Arbeidstilsynet: – Ledere har et ansvar for å forebygge og følge opp stress

Ordet «stress» brukes mye i og om arbeidslivet, men hvis du søker på «stress» i Arbeidsmiljøloven, får du ingen treff. «Stress» er heller ikke en diagnose i sykefraværsstatistikken.

– «Stress» er et komplekst, sammensatt og utydelig begrep i arbeidsmiljøsammenheng, sier Gunn Robstad Andersen, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Hun viser til at vi snakker om «mye stress på jobben», som er noe utenfor oss selv, men at vi også sier «jeg er så stressa», og da snakker vi om en opplevelse vi har; en reaksjon. Og det er heller ikke sikkert at en hektisk, stressende arbeidsdag påvirker oss negativt. Det å være utsatt for stress over lang tid, derimot, kan føre til en rekke alvorlige helseproblemer.

Skal vurdere risiko

Men selv om ordet stress ikke brukes direkte i arbeidsmiljøregelverket, så har lederne et ansvar for å forebygge og følge opp arbeidsrelatert stress.

Andersen minner om at et av Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

– Arbeidsgiver har ansvar for å organisere og planlegge arbeidet, og å legge til rette slik at arbeidet ikke fører til helseskadelig stress. Loven krever at arbeidsgiver kartlegger, risikovurderer og iverksetter tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier hun.

– Det gjelder også for de forhold som fører til arbeidsrelatert stress. Faktorer i arbeidsmiljøet som kan øke risikoen for stress er at det er for mye å gjøre, for knappe tidsfrister eller om man får oppgaver man ikke har kompetanse til. Det er også mange andre forhold som kan knyttes til stress.

Pålegg og mulige reaksjoner

Arbeidstilsynet kontrollerer ikke «stress» som sådan i tilsyn, men følger opp andre forhold som kan knyttes til stress; som forebygging av arbeidsrelaterte psykiske plager og arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Men det er som nevnt et krav at arbeidsgiver skal kartlegge, risikovurdere og iverksatte tiltak for å forebygge helseplager. Ved mangler, kan arbeidsgivere få pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist.

Hvis fristen overholdes, lukkes saken.

Hvis ikke, kan tilsynet ta strengere reaksjoner i bruk; som å vedta tvangsmulkt.

Stabile tall

Andersen oppfordrer ledere til å kartlegge mulige kilder til stress i arbeidet, risikovurdere disse og iverksette nødvendige forebyggende tiltak, og legger til at de ansatte skal være med på dette.

– Dette er grunnelementene i forebygging, sier hun.

– Er det grunn til å tro at der er blitt mer stress og press i arbeidslivet de siste årene?

– Internasjonale kilder på arbeidsmiljøområdet peker på at stress er et utstrakt problem.

– I Norge ser vi at tallene for opplevd ubalanse mellom høye krav på jobben samtidig som man har lav jobbkontroll, som ofte refereres til som stress, har vært veldig stabile fra 2009 til 2019. Det viser tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse.