− Penger er ikke hoved­saken

Ingvild Myhre er kalt maktkvinne av Dagbladet, mobildronning av Computerworld, mobilbransjens sjefsaskeladd av Teknisk Ukeblad og teledronning av Dagens Næringsliv.

Men når jeg skal møte henne på Litteraturhuset, må jeg vente i ti minutter. «Dessverre forsinket», tekster hun høflig på telefonen. Og etter noen minutter kommer hun, bitteliten og spe − det er ingen overraskelse å høre at hun danset ballet i sin ungdom.

Myhre unnskylder seg høflig, hun har nemlig dårlig stedsans og gått seg vill i Slottsparken. På grunn av bygningsarbeider var hun ikke sikker på hvilken inngang som er foreløpig stengt.

− Det er en liten park, så dette er veldig oppmuntrende å høre for oss vanlige mennesker. Min stedsans er også elendig. Men jeg trodde at matematikkhjerne og stedsans henger sammen?

− Nei, det er gjort forskning på at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng, sier Myhre og viser til et par forskningsrapporter.

Ble «oppdaget»

«Teledronningen» benekter ikke at hun har matematikkhode, og det ville også vært absurd, hennes karriere tatt i betraktning. Vi begynner selvsagt å snakke om teknologi og ledelse, dernest om kvinner og ledelse. For Ingvild Myhre er en av de meget få kvinnene som har gjort superkarriere på sitt felt.

Men aller først må jeg spørre jeg henne om hvordan hun kom så langt.

− Fortell om hvordan du ble leder. Du ble oppdaget som 35-åring?

− De skulle ha en ny direktør i Alcatel, hvor jeg hadde en lederposisjon på et lavere nivå. Så var det en som fant ut at «hun lille spøkelset i kroken der, hun har potensial.» Det var meg, det! Så ble jeg tilbudt toppjobben − og rykket flere trinn over de som «oppdaget meg».

Han som oppdaget henne het Helge Brovold – Myhre er nøye på å berømme de som har hjulpet henne opp. I motsetning til en del toppledere jeg ha snakket med, roser hun ofte de som hjalp henne på veien opp.

En av dem som også hadde anbefalt henne, var Bjarne Aamodt. Han hadde vært sjefen hennes da hun var divisjonsleder og han var toppleder i Alcatel.

− Han var den første som tok sjansen på å utnevne en ung kvinne til leder, sier hun.

Da hun kom senere inn i styret i Norsk Hydro, ble hun anbefalt av Tormod Hermansen, som hadde vært sjefen hennes da var hun leder av Telenor Mobil, en tung stilling. Dette var i den perioden da Telenor satset på land langt unna Skandinavia og ble kjempestore som mobiloperatør, de er nå nummer syv i verden.

Siden brøt hun ut og startet eget selskap, Network Norway, som ble gigasuksess.

Sånn kan det gå. Men da var Myhre allerede ute på nye karriereveier, denne gang som ekspert på styrer og ledelse.

Ingen aldersgrense

Hun skisserer denne karriereveien uten hverken falsk beskjedenhet eller selvhevdende hovmod, men som et eksempel på at ledere ser seg om og finner − kanskje uante − talenter hos de som jobber hos dem.

− Det er for få ledere som er opptatt av å se andre og la andre få skinne. Det er jo fristende å skinne selv, konstaterer hun.

− Da Alcatel Telecom skulle ha en ny divisjon, gjorde jeg litt av det samme. Jeg fant fram til ham jeg syntes passet best, ringte han, og han svarte: «Men du er klar over at jeg bare er 29 år?» Jeg sa at det visste jeg godt, men det hadde ingen betydning.

− Den motsatte veien da, hva med en potensiell leder over 45, kanskje 60? Du leder jo nå et selskap som bygger opp ledere og styremedlemmer, IStyrelsen, så hva er din erfaring med alder når dere leter etter lederemner?

− Alder og kjønn har liten betydning. De som er over 50 og har vært innovative før, blir enda mer innovative med årene, selv når de har passert seksti, viser en forskningsrapport fra Berkely. I tillegg har de erfaring og trygghet, og det er vel så viktig.

