− Hurdalsplattformen er gammeldags kommunetenking

Det sier Geir Vinsand, som har forsket på og jobbet med den norske kommunestrukturen siden 80-tallet. Han skrev sin første bok om kommunereformer i 1989, og har vært forsker, konsulent og ansatt i flere departementet. I dag leder han NIVI analyse, et konsulent- og analysebyrå som jobber tett med kommunesektoren.

Vinsand sier han «ble oppløftet» da han så hvem som ble kommunalminister.

− Bjørn Arild Gram er et godt og ekte kommunemenneske, mener han.

Gammeldags

Men regjeringsplattformen har kommuneeksperten mindre til overs for:

− Hurdalsplattformen er gammeldags kommunetenking. Det er de gamle kampene om igjen. Dette er betong. Det er steinalder. Jeg frykter økt polarisering mellom by og land. De tenker ikke struktur i det hele tatt, framhever Vinsand.

− De må jo bygge by og land sammen, og ikke lage kunstige skiller. Distriktene må integreres med resten av samfunnet.Mer gratis tjenester og særbehandling av distrikt er feil medisin for 95 prosent av landet. De aller fleste by- og kommuneregioner kan og vil bidra på like vilkår, forutsatt bedre tilrettelegging av infrastruktur og tilgang til innovasjonsressurser.

− Husk at de aller, aller fleste av oss bor i eller i nær tilknytning til en by. Og uansett hvor jeg reiser, sier folk at de vil bli koplet nærmere til regionsenteret.

− Så færre og større kommuner og fylkeskommuner er løsningen, mener du?

− Nei, ikke nødvendigvis. Mange tror at jeg alltid vil legge ned kommuner. Vår nye kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram kalte meg nylig «Norges største emissær for større kommuner». Men det jeg ønsker meg er tettere samarbeid mellom kommuner i samme region. For virkelig å kunne desentralisere tjenestene her i landet, trenger man større enheter enn i dag. Det er større kommuner eller tettere samarbeid mellom nabokommuner som muliggjør desentralisering.

Geir Vinsand mener de gamle fylkesmennene har gjort noe lurt, som kommunesektoren kan lære av.

− Se på statsforvalterne, som de heter nå. De har opprettet en fellesadministrasjon i Arendal. Denne type effektivisering må gjøres på kommune- og fylkesnivå også. Det finnes nesten ikke interkommunalt samarbeid om lønn og regnskap for eksempel, påpeker Vinsand. − Det er også altfor lite formalisert samarbeid om IKT og digitalisering. De finnes mange kommuner i Norge med manuelle arkiv- og saksbehandlingssystemer.

− Verktøykassa er der jo. Men de mangler fagfolkene som kan bruke dem. Vi ser tendenser til et kommunalt utenforskap i distriktene, kommuner som ikke deltar i moderniseringen.

Mangel på kompetent fagpersonell er det som i størst grad tar livet av småkommunene, mener Geir Vinsand.

I kommuner i Finnmark kan 80 prosent av de ansatte i barnevernet være ufaglærte. Og nå kommer det en ny reform som sier at 80 prosent av de som jobber i barnevernet skal ha mastergrad innen 2031.

− Det kommer ikke til å gå. Mer penger hjelper ikke her. Mange kommuner har penger nok, men de mangler ansatte med rett kompetanse. Kompetanseutfordringene i kommunal sektor er gigantiske.

Generalistkommunen

Generalistkommunemodellen – der alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene og gi de samme tjenestene uansett hvor i landet du bor − er ikke reell i Norge i dag, mener Geir Vinsand. Til det er forskjellene i kompetanse og objektiv tjenestestandard mellom kommunene for stor, framhever han.

− Men vi bør ha som ambisjon å videreføre generalistkommuner med samme grunnoppgaver over hele landet. I de sentrale delene av landet må vi utnytte de store kommunenes kapasitet til å løse flere oppgaver, mener Vinsand, og fortsetter:

− Det er skapt forutsetninger for en ny storbymodell der kommunene går sammen om å løse fylkeskommunens oppgaver. I distriktene må det jobbes med både sterkere regionalt samarbeid og flere kommunesammenslåinger hvis prinsippene i generalistmodellen skal videreføres. I den aller ytterste periferi vil det alltid finnes noen «ufrivillig små» kommuner, blant annet noen øykommuner, men de kan man lett gi spesialbehandling, sier Vinsand.

