Gikk på børs uten en eneste kunde

Den nokså lille bedriften poLight i Horten har utviklet en unik kameralinse som de vil erobre telekom-verden med. Det har tatt lang tid. Men da den første store kunden i Kina kom på plass, tok det av – også på børsen.

Norske bedrifter er nærsynte og innadvendte. Alt for få satser på eksport og internasjonal ekspensjon. Det er nærmest blitt opplest og vedtatt, gjennom utallige rapporter og analyser de årene. Norge har en negativ handelsbalanse – ser man bort fra olje og gass, så selger vil alt for lite varer og tjenester til utlandet. Dette er nå blitt så kritisk at eksportpoltikk seiler opp som et tema foran det kommende stortingsvalget neste år.

Men ikke alle norske bedrifter tar til takke med sine lokale markeder.

I Horten har den – fortsatt ganske lille – teknologibedriften poLigtht enorme ambisjoner. De vil «erobre verden» med sin egenutviklede og etter hva de selv hevder, unike, kameralinse-teknologi.

De har vært høye og mørke lenge, nede i Horten. Og de har definitivt ikke hatt en enkel fødsel. Men den standhaftige klokkertroen på eget produkt har nå båret frukt. I dag har poLight kontrakt med to kinesiske klokkeprodusenter som bruker den såkalte TLens (Tuneable Lens) i sine smartklokker.

I tillegg kom nylig nyheten om at Hortens-bedriften også har fått en «stor, internasjonal industriell aktør» på kundelisten. Det er slike ting aksjemarkedet liker å høre, og selv om det var midt i koronapandemien, så reagerte markedet med å gi Polight nok et puff på børsen.

Unik kameralinse

– Vår linse er unik. TLens endrer fokus i et kamera fra nær til fjernt ved å sette spenning på den, sier han.

Og Isaksen legger ikke skjul på at det har tatt tid å få innpass i markedet med ny teknologi.

– Vi har brukt veldig mange år på å utvikle den og få den produsert i riktig kvalitet.

Nå brukes «den unike linsen» altså i to smarttelefonklokker og i ett industrielt produkt

En av de to kinesiske smartklokke-produsentene, er det verdenskjente selskapet Xiaomi.

Den industrielle kunden er foreløpig hemmelig, men Isaksen forteller at det dreier seg om et strekkode-produkt som brukes innen lager- og logistikkstyring. Linsen til poLight skal brukes til å lese strekkoder med større fart og nøyaktighet enn ordinær «strekkode-teknologi».

– poLight-linsen gjør at et kamera kan fokusere ekstremt raskt, forteller Isaksen.

I tillegg bruker den veldig lite strøm, den er ikke følsom for bevegelser og det er ingen bevegelige deler i linsen, så den er også mye mer robust enn andre linser.

Selv tar Øyvind Isaksen ingen ære for hvordan poLight ble til.

I 2005 var det miljøet som nå er poLight en del av et selskap som het Ignes, som ville lage komponenter til telekom-bransjen, samt laserdisplay basert på importert russisk polymer som også i dag er grunnlaget for deler av poLight sine produkter.

Hvis flere enn journalisten ikke vet det: Polymer er et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse. Syntetiske polymerer lages i laboratoriet og er hovedkomponenten i plastprodukter.

Så fattet forskningsstiftelsen SINTEF interesse for hva man drev med i Horten. Og med SINTEF på laget, endret fokus seg. Da ble det unnfanget en ide om at polymeren kunne være et fantastisk utgangspunkt får lage en kompakt autofokuslinse for små kameraer for eksempel til smarttelefoner.

– Polymeren har mye de samme egenskaper som den menneskelige øyelinsen. Ved å addere «øyemuskler» rundt polymeren, akkurat som i et menneskelig øye, kan musklene forme selve linsen ved hjelp av spenning og fokus endres fra nært til fjernt, forklarer Isaksen.

– Den spesielle autofokus-funksjonen er laget slik at du eksempelvis kan sette alle elementer i et bilde i fokus, sier han.

Vi skjønner omtrent nok til å forstå at dette er kompliserte greier – noe Isaksen bekrefter.

– Det er dette som er det kompliserte i teknologien. Linsen kopierer den menneskelige øyefunksjonen.

Samarbeid med SINTEF

Det var noen smarte ingeniører som kom på dette. Dette var begynnelsen på eventyret. Kanskje ikke en gang første kapittel, men i alle fall en prolog.

Ambisjonene var skyhøye. Målet ble etterhvert å komme inn som en del av smarttelefonene.