Fremtiden for norsk næringsliv

− Hva skal til for at andre norske bransjer skal klare miraklet som Hermansen i sin tid fikk til i Telenor, og som du var med på? Altså bli virkelig store ute i verden?

− Vi skal bygge videre på felt vi allerede er sterke på, olje og gass, vannkraft, fisk og skipsfart. Alt som har med havet å gjøre. Og finne ut hva vi kan utvikle slik at vi finner felter hvor det vil bli økende etterspørsel, og hvor vi i Norge har spesiell kompetanse.

− Dette sier jo alle?

− Men gjør vi det? Vi sprer forskningskronene våre utover her i landet, konstaterer den tidligere styrelederen i Forskningsrådet. Hun tilføyer at hun på ingen måte ønsker å kvele fri forskning.

− Men som en liten nasjon bør vi kanskje ha et mer kommersielt fokus, for realiteten er at vi får mindre kommersielle resultater ut av hver forskningskrone enn mange andre land. Og kommersialisering er dessuten en flaskehals i Norge. Hvorfor skal det være langt mer økonomisk fordelaktig å investere i eiendom enn å starte nye selskaper?

Vil satse på samfunnsgoder

− Du har sagt at Norge burde være verdensledende på å sette sammen alle slags energikilder, olje og gass, vann, vind, bølger, og kanskje atomkraft også. Fortell hvorfor dette er så viktig?

− Det som blir etterspurt i årene som kommer, er fornybar og miljøvennlig energi. Utfordringen bli å bruke energikilder hensiktsmessig. Vi må også finne måter å spare energi i batterier, slik at energi fra sol, vind og bølger ikke går til spille. Vi i Norge har en komparativ fordel: Vi kan bruke vår store energierfaring, både fra olje og gass og vannkraft, og ligge i forkant i denne utviklingen. Kompetansen kan vi så eksportere til andre land, sier Myhre.

− Og hvem bør koordinere denne snuoperasjonen? Det offentlige?

− Staten må spille en avgjørende rolle. Da Norge fikk oljeformuen, tenkte faktisk alle partier langsiktig, og sikret at hele befolkningen fikk glede av oljen. Slik må vi også tenke når det gjelder fremtidens energi.

− Bør vi satse på moderne atomkraft som en del av pakka?

− Det kan vurderes. Moderne atomanlegg er betraktelig sikrere enn den teknologien vi sa nei til i sin tid.

Tørre å skifte ut ledere

− Du leder IStyrelsen, som er et rådgivningsfirma som gir råd til styrer om verdiskapende og bærekraftig styrearbeid og tilbyr skolering til ledere og styremedlemmer. Hva gjører styrer ofte feil? Bør for eksempel toppsjefer sitte på åremål?

− Åremål er ikke hovedproblemet. Jeg sitter i flere styrer hvor det er regelen, særlig i det offentlige. Det viktigste er at styret først sørger for at rett person blir ansatt som toppleder. Det er styrets viktigste oppgave. Så må styret følge aktivt med. Hvis det allikevel har valgt feil, må lederen skiftes ut. Vanligvis kan dette ordnes minnelig. De fleste som ikke makter en topplederjobb, forstår det selv og velger å gå.

− Hva synes du generelt om lønnsnivået på norske ledere, i offentlig og privat sektor?

− Kombinasjon lønn og pensjon bør diskuteres. Jeg skjønner ikke hvorfor noen skal ha fem millioner i lønn mens de som jobber hos dem har 500.000. Halvannen til to millioner kunne vært nok for de fleste ledere. Lønnsgapet er ment å kompensere for jobb-usikkerhet i lederrollen, kombinert med at ledere har større ansvar. Mer ansvar har jo lederne, men vi har valgt det selv. Og vi velger det fordi vi liker det, påpeker Myhre..

Hun tror ikke at vi behøver ikke å engste oss for å mangle kompetente ledere selv om de måtte vise mer moderasjon.

