− Liten tro på mindre styring

Bent Sofus Tranøy er professor ved institutt for organisasjon, ledelse og styring, Høgskolen i Innlandet. Han jobber altså med mange av de problemstillingene Jan Grund omtaler i sin nye bok om styring og ledelse i offentlig sektor.

Uten balanse

Og selv om Tranøy har sansen for Grunds ønske om mer tillitt og mindre kontroll, har han liten tro på at kontrollen vil bli mindre med det første.

− Grund etterlyser balanse. Vel vi er helt uten balanse, og dette systemet er selvforsterkende, mener Tranøy.

Han bruker sin egen høyskole som eksempel, men mener dette preger store deler av offentlig sektor:

− Alt blir sentralisert, og avstanden mellom administrasjon og ansatte blir bare støtte og større.

Studieadministrasjonen har ingen kontakt med de faglig ansatte, men de lager stadig nye styringsverktøy som kun folk uten kontakt med kjernevirksomheten har bedt om, mener Tranøy.

− Det siste er en ny mal for hvordan jeg skal snakke med mine studenter om studieløpet deres. Og etter hver slik samtale må jeg skrive både en rapport og et referat. Hvem tror du leser det?

− Ingen, konstaterer han.

Slik er det både ved sykehusene, skolene, i politiet, plan og bygningsetater og mange andre offentlige virksomheter, ifølge Tranøy.

− Administrasjonene eser ut og lager en masse svar på spørsmål ingen som vet hva som skjer i daglige ville ha stilt. Disse folka er lydige oppover, men ikke nedover.

− Dette er gjennomgående i hele offentlig sektor. Vi har mistet praktisk støtte som faktisk ville ha hjulpet på kvaliteten i det vi gjør. Men adminstrasjonen sentraliseres og trekker seg tilbake. De sier de «frigjør ressurser for å jobbe strategisk». For eksempel ved å lage nye maler for rapportering.

Direktorat og departement

− Hvorfor er det slik da?

− Det er et resultat av styringssignalene fra direktorat og departement. Fra ulike tilsynsorganer og fra Riksrevisjonen. For oss ved høyskolen er det NOKUT som er «vårt» direktorat.

− Jeg tror vi har fått en generasjon med ledere som tror denne styringen er riktig medisin.

− Å bare være opptatt av strategi, er som å bare snakke om søndagene. Ledelse handler først og fremst om å få hverdagene til å funke, sier en engasjert professor.

Bent Sofus Tranøy deler Jan Grunds analyse om at offentlig sektor trenger å bli mer effektiv på grunn av at det økonomiske handlingsrommet vil bli mindre.

Men han tror det vil bli vanskelig å få til.

− All makt er overlatt til tilsyn, direktorater og departementer. Det finnes ingen motmakt. Oppmerksomheten er vendt vekk fra dem som skaper verdiene og tjenestene. Vi har prioritert rapporteringen, ikke kvaliteten, og så lenge rapporteringen er god, så er alt i orden. Det blir som å skrive ut en pasient fra sykehuset fordi hen har vært gjennom alle sjekkpunktene som kreves og ikke fordi vedkommende er frisk.

− Så du er ikke optimistisk på vegne av offentlig sektor?

− Nei, jeg er kjempepessimistisk.

Tillit krever mot

− Hva kan man gjøre da?

− Vel, det kommer sikkert noen konsulentselskap som selger konsepter for tillitsbasert ledelse. Det vil sikkert offentlige ledere bruke masse penger på framover … Vi bruker jo konsulenter som fulle sjømenn ...

Tranøy kommer på nok en fersk historie fra sin egen arbeidsplass.

− Vet du hva, vi har nylig ansatt en ny rektor. Det var to kandidater i sluttrunden. Da kom et konsulentselskap og nærmest IQ-testa dem. Hallo, det var to professorer! Det var mange legitime spørsmål som kunne vært stilt, men jeg tror ikke å bekymre seg over IQ’en deres var særlig nyttig bruk av penger.

− Hva kan politikerne gjøre? Det er jo deres ansvar?

− De må interessere seg for de strukturene som allerede er bygget opp. Så kan de ta noen grep. Prøv å legge ned NOKUT og noen andre direktorater og tilsyn og se hva som skjer. Jeg tror ikke man ville merket det i særlig grad …

− Systemet i dag er ineffektivt, kontrollerende og demotiverende. Dermed blir det også dyrt. Hvis politikerne tør å redusere antall styringssignaler og kontrollmekanismer tror jeg vi hadde fått en mer effektiv offentlig sektor, mener Bet Sofus Tranøy.

− Ja, det kunne blitt en og annen skandale, men det er gjerne prisen man betaler for å gi tillit.