Ledelse

Hotell- og restaurantbransjen, bygg og anlegg, konsulentbransjen og detaljhandelen bruker denne stillingskategorien hyppigst, i tillegg til at den brukes for en del administrative stillinger.

– Mange ansatte møter ikke kriteriene

I hotell- og restaurantbransjen, bygg og anlegg og detaljhandelen er det utbredt bruk av denne stillingskategorien, ifølge Arbeidstilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Tallene for ansatte i Norge med ledende og særlig uavhengig stilling har relativt jevne over år, og har ligget på i underkant av 15 prosent.

Arbeidstilsynet har sett over tid at stillingstittelen blir brukt i større omfang enn den burde, særlig innen enkelte bransjer.

Hotell- og restaurantbransjen, bygg og anlegg, konsulentbransjen og detaljhandelen bruker denne stillingskategorien hyppigst, i tillegg til at den brukes for en del administrative stillinger.

– Det kan være at arbeidsgivere ikke har nok kunnskap om reglene for å ansette noen i ledende og særlig uavhengige stillinger eller at det ikke er nok kunnskap rundt formålet med arbeidstidsreglene. Disse reglene handler om å beskytte arbeidstakerne mot å bli syke, sier Anette Østmo Farstad, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Hun tror mange også tenker at det er praktisk å ansette folk i slike stillinger fordi man da slipper å forholde seg til alle grensene man ellers må forholde seg til i arbeidsmiljøloven.

– Det er et problem fordi det ofte resulterer i at arbeidstakerne jobber veldig mye uten at det er noe god kontroll på hvilken arbeidstid man har og hvordan det påvirker den enkelte arbeidstaker, sier hun.

Utpreget selvstendig stilling

Foto Anette Østmo Farstad i Arbeidstilsynet.

Den siste tiden har det kommet inn en god del spørsmål rundt ledende og særlig uavhengige stillinger til Arbeidstilsynet fra publikum.

– Det er for mange som har denne typen stilling, ut fra alle de forutsetningene som skal være på plass.

De fleste behov kan nemlig møtes innenfor normale arbeidstidsregler og fleksitidsordning. Arbeidstilsynet ønsker ikke at denne stillingskategorien skal brukes unødig da det kan frata arbeidstaker noen viktige rettigheter.

Poenget med denne unntakskategorien er at man har en stilling som er utpreget selvstendig – både med tanke på hvordan man utfører arbeidsoppgavene, når man gjør oppgavene og at man styrer arbeidsmengden selv i stor grad.

– Hvis man har stor frihet i måten man utfører arbeidet sitt på, har man ikke et like stort behov for vern gjennom arbeidstidsreglene som andre arbeidstakere som blir styrt mer på tid og mengde arbeid har, sier Østmo Farstad.

Det er ikke gitt at man har færre rettigheter selv om man har en særlig uavhengig stilling. Reglene rundt arbeidstid er utformet for å forhindre at folk blir syke av å arbeide. Det er derfor man blant annet har grenser for hvor mye man kan arbeide hver dag og hver uke og hvor mye fri man skal ha mellom arbeidsperiodene.

– Alle disse reglene er laget ut ifra et prinsipp om at man skal ha en arbeidstid som er forsvarlig både med hensyn til risiko for ulykker, risiko for helseplager og ut ifra et sosialt perspektiv – man skal ha tid til venner og familie, sier hun.

Fratas rettigheter

Hvis man blir plassert inn i en av unntakskategoriene, har man fremdeles krav på en arbeidstid som er fullt forsvarlig, men man er fritatt fra alle grensene som gjelder for arbeidstiden.

– Da trenger man ikke registrere arbeidstiden eller ha oversikt over hvor mye man har jobbet. Dermed kan man også miste kontrollen over hvor mye man faktisk jobber.

I veldig mange tilfeller får man heller ikke overtidsbetalt i slike stillinger. Reglene for overtidsbetaling er for å kompensere at man jobber utover det man skal.