− Mange motiverte og dyktige ledere vil jobbe like hardt for mye mindre lønn enn de får i dag.

− Jeg går ut i fra at du selv ikke primært blir motivert av penger? Er du åpen om hva slags inntekt du har?

− I dag: mellom en og halvannen million. Det er utelukkende fra styrearbeid. Jeg tar ikke ut lønn i IStyrelsen. Hvis jeg skulle tenkt lønn og pensjon, hadde jeg forblitt i de store konsernene!

− Hva tror du skjer med tilliten i det norske samfunnet dersom gapet mellom ledere og ansatte fortsetter å vokse?

− Tillit er viktig i et samfunn, og her skjer det en negativ utvikling, også i Norge. Jeg har nettopp lest en statistikk som forteller at i 2013 eide 300 personer eier halvparten av jorda, etter ett år gikk det ned til seksti personer og i år er det ni personer.

− Og hva synes du om politikere som skifter beite og blir ledere i næringslivet eller offentlige virksomheter?

− Flere politikere bør ha blitt ledere i næringslivet før de blir politikere og skal styre landet. Eller de bør ha hatt hvilken som helst jobb. På alle nivåer bør vi få større utveksling mellom sektorene. Og ledere må gjerne har fått litt skitt i nevene, sier Myhre.

Ingen kvinnediskriminering

− Du har vel ikke kommet dit du er uten kamp i en generasjon, og i en sektor, dominert av menn?

− Faktisk synes jeg at jeg har fått alle muligheter som kvinnelig leder. Jeg har ofte opplevd å være en av bare tre-fire kvinner i en virksomhet eller på en konferanse, blant kanskje 200 menn med teknologibakgrunn. Da blir du lagt merke til, sier Myhre.

Hun tilføyer raskt:

− Nå blir vel mange kvinner sinte på meg! Jeg sier ikke at andre kvinner ikke kan ha hatt det vanskelig. Men dette er min erfaring.

− Det hevdes ofte at det er mye utnyttet potensiale blant kvinner, det var for eksempel et av argumentene for 40 prosent kvinnelig styrerepresentasjon?

− Det er mye uutnyttet potensiale både hos kvinner og menn, retter hun.

− Hvis du blir bedt om å gå inn i en jobb, eller et styre, må du tenke deg grundig om. Men du må også tørre. Du må tillate deg å vise deg frem litt.

− Jeg har spurt mange menn om å bli ledere, og alle har sagt ja. Jeg har prøvd å rekruttere mange kvinner, og ofte fått nei. De som rekrutterer må tåle å få et nei, mener jeg, og allikevel spørre igjen. De kan få et ja senere.

− Astrid Nøklebye Heiberg fortalte meg at hun ofte hadde observert den unge Gro Harlem Brundtland. Gro gikk tur med barnevogn i Frognerparken. «Og jeg som trodde at det skulle bli noe av henne!», sa Astrid. Vi vet hvordan det gikk.

«Mannlig hjerne»

Myhre er ikke så opptatt av loven om 40 prosent kvinner i styrene. Kjønns-ubalansen viser seg jo lenge før det er aktuelt å få noe styreverv, argumenterer hun.

− Fremdeles har vi altfor få jenter som utdanner seg i realfag og teknologiske fag i Norge. Det er der problemet ligger. Kvinnene strømmer til medisinstudiet, men ikke ingeniør- og teknologifag. Der er andelen kvinner mye lavere enn i sammenlignbare land. Jeg skjønner ikke hvorfor.

− Kanskje fordi flere kvinner liker omsorgsfag og kommunikasjonsfag bedre? Hjerneforskning tyder på at kvinner og menn har ulike hjerner ...

− Det er bare en viss tendens til at kvinner og menn har ulike strukturer i hjernen. Matematikk og teknologi ligger for mange flere kvinner enn meg selv, sier hun, og understreker at mange kvinner har mer mannlige hjerner og motsatt. Teknologi kan dessuten brukes til så mangt, inkludert omsorg og kommunikasjon.

