Blir du utsatt for hersketeknikker i videomøter?

Slik håndterer du hersketeknikker:

Hvis du blir utsatt for hersketeknikk, det være seg på Teams eller på kontoret: Det er mulig å håndtere. Her er fem vanlige hersketeknikker – med tips om hvordan du kan «slå tilbake».

1) Usynliggjøring

Du kommer med et forslag på et møte – men det eneste som skjer er at du møtes med total stillhet eller med kolleger som fikler med mobilen. Eller du blir avbrutt og avfeid hver gang du tar ordet. Da kan det være at du er utsatt for usynliggjøring. Å bli avbrutt av og til er ikke noe problem. Folk blir begeistret og faller for hverandre i tale, det er ikke rart. Men er det bare en tilfeldighet at bare noen mennesker aldri får komme til orde på møtet? Dessverre er det vanskelig å finne den rette måten å håndtere situasjonen på. Du vil jo ikke virke overfølsom.

Dette kan du gjøre:

Still spørsmål til de som vanligvis ikke får noen. La de som vanligvis ikke skinner skinne i midten. Prøv å være stille hvis du merker at folk ikke hører på deg. Vent på oppmerksomheten deres – det kan gjøre det vanskeligere for dem å fortsette sin frekke oppførsel. Grip inn i øyeblikket, påpek hvem som kom på ideen først: «Som Gerd sa allerede i går ...»

2) Latterliggjøring

Du vil helst ikke fremstå som humørløs og «ødelegge» stemningen når alle ler, selv om du er den vitsen går utover? Det kan være vanskelig å kritisere hvis man blir «klappet på hodet» eller får en «artig kommentar» om klesvalg eller utseende, eller dersom din arbeidsinnsats blir omtalt nedlatende. Men skjer dette ofte, kan det handle om systematisk latterliggjøring.

Dette kan du gjøre:

Si i fra! Kort og gjerne litt kontant. Lange utdypende svar er ikke nødvendig. Hvis svaret er at «det bare var en spøk», kan du legge til at du forstår det, men at du ikke synes spøken er noe morsom. Ikke bli fanget av den «lekne» sjargongen hvis du blir ukomfortabel av den.Da vil du gjøre det enda vanskeligere å bli møtt med en mer profesjonell og respektfull tone.

3) Tilbakeholdelse av informasjon

Møter som skjer «spontant», uten at noen reflekterer over hvem som er ekskludert og hvorfor, er en vanlig «foreteelse» i de fleste virksomheter innimellom. Men skjer det ofte? Og skjer det kun deg og et fåtall andre? Innkallinger og dokumenter som bare når noen få. Uformelle beslutningsveier som flyter sammen med vennskap og fritidsaktiviteter. Og unnvikelsene som oppstår når du tar det opp: «Nå er du virkelig paranoid». Tilbakeholdelse av informasjon er en vanlig hersketeknikk

Dette kan du gjøre:

Gjennomgå og avklar spørsmål knyttet til intern kommunikasjon. Vær et godt eksempel selv, del informasjon som kan være til fordel for andre. Identifiser og sett spørsmålstegn ved uformelle grupper som involverer utelukkelse av visse mennesker. Gjennomgå også din egen krets.

4) Dobbel straff

Hvis du stiller krav til andre, er du «sjefete», hvis du føyer deg, er du «konfliktsky». Et arbeidsmiljø kan være kritisk, man er gjerne – bevisst eller ubevisst «på jakt etter feil», noe som ikke minst kvinnelige ledere har opplevd. En atferd kan alltid tolkes negativt, og du må kanskje være oppmerksom når det gjelder dobbel straff.

Dette kan du gjøre:

Lytt til deg selv, stå opp for din faglige kunnskap og ta din egen vurdering av situasjonen på alvor. Du kan ikke være overalt for alle, hele tiden. Tilstreb et ærlig ja eller nei, i stedet for å prøve å behage alle. Kvitt deg med sekken av dårlig samvittighet.

5) Påført skyldfølelse

Påføring av skyld og skam er den hersketeknikken som kan være vanskeligst å identifisere. Ofte er jo skyldfølelsen reell, hvis man ikke har holdt en tidsfrist, eller gjort en feil man ikke burde. Men noen ganger er skyldfølelse påført fra andre. Og da er det gjerne et resultat av andre hersketeknikker: «Jeg fikk ingen informasjon», «Jeg er ikke verdt å investere i». «Alle ler av meg, jeg er latterlig» Følelsen av skam og skyldfølelse kan gnage inn i sjelen og føre til selvforakt. Det kan være direkte skadelig.

Dette kan du gjøre:

Prøv å «intellektualisere» situasjonen. Skap avstand til det som skaper de vonde følelsene og prøv å se realistisk på saken. Hva skammer du deg egentlig over? Løft skylden av dine egne skuldrene og plasser den der den hører hjemme: Har du virkelig hatt nok tid til å gjøre jobben? Har du fått riktig informasjon? Må du tåle å bli latterliggjort? Vær oppmerksom på drittkasting om kolleger, og unngå å videreformidle det. Si fra når rykter oppstår.

Kilde: Chef, Berit Ås