Å vinne innpass i smarttelefon-markedet er ikke lett. Det har ikke poLight klart ennå. Men det er fortsatt en ambisjon. Og de har laget noen demoversjoner med linsen på mobilkamera, og driver med testing og utprøving i samarbeid med flere aktører innen dette segmentet.

Men å starte med den aller vanskeligste gullkunden, var kanskje ikke den smarteste strategien. Man innså snart at leverandører av andre typer smart-teknologi, som klokker og briller, også har behov for slik teknologi poLight tilbyr. Det samme har deler av den tradisjonelle industrien.

Det som skjedde når SINTEF kom inn i bildet er at de endret anvendelsen av teknologien til å bruke den i linser.

– SINTEF bidro til å videreutvikle poLights «linsepakke» og patenterte det som i dag kalles TLens som siden ble overført til poLight mot aksjer og styreplass i selskapet, forteller Øyvind Isaksen.

– Dette er et stjerneeksempel på forskning-næringslivssamarbeid, konstaterer han.

Høye ambisjoner – knalltøft marked

Etterhvert skiftet man navn til poLigth og hentet inn mer kapital.

– Arbeidet med å komme dit man er i dag har vært «masse oppoverbakker og noen nedover», sier Isaksen.

– Den største utfordringen har vært å produsere disse øyemusklene. Der har vi brukt de fleste pengene. – Vi har hatt en veldig fin utvikling. Vi har hatt mange interessenter i mange år. Men vi klarte ikke å gjøre produktet robust nok raskt nok.

Polight har gjennomført en lang rekke såkalte dropp-tester, for å kontrollere holdbarheten til produktet. Det handler rett og slett om å «miste» produktet fra stor høyde ned på betonggulv X antall ganger.

– Det tok lang tid for oss å bestå en slik test, men i 2018 var vi der, sier Isaksen, og legger til med et stort smil: – Og da gikk vi på børs. Men uten en eneste kunde.

Kundene, kontraktene – og børsoppgangen – kom etterpå.

Poligth har 25 ansatte, samt noen produsenter. «Øyemusklene» produseres hos ST Micro – et stort internasjonalt selskap med nesten 50.000 ansatte, blant annet i Milano. Selve polymeren lager de selv i kjelleren i Horten.

Så sender de øyemuskler og polymerer til en fabrikk i Taiwan som setter sammen linsen. Derfra selges linsene til ulike kameramodul-leverandører.

Utsyn fra Horten

– Hvorfor Horten?

– Det var her det hele startet her i 2005. Det er ikke der kundene er. Men de er ikke i Oslo heller, så hvor i Norge hovedkontoret ligger spiller egentlig ikke så stor rolle, sier Øyvind Isaksen, som har årelang erfaring som leder i flere teknologiselskaper. Han kom fra stillingen som toppsjef i Q-Free, før han havnet hos poLigth i Horten.

Og selv om han vært leder og jobbet kommersielt i mange år, har han fagkompetansen i bunn. Isaksen kan skilte med doktorgrad i anvendt fysikk.

Det var noen av investorene i poLigth som først tok kontakt med Isaksen. De trengte en som kunne kommersialisere teknologiselskapet og ta det på børs.

Nå har han vært sjef her i seks år. Han har restrukturert teamet i Horten, samt bygget opp et eget mobiltelefon-team i Finland. Der har han ansatt noen eks Nokia- og Microsoft-folk. Så drømmen om å vinne smarttelefonmarkedet er absolutt ikke over.

Så har de ansatte i Taiwan, Frankrike og én kar i England, samt flere i Kina.

I tillegg har de inngått samarbeid med flere underleverandører.

Prototype, selve TLens utviklingen og ledelsen i sitter i Horten, mens Finland er et mer orientert mot systemutvikling.

– Det er ikke noe poeng at alle sitter her i Horten. Vi har jo ikke en eneste kunde her.

– Jeg mener det er viktig å være tilstede med kompetanse tett på kunden, der ting skjer og der det finnes riktig kompetanse framhever Isaksen.

Tampere i Finland har et unikt teknologimiljø innen kamerateknologi med historie fra Nokia, og derfor er det viktig for poLight å være tilstede der.

– Frankrike er sterke på optikk, og vi har funnet det umulig å finne den type kompetanse i Norge. Våre ansatte i Asia er kjempeviktig for å være tett på kundene og leverandørene.

– Det å drive et internasjonalt selskap betyr at en må kunne jobbe effektivt over mange landegrenser og tidssoner, forklarer poLight-sjefen.

