakkeautomat klar for testkjøring. Kunden blir på mobil varslet om at brev eller pakke er på vei hjem til dem, og kunden kan åpne boksen med kode han eller hun får tilsendt på sms. Om kvelden kjører roboten selv tilbake til utgangspunktet sitt, og her blir den i løpet av natten fylt med morgendagens leveranser. Planen er at automaten skal settes i ordinær rute i løpet av året.

Ser til Japan, Finland og Frankrike

Postens test av hjemmetjenester i Bodø minner om tjenester som allerede er godt kjent i Japan. Der kjører pakkeleverandøren Yamato blant annet varer fra butikken på kjøpesenteret hjem til kunden, de hjelper folk med huslige gjøremål og de kan stikke innom folk for å sjekke at alt er ok; de tar en «wellness check».

– Hentet Posten inspirasjon fra utlandet da dere bestemte dere for å teste hjemmetjenester?

– Vi følger jo med på det andre gjør, og det er en del postselskaper som har testet forskjellige typer hjemmetjenester, sier Wille, som forteller at den franske posten har testet hjemmetjenester for godt voksne/eldre med vekslende hell. For tjenesten «se til mine foreldre», viste kundegrunnlaget seg å være relativt lite.

– Den finske posten har for øvrig testet noen tjenester som ikke var noen stor suksess, som plenklipping og snømåking. Det tror jeg ikke vi skal gjøre. Tjenestene må passe inn i et nettverk der folk har en turnus og en fast arbeidstid. Da kan det ikke være slik at en dag skal du måke snø, mens det uken etter ikke er noe snø. Det må være en forutsigbarhet i den enkelte medarbeiders arbeidsdag.

– Det vi gjør nå, er å sjekke kundebehovet og betalingsviljen for nye tjenester. Vi kan tilby mange typer tjenester hvis betalingsviljen er til stede, sier Wille.

Rammer og risiko

Konsernsjefen i Posten tviler på om Regjering og Storting på sikt vil finansiere postombæring til alle hver dag, men viser til at Posten vil kunne levere post hver dag, hvis noen er villige til å betale for det. (Regjeringen og Stortinget jobber i disse dager med endringer i Postloven. Se faktarute. Red.anm)

– Kritikerne vil vel si at Posten bør prioritere å levere ut post hver dag? Og at det ikke bør være så langt til Post i butikk? Hva sier du til dem som reagerer på at Posten prioriterer nye tjenester istedenfor?

– Stortinget har besluttet for ganske lenge siden at Posten skal drives forretningsmessig, svarer Wille. Hun legger til at de opererer i full konkurranse, og at de må forholde seg til at eieren, Nærings- og fiskeridepartementet, forventer en forretningsmessig avkastning på kapitalen sin.

– Hva tenker du om den risikoen som er knyttet til å satse på nye områder?

– Vi er blitt flinkere til å teste mottagelse og betalingsvilje i ulike kundegrupper før vi iverksetter nye tjenester i full skala. Da blir jo risikoen en helt annen enn hvis vi bare hadde sagt at dette gjør vi i hele landet. Vi samarbeider også med kunder og partnere om utvikling og innovasjon. Dette handler om å få med seg partnere som har annen kompetanse enn oss, men også om risikodeling.

Raske endringer

Postvirksomheten hadde på nittitallet 30.000 ansatte. Nå består den av rundt 6.500 årsverk. Det er 20 år siden brevvolumene begynte å falle på grunn av digitalisering og e-post, og Posten opplyser at de hittil har mistet 65 prosent av brevvolumene. Digitaliseringen har vært, og er, den største drivkraften bak Postens strategiske endringer. I tillegg har det de siste årene skjedd mye på teknologisiden, som har gitt økt innovasjonskraft. Men til tross for at Posten har lagt store omstillinger bak seg, så tror konsernsjefen at Posten har de største omstillingene foran seg.

– Endringene skjer med større hastighet enn før, konkurransebildet endrer seg og vi har allerede gjennomført store omstillinger. For å lykkes med å ligge i forkant av utviklingen og ikke komme på etterskudd, stiller dette enda større krav til oss som organisasjon.

Ser man et stykke frem i tid, så tror ikke Tone Wille at det vil være særlig mange brev. Men hun tror at Posten fremdeles har et landsdekkende nettverk for å distribuere pakker og varer.

– Digitaliseringen gir mange muligheter. Vi ønsker å tilby tjenester som er relevante i fremtiden, og som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for folk. Men akkurat hvordan det fremtidige nettverket vil se ut, det tør jeg ikke spå om i dag.