– Større fare for falske rykter nå enn under svineinfluensaen

Øyvind Ihlen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han leder et forskningsprosjekt om norske, danske og svenske myndigheters kommunikasjon under smitteutbrudd.

Med koronaepidemien har de plutselig har de fått et brennaktuelt eksempel å studere.

Fare for rykter og feilinformasjon

– Å kommunisere risiko er alltid krevende, og det har blitt enda vanskeligere etter hvert som sosiale medier har blitt viktigere kanaler for informasjon, forteller Ihlen.

Han mener situasjonen er ganske annerledes enn under svineinfluensaepidemien i 2009. Det er lettere for folk å finne oppdatert informasjon fra hele verden på nett, og myndighetene kan ha rask dialog med befolkningen i sosiale medier.

Samtidig byr den nye mediehverdagen på noen utfordringer.

– Myndighetene er ikke lenger alene om å definere hvor alvorlig situasjonen er og hvordan folk bør forholde seg. Det er større fare for feilinformasjon og ryktespredning i stor skala enn før, sier han.

For eksempel var det frittstående facebookgrupper som oppfordret folk til å møte opp på Holmenkollen Skifestival, til tross for at publikumsarrangementet var avlyst og myndighetene frarådet folk å dra dit på grunn av smittefare.

Må ikke dekke over noe

Ihlen peker på at det for myndighetene hele tiden er en balansegang mellom å få folk til å skjønne alvoret i situasjonen og å unngå å skape unødvendig frykt og panikk.

Skal de nå ut til befolkningen og få folk til å følge de offisielle rådene, er det avgjørende med troverdighet og tillit, mener han, og peker på flere faktorer som kan bidra til det.

– Åpenhet er viktig for å bygge tillit. Oppfatter befolkningen at man skjuler noe, går det lett på troverdigheten løs, sier han.

Men åpenhet er vanskeligere enn man skulle tro. Ihlen viser til medieoppslagene om at 70 prosent av befolkningen kan bli smittet av koronaviruset. De viste til et scenario fra Folkehelseinstituttet om hvordan det kunne gå dersom det ikke ble satt i verk noen tiltak fra myndighetene. Til tross for at dette var et svært usannsynlig utfall, skapte det store overskrifter.

– Noen mener at myndighetene ikke burde gått ut med dette verst tenkelige utfallet. Men når man først har beregnet det, ville det skapt enda større reaksjoner dersom det kom ut at man hadde tilbakeholdt informasjon. Virker det som om man dekker over noe, skades tilliten raskt.

Han mener derfor åpenhet tross alt er en god strategi. Utfordringen er ofte å kommunisere hva som er sjansen for ulike utfall, på en måte som folk forstår.

Viktig å være der folk er

For å nå ut med risiko- og krisekommunikasjon er det dessuten nødvendig å være der publikum er, forteller professoren.

– Stadig flere bruker sosiale medier som eneste nyhetskilde, så det holder ikke bare å være på Dagsrevyen lenger. Du må bruke både tradisjonelle medier, men også internett og sosiale medier, sier han.

Det er også avgjørende at budskapet er det samme, uansett hvilken kanal det formidles i eller hvilke etater som uttaler seg. Det kan være en krevende logistikk-utfordring, mener Ihlen.

– Det er mange involverte aktører, så det er vanskelig å lykkes med å si akkurat det samme. Men sprikende råd og beskjeder går også utover troverdigheten, sier han.

Forventer debatt om tiltak

Medieprofessoren venter at det fremover blir store diskusjoner om hvor kraftige virkemidler som skal tas i bruk.

Til nå har myndighetene lagt seg på en linje der de gir informasjon og råd, men ikke legger ned forbud, for eksempel mot store arrangementer. Men flere har tatt til orde for at det må sterkere lut til.

– Skal man begynne å legge ned forbud, må man være trygg på at de er effektive og at de har legitimitet. Foreløpig har vurderingen vært at lokale myndigheter og arrangører selv vurderer best hvilken smittefare det er i ulike sammenhenger. Men dette blir nok en stor debatt framover, spår Ihlen.

Ledere må ikke dysse ned noe

For bedriftsledere og andre som skal håndtere koronaberedskapen på sin arbeidsplass, mener han mange av de samme rådene gjelder, blant annet om åpenhet.

– Virksomheter bør ha beredskap for det verst tenkelige scenariet. Ledere bør være åpne med de ansatte om hva som planlegges og også om eventuelle smittede på arbeidsplassen, og ikke prøve å dysse ned noe. Da taper de bare tillit og skaper økt bekymring, sier han og legger til:

– Det er viktig å ta folks engstelse på alvor.