– Denne reglen skal i tillegg hindre arbeidsgiver i å utnytte arbeidstaker gjennom å pålegge arbeidstakeren å jobbe mer. Da må i så fall arbeidsgiver betale ekstra. Det gjør det også mindre attraktivt for arbeidsgiver å pålegge arbeidstaker å jobbe overtid.

Når inspektører fra Arbeidstilsynet går på tilsyn bedrifter og de ser at noen opererer med veldig mange ansatte i slike stillinger, vil de ofte be om en begrunnelse for hvorfor de er satt inn i stillingskategoriene og gjøre en vurdering om de strenge kravene er oppfylt.

Hvis bedriften ikke har oppfylt kravene, vil bedriften kunne få pålegg om å etterleve bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Da må arbeidsgivere i praksis endre arbeidsavtalen til den ansatte.

– Noen arbeidsgivere bør nok stramme inn på bruken og forholde seg til tommelfingerregelen om at man skal falle tilbake på normal arbeidstid dersom man er i tvil om stillingen kvalifiser til ledene eller særlig uavhengig, sier hun.

Råd til arbeidsgiver:

  • Er du i tvil om stillingen er ledende eller særlig uavhengig, skal du falle tilbake på hovedregelen om at arbeidstidsreglene gjelder.

  • Hvis arbeidstakerens stilling reelt sett ikke er ledende eller særlig uavhengig, har arbeidstaker rett på overtidsbetaling.

  • Arbeidstidsreglene er fleksible, og kan løse mange av de behovene dere har i virksomheten uten å benytte disse stillingskategoriene.

  • Du er ansvarlig for at arbeidstakerne ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidstakerne har også krav på å få ivaretatt de sosiale behovene sine.

Korona har snudd ting på hodet

Inspektørene i Arbeidstilsynet har merket seg at ledende og særlig uavhengige stillinger er hyppig brukt i overnatting- og serveringsbransjen og byggebransjen. En del kontoransatte tar også i bruk denne stillingstittelen.

– Under pandemien har flere jobbet fra hjemmekontor. Før var det å jobbe på hjemmekontor et argument for å plassere noen i denne stillingskategorien. De hadde mulighet til å utføre jobben sin hvor som helst. Nå har man sett at det kan nesten alle som jobber på kontor.

– Hva er ditt råd til arbeidsgivere som er i tvil om de skal ansette noen i en særlig uavhengig stilling?

– Hvis man er i tvil om man skal ansette noen i ledende og særlig uavhengige stillinger, er det i seg selv en veldig klar indikasjon på at arbeidstakerne det gjelder ikke er særlig uavhengige. Det skal veldig mye til for å ansette noen i disse stillingene. Unntaksregelen er kun ment for et fåtall av arbeidstakere. De skal ha en ganske omfattende selvstendighet i arbeidsutførelsen sin.

Eksempler på korrekt å bruke denne unntaksregelen er advokater med ansvar for egen portefølje. Det er mer tvilsomt at mellomledere i offentlige stillinger burde ha en slik stillingstittel. Her er man styrt ovenfra og ned både på arbeidstid og arbeidsmengde.

Få kvalifiserer

Ansatte med ledende og særlig uavhengig stilling er vanligvis unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om hvor lenge man kan arbeide hver dag og hver uke, ofte kompensert med høyere lønn.

Denne fleksibiliteten skal likevel ikke ha negativ innvirkning på arbeidstaker og det er arbeidsgivers ansvar at det ikke skjer.

– Vi er opptatt av at ledende og særlig uavhengig stilling brukes riktig. Både arbeidsgivere og ansatte må vite hva forutsetningene er og være klare over at man har krav på et godt arbeidsmiljø med forsvarlige arbeidstider, selv om man er fritatt fra enkelte deler av arbeidstidsbestemmelsene, sier Østmo Farstad.

Du skal være i en særlig viktig posisjon eller ha en arbeidshverdag med spesielt stor grad av uavhengighet, selvstendighet og fleksibilitet for å kvalifisere for ledende eller særlig uavhengig stilling.

Dette kan ofte gjelde toppledere, men i de fleste bransjer er det veldig få utenom disse som fyller forutsetningene.

Powered by Labrador CMS