Toppledere i næringslivet krever en mye mer aktiv klimapolitikk

Klimainitiativet Skift, der mer enn 40 toppledere fra store næringsaktører er medlem, forventer en mye mer aktiv klimapolitikk fra den nye regjeringen. Selv har Skifts medlemmer identifisert 10 områder der de selv skal gire opp for å bidra til det grønne skiftet.

Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ som skal være en pådriver for at Norge når sine klimamål innen 2030. Formålet er å «gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet».

Forventer taktskifte

− Skift er opptatt av de tiltakene næringslivet kan gjøre selv. Uten at man må vente på eller mase på politikerne, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland til Dagens Perspektiv.

− Apropos politikere, hva forventer du og Skift av en ny regjering?

− Uavhengig av politisk farge, så har vi ment at en ny regjering nå må føre, og ikke minst sette ut i livet, en mye mer aktiv klimapolitikk.

− Husk at vi skal kutte like mye klimagasser hvert eneste år de neste 8 årene som vi har gjort til sammen de siste 10. Det må til hvis vi skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser.

− Jeg har stor tro på at de som nå forhandler om å danne ny regjering er klar over utfordringene, sier Haugland.

Tre hovedgrep

Vi ber Bjørn Haugland konkretisere nærmere hva hans og Skifts forventninger til den nye regjeringen går ut på, og da kommer han opp med tre hovedvirkemidler:

1) Økt pris på utslipp og forurensing.

Det betyr at «forurenser skal betale». Blant annet vil Haugland og Skift at CO2-avgiften må trappes opp, og han støtter derfor «den gamle regjeringens» forslag om en kraftig økning av CO2-avgiften.

2) Bruke innkjøpsmulighetene.

Det offentlige bruker 600 milliarder kroner på innkjøp hvert eneste år. Her ligger det store klimamuligheter. Både offentlig og privat sektor må i mye større grad bruke innkjøpsmakten sin og stille klimakrav ved alle sine innkjøp.

3) Telle utslipp som vi teller penger.

Her handler det om klimaregnskap og klimarapportering. Alle virksomheter, både offentlige og private, må sette seg klare klimamål. Og de målene må måles og rapporteres om. Hvor mye kan for eksempel staten eller andre store byggherrer «tåle» og akseptere av utslipp fra sine prosjekter? Man må ha et budsjett for utslipp, ikke bare for pengebruk.

− Og så, etter hvert, må vi finne ut hvordan vi skal rydde opp etter oss. Her tenker jeg på de historiske utslippene og hvordan vi som samfunn skal forholde oss til det.

Det grønne skiftet er en god fremtid

− Vi trenger av systematisk endring med tydelige mål og ambisjoner. Klarer vi å starte med disse tre punktene, er vi på god vei, mener Bjørn Haugland.

− Og så mener jeg det er på tide at vi, og politikerne, ikke bare snakker om 2030 eller 2050, men også om hva vi skal gjøre neste år, sier han.

Bjørn Haugland mener også det er på tide å snakke om mulighetene et grønt skifte gjør, ikke bare om alt «det kjipe».

− Politikerne må snakke mer om en grønn og bærekraftig framtid som noe større og bedre enn i dag. For oss alle. Det blir for mye snakk om at det grønne skiftet fører til en kjipere fremtid. − Jeg ønsker meg politikere som kan løfte blikket å se på en grønn fremtid som noe som er bedre, ikke verre.

10 systemskift

For selv å bidra til å nå de høye ambisjonene har Skift bedt toppledere i norsk næringsliv å peke på mulighetene som ligger i nullutslippssamfunnet og de virkemidlene som trengs for å komme oss dit.

Ledende næringslivsaktører, med mer enn 40 konsernsjefer og rektorer i spissen, har sammen definert ti store systemskift som norsk næringsliv må gjennom for å bygge konkurransekraft, omstille Norge og sikre at vi når klimamålene.

Arbeidet er oppsummert i ti ulike notat innen temaene finans, energi, transport, sirkulær økonomi, grønn digitalisering, bygg og eiendom, mat og landbruk, klimatilpasning, byutvikling og kompetanse.

− Med disse Skift-notatene demonstrerer vi at næringslivet både ønsker og evner å ta konkrete og avgjørende grep for å sikre norsk konkurransekraft, sier Bjørn Kjærand Haugland i Skift.

Hva medlemmene kan gjøre selv

Medlemmene i Skift har selv definert satsingsområdene etter der medlemmene har lyst til å gjøre en forskjell og områder som er viktig for å bygge konkurransekraft. Derfor er satsingene dels tematisk og dels bransjerelatert, forklarer Haugland.

− Det er topplederne i de ulike selskapene som er medlemmer som driver prosjektene, godt støttet av engasjerte fagfolk. Og derfor fokuserer vi på tiltak på noen områder.

Noen av notatene foreslår tiltak som Skift-medlemmene selv bør forplikte seg til. Andre kommer med anbefalinger.

− Hvilke av de ti områdene som notatene beskriver er «viktigst», slik du ser det?

− Alle bransjer har utfordringer. Men energibransjen er jo stor og viktig for de fleste, og vanskelig å komme unna. Mat og landbruk er også viktig, sier Haugland.

De rundt 45 medlemmene i Skift har altså laget notater med tiltak og anbefalinger som treffer dem selv.

For å engasjere en større del av næringslivet har Skift i tillegg lansert fire såkalte engasjementsplattformer hvor de nå engasjerer mer enn 500 virksomheter:

• Grønnvaskingsplakaten: for alle som arbeider med kommunikasjon og forretningsutvikling.

• Prinsipper for grønt innkjøpsvett: for alle som hver dag arbeider med innkjøp og anskaffelser i private og offentlige virksomheter.