Alltid god nok

Ingvild Myhre tror at hun selv nok har en relativt «mannlig hjerne», men at oppveksten spilte en like stor rolle som genetikk for hvorfor hun har blomstret i yrkeslivet. Begge foreldrene var opptatt av teknologi. Faren hennes var tannlege, mens moren hadde studert jus, men praktiserte det ikke.

− Jeg var veldig heldig med foreldrene mine. De ga meg tro på meg selv. Jeg fikk aldri høre at jeg ikke var god nok, eller at det var noe jeg ikke ville få til. Jeg var en nordnorsk jente som fikk alle valgene, og stolte på meg selv, understreker hun.

Faren var som ung mann en av studentene som ble sendt til Buchenwald konsentrasjonsleir under annen verdenskrig, forteller hun. Jeg spør om ikke det var ødeleggende mentalt – for mange fanger fikk jo tung depresjon senere i livet. Men hun sier at for faren hennes skjedde det motsatte.

− Far lærte seg hvor skjørt livet er. Han gledet seg over livet og levde godt til han var 88, frisk til siste dag.

− Du har en bonusdatter, som du er nær, men du og din mann Olaf har ikke barn sammen. Det er selvvalgt, har du fortalt. Er du blitt beskyldt for å være en egoistisk «Tårnfrid» som har valgt bort barn til fordel for karriere?

− Veldig sjelden, heldigvis. Da jeg gikk på Solstrand-kurset for mange år siden, var det en mannlig deltager som forsøkte å utfordre meg på dette. Andre mannlige deltakere spurte straks hvorfor han ikke stilte samme spørsmål til dem, forteller hun.

− Foreldrene mine sa også at jeg ikke måtte få barn bare for at de skulle få barnebarn.

Upretensiøs

Mens Otto Jespersens Tårnfrid-figur var en jålekopp, ser det ikke ut til at Ingvild Myhre bruker en formue på klær, nøkternt og ungt kledd som hun er i svart skinnjakke. Det lange håret med pannelugg krever neppe hyppige frisørbesøk heller.

− Olaf klipper det, opplyser hun, og forteller at hun traff Olaf i studietiden på NTH, og at de har vært gift siden 1984. Han er fem år eldre og hadde allerede en datter, som hun er veldig glad i.

− Så hyggelig. Hva gjør dere ellers privat?

− Vi lager mat sammen og liker det veldig godt, med ingefær og gurkemeie og andre sunne og naturlig betennelsesdempende stoffer.

− Så er vi ute i seilbåten sammen, eller vi er på hytta litt syd for Narvik, forteller Myhre og benytter anledningen til å si noe pent om landsdelen der hun vokste opp.

Jeg sier at jeg har hørt at hun både fisker og sløyer fisken selv, men det synes hun ikke er noe å snakke om. Der hun kommer fra, sløyer alle fisken selv.

Det mest luksuriøse familien har, så vidt jeg oppfatter det, er et svømmebasseng ved hytta. Hun viser frem et bilde på mobilen. Bassenget ligger rett ved havet, og det ser superidyllisk ut.

Hun og Olaf har også en hytte i Valdres, og de bor i et ettertraktet strøk i Oslo − ikke i enebolig med have som en del andre toppledere og styregrossister, kun i en «vanlig leilighet». «Men leiligheten har tre soverom», forklarer hun nesten unnskyldende.

− Og jeg går ut ifra at du sykler til jobb?

− På el-sykkel. Det tar mindre enn 20 minutter. Jeg har el-bil også, men parkering er et problem på Aker brygge.

Sympatiske ledere

Myhre forteller at hun har skiftet litt retning de senere årene. Hun er blitt stadig mer nøye på å velge styrevervene sine innen områder hun er spesielt interessert i, og hvor hun mener at hun kan gjøre en forskjell − som helse og eldre, bank og finans, og feire og fritid.

− Jeg får stadig henvendelser om å bli medlem av styrer i ulike virksomheter, men takker bare ja uten hvis jeg føler at akkurat denne virksomheten er helt riktig for meg. Jeg må ønske å jobbe med menneskene i styret, og med ledelsen. Jeg må finne dem troverdige og sympatiske, sier hun.

