­ 4 barrierer som bremser folk i å snakke meningen med jobben

­LEST OM LEDELSE. Det er studier som viser at det å føle at jobben har en mening og hensikt kan løfte både engasjement, produktivitet og innovasjon.

Pandemien ble imidlertid en «pause» fra hverdagen, der mange begynte å tenke over hva som betyr noe i tilværelsen. Herunder hva som gir mening i arbeidslivet.

Arbeidsgivere som ikke kan tilby et meningsfullt arbeid risikerer både at motivasjonen faller hos medarbeiderne eller at gode folk slutter.

Dette skriver professor Marjolein Lips-Wiersma (Auckland University of Technology), professor Catherine Bailey (King’s College London.), Adrian Madden (som underviser ved University of Huddersfield) og Lani Morris (gründer en frivillig organisasjon som jobber med tematikken mening på jobben) et innlegg hos MIT Sloan Management Review

Det kan dermed være fristende for ledere til å forsterke den interne kommunikasjonen rundt virksomhetens mening og hensikt.

Men jo mer arbeidsgivere forsøker å fortelle medarbeidere hvordan de kan finne mening i jobben, jo mindre sannsynlig er det de ansatte faktisk finner den, mener de fire skribentene.

Mening med jobben er ikke noe du pålegger folk.

Men i denne «grasrot-prosessen» bør imidlertid folk snakke sammen, er moralen. Samtaler bidrar til forståelse.

Artikkelforfatterne har imidlertid gjennom egne studier og konsulentarbeid funnet det de omtaler fire barrierer som kan gjøre den typen samtaler vanskelige.

Her er en kortversjon, fritt oversatt:

• Medarbeidere blir usikre hvis de skal snakke meningen med jobben
  Når de fire skribentene ber folk fortelle hva «et meningsfullt arbeid» betyr for dem, blir de møtt med usikkerhet, og de får respons som at spørsmålet er rart eller at folk ikke vet. «Mening» er et stort emne, og ikke det folk vanligvis snakker om, så dermed er det mange som ikke har et språk for det. Skribentenes råd til ledere er å la medarbeiderne finne sine egne ord når de snakker om hva som gir mening – istedenfor å påtvinge folk typiske ord fra business- eller konsulentspråk.
• Folk har ikke noen klar formening om hva «mening» er
  I sine egne studier har artikkelforfatterne funnet fire nøkkelkilder til mening på jobben: å bety noe for andre, å realisere sitt eget potensial, fellesskap med andre og personlig integritet (herunder blant annet det å kunne være seg selv på jobben og å kunne utvikle seg som menneske). Men når i snakker med folk i bedrifter så finner de at de kanskje bare snakker om ett moment, og de velger også ut hva de vil dele; ut fra hva de tror det er lurt å fortelle. For å få en god samtale, er rådet derfor å gå bredt ut – og å pense samtalen inn på flere mulige kilder til mening.
• Ledere ser ikke at meningsløshet kan ligge bak klaging
  Hvis man ikke føler at jobben har mening, kan man føle på tomhet og det kan gå utover humøret. Meningsløsheten kan imidlertid komme til uttrykk som klaging på ledelse, mens lederne selv kanskje ikke ser at det er dette som skjer. Her er skribentenes råd til ledere å lytte ordentlig slik at de får tak i hva folk faktisk erfarer på jobb. For å få til det, må ledere faktisk bruke tid sammen med medarbeidere og kollegaer, minner skribentene om. Vær nysgjerrig på hvorfor ting ikke fungerer på jobb for medarbeidere. Når folk føler seg sett og hørt, er det lettere å oversette en «klage» til et spørsmål om mening.
• Mening behandles som et spørsmål om ledelse
  Ledere bruker ofte tid og ressurser på å diskutere mening og hensikt, men de fleste medarbeidere sjelden får samme muligheten, mener artikkelforfatterne. «Meningen» har dermed en tendens til å bli definert fra toppen, men dette er ifølge artikkelforfatterne ikke veien å gå. Det er sjelden medarbeidere nevner ledere når de snakker om meningsfullt arbeid. De snakker oftere om hindringer de mener ledere setter i veien for dem. Medarbeidere flest liker for øvrig ikke å bli fortalt hva de skal finne meningsfullt. Skribentenes råd er at alle skal delta i denne typen samtaler som likeverdige. Samtalene bør videre springe ut av en solid relasjon mellom ledere og medarbeidere, istedenfor hva ledere mener de «vet».