Omkamper

Geir Vinsand tror regjeringen ha gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å åpne for omkamp og reversering av både fylkesgrenser og kommunegrenser. Det er ikke bare i Troms og Finnmark og i Viken det kan komme krav om reversering, men over det ganske land fram til 1. juli 2022, som er den tidsfristen regjeringen har satt. Det er ifølge Vinsand ikke gitt hva som kan ha blitt oppfattet som tvangssammenslutninger, for eksempel i tilfeller der nye oppgaver ikke er tilført i tråd med intensjonene.

− De risikerer nå å sette i gang prosesser de ikke gjennomskuer. Ingen vet hvor dette kan ende. Det er allerede prosesser i gang Vestfold og Telemark. Gamle Telemark fylkeskommune ville ikke ha sammenslåing med Vestfold.

− Vil vi se et ras av omkamper om kommunesammenslåinger nå?

− Det kommer nok en del saker om reversering, men ikke «et ras». Det er for eksempel ikke alle steder Senterpartiet er så gira på omkamp. Min erfaring er at det er få partier som har så mange «skapfusjonister» som Senterpartiet. De fleste politiske ledere er enig i at man over tid ikke kan fortsette med å overføre kompetansekrevende oppgaver til småkommuner med fallene folketall, uten at det får alvorlige konsekvenser for tjenestestandard og rettssikkerhet til innbyggerne.

Bør tenke nytt om regioner

Vinsand mener vi trenger en kommunal forvaltning som er bedre tilpasset utfordringene og mulighetene i ulike deler av landet. Finnmark må ha en annen regionforvalting enn Osloområdet. Derfor må vi differensiere den regionale forvaltningen. Fylkeskommunen bør ikke utvikles som en overkommune, men integreres mot kommunene.

Vinsand vil at kommuner og fylkeskommunen skal bygges sammen slik at vi får en felles veiadministrasjon og felles administrasjon for grunnskolen og videregående.

− Vi bør tilbake til det systemet vi hadde tidligere, da fylkestinget var valgt fra kommunestyrene. Det vil bringe den regionale forvaltningen nærmere kommunene og nærmere innbyggeren.

− Vi trenger ikke Viken fylkeskommune. Kommunene nær Oslo kunne samarbeidet om å danne sin egen hovedstadsregion. På samme måte kunne byene i Vestfold dannet sin egen fellesforvaltning og styrt de fylkeskommunale oppgavene.

− Poenget er å differensiere etter hva det er behov og grunnlag for. Vi trenger mer samarbeid om nært beslektede oppgaver på tvers av forvaltningsnivåene.

Geir Vinsand har sett til Danmark og de forsøkene man der har gjort med såkalte «frikommuner». Det innebærer i korthet at staten fristiller kommunene fra alle statlige føringer, og lar de styre seg selv uten videre innblanding. Da snakker man virkelig «tillitsreform».

− Jeg vet at Bjørn Arild Gram lenge har vært opptatt av innovasjon i kommunal sektor. Han har også snakket varmt om å forsøksprosjekter med frikommuner tidligere. Dette er noe jeg skulle ønske han nå vil prøve ut i noen utvalgte kommuner.

Mindre penger

Geir Vinsand tror ikke pengebruken regjeringen legger opp til i Hurdalsplattformen er bærekraftig. Det kan ikke vare at Norge kan bruke flere hundre millioner kroner mer over statsbudsjettet enn man gjør i våre nordiske naboland, mener han.

− Det finansielle handlingsrommet vil bli mindre, og jeg tror Bjørn Arild Gram og resten av regjeringen må gå tilbake på mye av det de har lovet, sier Vinsand, og legger smilende til:

− Den nye næringsministeren, Jan Christian Vestre, han som tenker som Elon Musk, burde jo blitt distriktsminister. Det hadde jazza opp litt ...

− Ikke lag rigide fylkeskommuner og tre forvaltningsnivåer over alt, lag nye løsninger. Det er mitt poeng.