− Jeg ser på det jeg velger å engasjere meg i som samfunnsoppdrag. Derfor har jeg sammen med mannen min gått inn i for eksempel Velferdsfabrikken, som jobber med teknologier som gir eldre mulighet til å bo hjemme lenger. Mannen min og jeg har også engasjert oss i Mestringshusene, som jobber med rusproblematikk. Selv om jeg er så heldig at jeg ikke har hatt slik problematikk blant mine nærmeste.

Et annet av selskapene Myhre er blitt styreleder for, heter Aispot. De tilbyr individuelle råd om hoteller og restauranter for sine medlemmer via app.

− Se her. Hun viser frem mobilen sin.

− Du får en «personlig assistent» på mobilen din som gir individuelle råd og tips om reiser og opplevelser. Nå ser den at vi befinner oss i Litteraturhuset og foreslår andre opplevelser for meg i nærheten, basert på mine preferanser.

Brukerrettet helseteknologi

− Fortell mer om samfunnsnyttig og individuelt rettet teknologi, for eksempel i helsesektoren?

− Teknologi kan brukes i helse- og omsorgs-Norge på en klok måte, slik at de funksjonene som løses best teknologisk, blir tatt over av ny teknologi, mens de som er menneske-avhengige blir enda bedre, sier hun og kommer med et par eksempler.

På sykehus blir eldre pasienter som kanskje knapt ha sett en skjerm, bedt om å berøre skjermen – altså touch-teknologi. Så kommer det beskjeder som de kanskje ikke skjønner. Da blir pasientene frustrert, kanskje redde, og ringer på pleieren – som ikke vet hva det gjelder, og vanligvis må gå ut igjen og hente det som pasienten etterspør. Altså to operasjoner, tidsspille og frustrasjon.

− I stedet kan vi gjeninnføre snoren ved sengen som pasientene dro i før i tiden. Men i stedet for at en pleier kommer løpende, kunne en hyggelig stemme spørre hva pasienten trenger, og så kunne rette person komme og løse problemet. Én operasjon. Men det betinger at det kommer et menneske, for personlig kontakt skal ikke rasjonaliseres bort, men må brukes riktig, sier Myhre.

− Mange mennesker, kanskje særlig eldre, trenger hjelp når det gjelder kommunale tjenester. De forstår kanskje ikke informasjonen på nettet, og det finnes stadig færre steder hvor de kan ringe og få en person i tale, eller hvor de kan møte opp personlig. Det samme med banker. Hva om flere etater, og gjerne også banker og andre tjenester som vi alle er avhengige av, laget et samlet kommunalt møtepunkt hvor publikum kan henvende seg? Men igjen, det må ikke kastes blår i øynene på brukerne. Det må være en reell mulighet til å få en kyndig person i tale.

Mer enn mobilen

− Er du alltid like energisk, positiv og teknologioptimistisk?

− Noen av de som kjenner meg godt, irriterer seg over at jeg er så positiv hele tiden! Men de som kjenner meg veldig godt, vet at jeg er naturlig positiv. Jeg ser muligheter, ikke problemer.

− Men er du også en sånn type som stirrer du ned i mobilen din hvert ledig øyeblikk? Og i så fall, er det noe å strebe etter?

− Nei! Selv om jeg har jobbet med teknologi, og særlig telekommunikasjon, hele livet, så synes jeg livet dreier seg om mer enn mobilen, sier hun og legger til med et smil:

− Jeg burde vel ikke si dette, men når jeg ser en ung mor med baby som hun ammer, som stirrer ned i mobilen sin, så tenker jeg gjerne: «Kan du ikke ta vare på denne lille kroppen som trenger deg så veldig akkurat nå?» − Vi må se hverandre og ikke bare leve på disse små brettene, synes jeg.

− Hva bruker du selv ikke mobilen til?

Hun tar opp en liten sort bok fra vesken. Den ligner på den lille kalenderen har i min egen veske.

− Her er avtaleboken min. Jeg synes det går fortere å notere med penn enn å bruke elektronisk kalender.