Vil ha slutt på tulleregler

Administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Ivar Horneland Kristensen, påpeker at situasjonen for mange av bedriftene i handels- og tjenestenæringen er langt verre i dag enn den var i mars.

Bedriftene opplever nå usikkerhet på flere nivåer, og i en kronikk i Dagens Perspektiv, skriver Horneland Kristensen om en svært krevende situasjon med ulike regler på tvers av kommuner.

Han utdyper: − Vi i Virke er i utgangspunktet positive til den nye strategien regjeringen valgte etter sommeren, ved at de det gjøres lokale vurderinger om ulike koronatiltak. − Vi er altså enige i prinsippet. At man tar medisin der det er vondt, sier Horneland Kristensen til Dagens Perspektiv.

Slår ulikt ut

Men dette slår veldig ulikt ut, og på måter som virker lite gjennomtenkt, mener Virke-sjefen. Enkelte kommuner kan varsle om tiltak en fredag, og sette dem i verk for eksempel den kommende tirsdagen. Det gir virksomheter og bedriftseiere rom til å forberede seg, og er en klok fremgangsmåte ifølge Horneland Kristensen. Andre steder settes nye tiltak i verk over natta, noe mange ikke har mulighet til. For eksempel valgte flere hoteller å stenge helt, da de nye koronatiltakene kom i høst. Virkesjefen viser til et eksempel som er omtalt i Budstikka, der hotelldirektør Arve Giske ved Holmen fjordhotell er en av dem som reagerer på hvor kort tid næringslivet fikk til å omstille seg. Også Giske valgte å stenge helt ned da de nye tiltakene kom i november.

«Tulleregler»

− Det må bli slutt på «tulleregler», sier Ivar Horneland Kristensen.

Og det kan tyde på at noe av hans kritikk i alle fall har blitt hørt i Oslo. I ettermiddag ble det klart at byrådet i Oslo lemper på reglene fra 16. november, som sier at det ikke er tillatt med mer enn én gjest og to teknikere i samme studio ved gjennomføring av et heldigitalt arrangement. Nå endrer byrådet reglene, og åpner på fem deltakere, i tillegg til produksjonspersonell.

Horneland Kristensen er glad for at byrådet i Oslo nå har lempet på det han mener var urimelig strenge – og tullete – regler om digitale arrangement.

− Vi takker Oslo Kommune for god dialog og for å ha lyttet til våre innspill når de nå åpner for inntil fem personer og nødvendig personell i digitale arrangementer. Når samfunnet ellers er delvis nedstengt er digitale arrangementer avgjørende for alt fra kundekontakt til kunnskapsformidling og samfunnsdebatten. Ikke minst er de viktige for arbeidsplasser i event og arrangemententsbransjen hvor mange har måttet omstille seg fra å levere fysiske til digitale smittevernssikrede arrangementer, sier Virke-direktøren til Dagens Perspektiv.

Fagfolk må lyttes til

Men det er fortsatt mye å kritisere for et koronastengt næringsliv. Det er for mye forvirring, særlig rundt de lokale tiltakene, mener Horleland Kristensen.

− Regjeringen baserer seg på faglige råd, og når tiltak settes inn, får vi alle vite om hva de ulike faglige instansene har anbefalt. På den måten er det gjennomsiktighet og åpenhet om de nasjonale tiltakene. Lokale tiltak, derimot, baserer seg i større grad på hva kommunepolitikerne måtte mene. Hva fagfolkene har anbefalt kommer ikke like tydelig frem. Jeg tror de prøver, men det virker som om kommuneoverleger og andre lokale eksperter ikke blir hørt eller ikke får bidra med sin kompetanse i tilstrekkelig grad, sier Horneland Kristensen, og viser til at smittevernoverlegen i Bergen nylig sa opp sin stilling da hun mente hun ikke ble tatt med inn i kommunens koronakriseteam.

Må henge sammen

De ulike tiltakene gir ofte rare utslag, mener Virke-direktøren. At kirkebenker ikke regnes som «fastmonterte sitteplasser» og at antall som kan besøke arrangementer i kirkerommet plutselig ble redusert fra 200 til 50, er ett eksempel.

− De aktørene myndighetene skal ha med seg på disse tiltakene, må oppleve at de er rimelige. Folk må skjønne rasjonale bak. Hvis ikke vil motstanden mot tiltakene tilta, frykter Horneland Kristensen.

− Verktøykassa må være sånn at det som gjøres på smittevernssiden henger sammen med det som gjøres på kompensasjons- og støttesiden, mener han.

− Det er forunderlig at vi ikke har lært mer fra situasjonen da pandemien traff oss i vår. Nå er vi på hæla med nye ordninger i «bølge 2». Hva skjer etter 3. desember, da de nye tiltakene skal revurderes? Blir det lettelser? Kommer det enda flere tiltak? Vi opplever at det lages nye ordninger hele tiden. Det er merkelig at man ikke bare kunne skrudd tiltakene fra i våres av og på etter behov, slik at man slipper å lage helt nye forskrifter og systemer hver gang.

Ikke i låneposisjon

Finansministeren sier at det bare er å be banken om kriselån. Det har regjeringen lagt til rette for. Men mange av Virkes medlemmer får ikke lån, påpeker Ivar Horneland Kristensen.

− De har ikke noe å sette i pant. De er ikke i låneposisjon. Jeg har snakket med bedriftseiere som har drevet virksomheter som har gått med overskudd i flere tiår. Men likevel får de ikke lån i dag.

− Min anbefaling til bankene er at de i større grad vil vurdere å bistå de deler av næringslivet som er utenfor det tradisjonelle. De som utfordrer det daglige bankhåndverket. Sånn som oppstartsbedrifter, vekstbedrifter eller serveringssteder som ikke eier egne lokaler. Dette er bedrifter som faller utenfor låneordninger og ofte også kompensasjonsordningene.

Beintøff jul

Oljekrisen i 2014 var bare en liten krusning sammenlignet med det som treffer økonomien vår nå, mener Horneland Kristensen. Og krisen treffer ifølge ham en ny type bedrifter som sysselsetter tusenvis av mennesker, men som vi vanligvis ikke snakker om. De har bare «vært der».

Prognosene tilsier at vi vil ha 200.000 ledige eller permitterte ved utgangen av november. 40.000 av disse jobber i tjeneste- og handelsnæringen. Virke tror vi vil se at 40.000 til i denne bransjen vil miste jobben før jul dersom tiltakene forsetter.

− Serveringsbransjen, utelivsbransjen, eventbransjen, treningssentrene, deler av faghandelen. Den nedstengingen vi har nå er langt tøffere for de som sliter enn det vi var igjennom i mars. Virksomhetene har mindre å gå på nå enn de hadde i våres. Reservene noen hadde er brukt opp. Det tar lenger tid å få penger fra kompensasjonsordningene. Det er beintøft.