Koronaen merkes i Horten også

Klokken for skolebarn i Kina ble lansert i januar i Kina. Så kom korona. Da ble alle kinesiske familier isolert i sine leiligheter, og behovet for denne type smarttelefonklokker ble mindre da foreldre og barn var sammen hele tiden.

– Salget ble ikke som vi håpte. Men det forventes at ting normaliserer seg etterhvert, sier Isaksen.

Ellers har ting tatt lenger tid med korona, påpeker han.

– Korona er utfordrende for oss også. En ting var mindre salg av smartklokker, men ogsåmed tanke på kundemøter og forsinkelser grunnet mindre tilgang til laboratorier og kontorer for flere selskaper. Men våre koronaproblemer har nok ikke vært i nærheten av hvordan det har vært for enkelte andre bransjer, som reiselivet for eksempel.

Ser framover, ikke bakover

Øyvind Isaksen har fortsatt trua. Smartklokker med kamera kan bli «veldig stort», framhever han.

Og raske og smarte strekkode-lesere, som de når har fått innpass i, kan også brukes til mye. Til mer enn betaling og bestilling, slik mange her hjemme er blitt vant til under koronakrisen.

Det strekkodeproduktet TLens nylig ble inkludert i, skal brukes i logistikk – inn og ut av lager med varer.

– Men TLens, kan brukes i mange ulike strekkodelesere, og ikke bare til logistikk-operasjoner, sier Isaksen, som på ingen måte vil snu seg tilbake nå. poLight skal videre.

Neste steg er å skalere volumet på smartklokker, og da ikke bare i Kina.

– Jeg liker å fiske. Jeg kan ikke ta bilde med Apple-klokken min. Det skulle jeg ønske jeg kunne gjøre, sier Isaksen.

– Apple er drømmekunden?

– Drømmen er å få kontrakt med mest mulig selskaper som har høyt volum på sine produkter.

– Vi ønsker også å utvikle anvendelsen av TLens i flere industrielle produkter. Det gir gjerne mer langsiktige og mer forutsigbare kontrakter. Det kan bli en grunnmur. Det er ofte hurtigere utvikling, tøffere konkurranse og raskere endring innen forbrukerprodukter som smarttelefoner, sier Isaksen. Han har snakket seg varm nå.

– Dessuten jobber vi med flere interessante caser innen smarte briller. Vi er godt posisjonert her, og smarte briller vil komme, tror jeg. Kanskje i det profesjonelle markedet først, før det tar av i forbrukermarkedet.

– Dere satser tungt i Kina?

– Vi begynte med Kina. Men vi er bredere enn det. Vi snakker om Asia som sådan. Og USA. Og Europa. – Men Kina er i en særstilling når det gjelder forbrukerartikler, påpeker poLight-sjefen.

– Hva sier kineserne om at dere har underleverandører i Taiwan?

– Å sette sammen produktene i Taiwan går bra, også for kineserne. Språkbarrieren er mindre der. Vi har ikke hatt problemer med kineserne. Men, hvis en kinesisk kunde blir veldig stor, kan spørsmålet komme om at de forventer at vi produserer i Kina. Det er jeg klar over. Vi får se. Det vil vi i så fall fikse.

Krever tålmodighet

Øyvind Isaksen er vant til å lede teknologiselskaper. Han var gjennom store endringer og mye teknologisk utvikling i de nesten åtte årene han var i Q-Free. Og fellesnevneren med de fleste teknologiselskapene han har vært i, er at de jobber internasjonalt.

– Forskjellen er at da jeg begynte i poLight, så hadde vi jo ikke noen kunder.

– Men vi snakket med kunder. Hele tiden. Det tok tid å bli akseptert.

Internasjonal suksess krever tålmodighet og langsiktige eiere, understreker poLight-direktøren.

– For et selskap som poLight har det vært veldig viktig med støtte til utvikling og tilgang til kapital, sier han.

– poLight har nytt godt av mange støtteordninger relatert til utvikling, og ikke minst har Investinor spilt en sentral rolle i finansering og utvikling av selskapet sammen med andre investormiljøer, sier han.

– Så jo bedre vilkår denne typen miljøer får, jo enklere vil det være å få til internasjonal suksess, som krever tid å få til, sier Øyvind Isaksen.

– poLight har et vanvittig potensial. Det er komplisert, men får vi dette til, kan vi ta poLight veldig langt og bli et norsk IKT-eventyr.