Ledelse

– Bygg og anlegg har aldri vært mer attraktivt for nyutdannede

15 år etter at han begynte som ung formann i AF Gruppen, ble odelsgutten Amund Tøftum toppsjef for en av Norges største entreprenørfirmaer.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er en bransje som aldri har hatt større tilfang av talenter – enten med et skarpt hode eller med flittige hender, sier han til Dagens Perspektiv.

Uken før fellesferien er administrerende direktør i AF Gruppen, Amund Tøftum i full gang med å ferdigstille det som må gjøres fra hovedkontoret på Helsfyr, med utsikt over Vålerenga-stadion Intility arena, før han tar seg sommerferie.

Flere næringer skriker nå etter arbeidskraft, men i AF Gruppen, har ikke bemanning vært et stort problem totalt sett.

– Vi har aldri vært mer attraktive for nyutdannede. Vi ser at hele bransjen tiltrekker seg kompetent arbeidskraft. Det er rekordmange som utdanner seg til å bli maskinførere eller går anleggslinje fra videregående, noe som er svært positivt for fagmiljøet.

Yrkesfagene har mye høyere søkermasse enn de klarer å utdanne, noe som gjør at det er høy kvalitet på de som blir utdannet, forklarer Tøftum.

På siste Universum-måling, som måler hvilke bedrifter ingeniørstudenter finner mest attraktive, telte AF-sjefen at bygg- og anleggsbransjen utgjorde 8 av topp 20 bedrifter til studenter.

– Jeg så ingen andre bransjer med så mange bedrifter på topp 20-lista. Rykter og fordommer om bransjen som har gått for 10 til 20 år tilbake i tid, mener jeg nå er tilbakelagt. Vi er en bransje som aldri har hatt større tilfang av talenter – enten med et skarpt hode eller med flittige hender. Vi står veldig støtt.

Feil medisin

Tøftum tror ungdommen har skjønt at bygg og anlegg er en bransje som er med å bygge for framtiden.

– Hvis ungdommer vil være med på å påvirke viktige, store samfunnsoppgaver, er det i denne bransjen de har størst påvirkning. Her kan de bidra til å få ned klimautslippene.

Vi ser at satsingen som har blitt gjort på offentlige bygg, skikkelig god infrastruktur, utbygging av gode veier og fornybar-satsingen, viser at det er kjempespennende, samfunnsviktige prosjekter vi driver med. Det ønsker unge, flinke folk å ta del i. Det er en rivende utvikling på innovasjonsfronten i bransjen.

Regjeringen har foreslått flere endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også hatt et forslag på høring om forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

– Hvordan påvirker den foreslåtte forskriftsendringen om innleieforbud deres bransje?

– Vi kjenner oss ikke igjen i de tallene vi hører om når det gjelder innleie. På våre byggeplasser utgjør innleie ca. 10 prosent i Oslo-regionen. Jeg synes det er symptomatisk at de store, offentlige byggherreorganisasjonene har en svært høy andel innleide. De trenger det fordi det er prosjektbasert og de trenger den fleksibiliteten innleie gir. Det trenger vi på leverandørsiden også.

Han forklarer at bransjen har behov for fleksibilitet i en prosjektbasert sektor. Selv om Tøftum støtter hensikten med å få flere faste stillinger og ta i bruk lokal arbeidskraft med dyktige folk, mener han at dette forslaget preges for mye av politisk ideologi og er for langt unna realiteten.

– Vi mener at forslaget knyttet til innleie er feil medisin.

Ansvar fra dag én

Amund Tøftum fikk øynene opp for AF Gruppen under karrieredagene ved NTNU i 2005 da han ble uteksaminert. Han var nettopp ferdig med en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse, en studielinje som tradisjonelt sett ikke har søkt seg mye til bygg- og anleggsbransjen.

– Jeg ble fascinert av de som stod på standen. Det lyste mye energi ut av dem. Jeg følte meg hjemme fra dag en.

Tøftum startet ute på anlegg som ingeniør, men ble formann for grunnarbeid ganske raskt. Deretter steg han raskt i gradene som driftsleder for fundamentering og betong.

I 2008 ble han forretningsutvikler for konsernledelsen i 2008, før han ble prosjektdirektør for offshore-divisjonen.

– Da den forrige konsernsjefen fikk jobben, løftet han meg den lange veien opp i konsernledelsen og der har jeg sittet siden 2016. Da fikk jeg høre at jeg var «rookien» i konsernledelsen, med rette.

I AF fostrer man desentralisert beslutningsmyndighet. Selskapet ønsker at beslutningene skal være så langt ute i organisasjonen som mulig og så nærme der mulighetene og utfordringene oppstår.

– I AF får man ansvar i det man kommer inn i selskapet. Jeg har følt at jeg har vært med og ledet det arbeidet jeg har vært en del av siden jeg startet som ung formann. Det handler om teamwork og spille hverandre gode. Det har jeg følt hele veien. Ute i prosjektene er det høgt tempo fordi det er stor produksjon hele tiden.

Han synes det er veldig inspirerende å se det man bygger hver dag.

– I konsernledelsen må man å ha blikket litt lenger fram. Det er et annet beslutningsgrunnlag som ligger til grunn og en annen kompleksitet.

