Hodejegere har blitt pengesluk for staten

Dag og Tid har gransket statens utgifter knyttet til hodejegere som får i oppdrag å rekruttere ledere.

De siste årene har den norske stat i økende grad tatt i bruk dyre hodejegere i jakten på rett lederkandidat. Likevel viser avisens undersøkelse at de fleste rekrutteringsprosessene har endt med ansettelse av en intern kandidat.

• LES OGSÅ: Slik kommer du i hodejegernes sikte

Avisen har snakket med flere eksperter som retter sterk kritikk mot praksisen og kalle det «unødvendig pengebruk og en feig måte å ha ryggen fri».

– Hodejegerbransjen er storindustri med store penge involvert, sier spesialist i organisasjonspsykologi Paul Moxnes til avisen.

Prislapp på flere hundretusener

Det siste året har Justisdepartementet leid inn hodejegere i arbeidet med å tilsette ny politidirektør, ny PST-sjef og ny riksadvokat.

Departementet betalte Amrop Delphi 230.000 kroner for å finne ny politidirektør – som de fant i PST. Her var det bare en reell søker – Marie Benedicte Bjørnland.

Samme konsulentselskap fikk også 200.000 kroner for å finne ny PST-sjef, hvor det bare var en reell søker – Hans Sverre Sjøvold.

Prislappen for å finne ny riksadvokat kom på 195.000 kroner til konsulentselskapet Backer Skeie, hvor det var to aktuelle kandidater.

• LES OGSÅ: Ledere som sporer av – her er noen av faresignalene

Politidirektoratet brukte hodejegere for å finne ny politimester i Oslo. Her betalte de 245.000 kroner til Amrop Delphi for å finne rett kandidat blant fire reelle søkere.

Høyesterett brukte konsulentfirma for å tilsette ny direktør til en prislapp på 296.00 kroner og Stortinget engasjerte hodejegere for å finne ny sivilombudsmann.

I 2016 brukte også Statsministerens kontor for første gang hodejegere for å finne ny regjeringsråd hvor de betalte 175.000 kroner, men endte likevel opp med å ansette en av ekspedisjonssjefene ved kontoret.

Tester for ekstra cash

Moxnes mener det er blitt mer vanlig å outsource slike rekrutteringsoppgåver. En av grunnene er at det er enklere å skylde på andre dersom rekrutteringen ikke er vellykket.

I tillegg slipper oppdragsgiver å bruke tid og krefter på rekrutteringsprosessen.

• LES OGSÅ: Slik rekrutterer du og beholder talenter

Moxnes er også kritisk til såkalte personlighetstester. Særlig når det kun er snakk om en reell søker til stillingen.

– Dersom man tar i bruk tester når det bare er en søker til stillingen, må det bare være for å tjene ekstra penger.

Han mener det er på høy tid at personopplysningsloven blir innstrammet slik at det ikke vil være fritt fram for hodejegere å bruke slike tester i rekrutteringsarbeid, spesielt når forskingen viser at slike tester har liten eller ingen verdi.