• Prinsipper for et mer sirkulært næringsliv: sirkulære forretningsmodeller treffer de fleste funksjoner i alle bedrifter og offentlige virksomheter.

• Prinsipper for bærekraft i økonomifunksjonen: når bærekraft går fra «powerpoint til excel» trenger vi et kompetanseløft i økonomifunksjonen.

− Her inviteres virksomheter til å stille seg bak prinsippene, lære fra hverandre og bygge kompetanse sammen. Dette forplikter de som blir med og signerer på «engasjementet» ved å støtte prinsippene i plattformen, samt at de lover å jobbe for å implementere dem i egen virksomhet, forteller Bjørn Haugland.

Med jevne mellomrom blir virksomhetene som har signert de ulike plattformene invitert til møter der hensikten er å lære fra hverandre ved at de kan snakke om utfordringer, dele erfaringer med andre og få råd til neste steg.

Her må det systemskifter til

Foto

(Foto: iStock/reisegraf)

• Kompetanse: Mangel på tilstrekkelig kunnskap og kompetanse er en sentral barriere for norsk næringsliv i møte med de store økonomiske og samfunnsmessige endringene vi står overfor.

• Mat og landbruk: Skiftnotatet innen mat og landbruk peker på hva verdikjeden for mat må gjennom for å skape et konkurransedyktig næringsliv, samtidig som vi når klimamålene.

• Bygg og eiendom: Bedre utnyttelse av bygningene vi allerede har og reduksjon av klimagassutslipp, er de viktigste grepene for en grønnere bygg- og eiendomsnæring.

• Klimatilpasning: Klimaet i Norge er i endring. Dette må næringslivet i Norge forholde seg til allerede i dag.

• Byutvikling: Vi må skifte byutviklingen fra tiltak som vi tror at lønner seg i fremtiden, til tiltak som vi vet reduserer utslipp her og nå.

• Transport og mobilitet: Utslippsfri teknologi, optimalisering og endrede vaner. I et bærekraftig samfunn må våre transportbehov dekkes på nye måter.

• Finans: Langsiktige investeringer, krever langsiktige perspektiv. Finansbransjen forvalter pensjonspengene til “millennials”. Det må hele næringslivet ta hensyn til.

• Sirkulær økonomi: Langsiktige investeringer, krever langsiktige perspektiv. Finansbransjen forvalter pensjonspengene til “millennials”. Det må hele næringslivet ta hensyn til.

• Energi: Norge trenger nye eksportnæringer. Drivstoff med null utslipp, og teknologien til å anvende den på lengre distanser til havs, bør være en av dem.

• Grønn digitalisering: Digitaliseringen av samfunnet har det siste året gått inn i et høygir. I dette skiftet ligger det et stort potensiale for utslippskutt.

Kilde: Skift 2021

Et «grønt treningssenter»

Skift så dagens lys i januar 2019 og har sitt utspring i det som tidligere het «Norge 20-30-40». For Skift har frykten hele tiden vært at næringslivaktører skal bruke dem til grønnvasking. Derfor har ikke flest mulig antall medlemmer vært noe mål i seg selv, og det stilles krav for å bli med. For to år siden bestod Skift av under 10 medlemsbedrifter. I dag er de 45.

− Vi legger på oss jevnt og trutt. Men det er mye viktigere for oss å få med oss de som virkelig vil noe, enn å ha flest mulig medlemmer.

− Jeg pleier å si at Skift er som et treningssenter. Du må betale for å være med, men gjøre jobben selv. Med det mener jeg at den reelle endringen skal skje i bedriftene og at Skift er en plattform som tilrettelegger for å bygge kompetanse, bli inspirert og lære fra hverandre på tvers av bransjer.

Medlemmene må rapportere om egne klimatiltak jevnlig og vise at de følger de standarder Skift har lagt.

Toppsjefen må engasjere seg

Selv ble Bjørn K Haugland bærekraftsjef i DNV i 2010. Da var det et progressivt grep av en stor næringslivsaktør. Men i dag er denne type stillinger på langt nær nok, mener Haugland.

− Tidligere kunne man spørre toppledelsen om hva de gjorde for å møte klimautfordringene. Da fikk man ofte svar av typen «Jo da. Vi er opptatt av klima. Vi har en som jobber med bærekraft her».

− Nå vet vi at om det skal ha noen effekt, så må klima og bærekraft være mye mer integrert i hele selskapet og i de viktige funksjonene. I finans- og økonomiavdelingen, i HR og i innkjøp. Det er først da endringer virkelig kan skje.

Men i tillegg til å engasjere kjernefunksjonene i virksomhetene, må dette engasjementet nå helt til topps. Til toppledelsen og til styret. Det er viktig.

− Det handler om konkurransekraft, om å posisjonere virksomheten for fremtiden og om å tiltrekke seg de beste hodene. Rett og slett om å utnytte de grønne mulighetene. Og slike ambisjoner må ledes fra toppen, understreker Bjørn Haugland.

Og at disse ambisjonene er på plass i Skift, er tydelig når man ser på medlemslistene og hvem som representerer de ulike virksomhetene i Skift-fellesskapet. Her er det topplederne selv som stiller på møtene, som står som avsender av notater og som er registrert som kontaktpersoner. Det være seg Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft, Runar Hollevik i Norgesgruppen, Harald Nikolaisen i Statsbygg eller Tone Wille i Posten.

− Dessuten ser vi at ulike stakeholders, som ansatte, kunder, leverandører og opinionen er opptatt av bedriftenes evne til å jobbe med bærekraft. Ikke minst er dette blitt stadig viktigere også for investorene, sier Haugland.

− Det forventes i dag at næringslivsaktørene tar klimautfordringene på alvor.