Foto – Vi har satt en strategi mot 2024 om at vi skal være Nordens mest lønnsomme entreprenør, og vi skal doble bunnlinjen fra 2020. Det er superambisiøst, sier Amund Tøftum. Foto: Camilla Skjær Brugrand

Amund Tøftum

Jobb: Administrerende direktør i AF Gruppen

Alder: 43

Antall ansatte: 6.000

Familie: Kone og tre barn

Hobby: Glad i idrett og delaktig i barnas idrettshverdag – fotball, svømming

Utdanning: Befalsskoleutdanning i marinen og mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

Bosted: Snarøya

Karriere: Oppvokst på gård, skipssjef i marinen og hatt mange ulike roller i AF Gruppen.

Hardt å få tak i råvarer

Gudbrandsdølen begynte som konsernsjef noen måneder etter pandemien hadde gjort sitt inntog i Norge, sommeren 2020. Da alt stengte ned, var det en stor fordel for han å ha vært i AF Gruppen i 15 år og at han kjente så pass mange i selskapet.

– Det å styre i usikre tider er kanskje ikke det man ønsker seg som ny toppsjef.

Jeg var godt kjent med selskapet, det var en stor styrke for meg. Det var positivt at digitaliseringen skjøt enda større fart ute på byggeplassene og gjennom hele næringen. Innovasjonstakten økte hurtig. Det er en kjempestyrke som vi har med den dag i dag.

Han er imponert over hvordan de ansatte leverte under denne perioden. AF var tidlig ute og satte i gang beredskap samme dagen landet stengte ned, 12. mars.

– Risikostyring er en av hjørnesteinene i bedriften som vi skal styre etter. Vi skal brenne og leve for risikostyring. Vi var tidlig ute med å ta fornuftige tiltak i pandemien og jeg opplevde at vi klarte å komme oss godt gjennom den perioden.

Av AFs rundt 3.000 aktive prosjekter, var det kun en håndfull av dem som stengte ned i en kortere periode. Det er allikevel åpenbart at korona har påvirket bransjen i ettertid.

– I etterkant av pandemien har vi sett bemanningsproblemer, råvaremangel og leveranseutfordringer globalt sett. Prisveksten har fortsatt å eskalere. Kina har kjørt en nullsmittestrategi som har påvirket leveranser.

For mange bransjer har råvareprisene det siste året gått kraftig opp. Tøftum ser også at det har vært forsinkelser i leveransen på enkelte varer.

– Det er mekanismer i standardkontraktene våre som gjør at vi på enkelte prosjekter er ganske beskyttet og på andre prosjekter har vi større risiko. Risikoen er ganske spredt på alle våre prosjekter.

– Vi skulle absolutt vært uten denne situasjonen. De økte prisene er krevende for kundene og underleverandørene våre. Råvaretilgangen har aldri vært så i ulage i løpet av yrkeskarrieren min.

Odelsgutt

Maskiner, traktorer og små byggeprosjekter var Tøftum godt vandt med fra tidlig alder. Han vokste opp på familiegården i Gudbrandsdalen som var drevet av hele familien, med besteforeldre og foreldre i spissen. På den andre siden av familien drev mormoren og onkel også en gård.

– På sett og vis kjenner jeg meg veldig igjen i omgivelsene som bygg- og anleggsbransjen består av. Samtidig var det ikke klart for meg at jeg skulle ha yrkeskarrieren min i entreprenørbransjen før jeg møtte AF.

Som eldst av sine tre søsken, hadde Tøftum odelsrett på den ene gården, men nå har lillesøsteren tatt over gården sammen med mannen sin. Nå er familiegården «i gode hender», ifølge AF-sjefen.

Selv er Tøftum godt etablert på Snarøya i Bærum kommune sammen med kone fra Karmøy som han møtte i studietiden. Sammen har de tre barn – den eldste datteren og et tvillingpar.

– Kona mi er veldig dyktig, og har bygget en solid karriere. Vennekretsen vår er her i Oslo. Vi trives godt med å bo her med våre tre barn.

– Hvordan var tiden da dere hadde tre barn på under tre år?

– Det var en veldig fin tid, samtidig som jeg kom inn i konsernledelsen i AF. Det er ikke den tiden i livet mitt jeg har hatt mest overskudd. Det er ikke mange år man kan gå i det tempoet. Å ha tre bleiebarn er krevende, uansett hvilken jobb man har. Samtidig var jobben og de rundt meg var veldig forståelsesfulle og la til rette for at jeg skulle lykkes på begge fronter.

To ledere på hver gård

Tøftum var oppvokst med å se livet på to gårder da moren hans kom fra en annen gard i bygda.

– Jeg har sett to ulike bedriftskulturer, både på gården jeg vokste opp på med bestemor og på mormors gård. Det var to sterke ledere på hver sin gård. Jeg har fått god innsikt i hva det vil si å drive en familievirksomhet og lært meg at man alltid må være med på å jobbe i livet.

Det er et stort ansvar å drive gård. En av lærdommene Tøftum har tatt med seg er at selv om man jobber hardt, trenger det ikke gå bra for det om.

– Man må ha vilje til lønnsom vekst og ville noe mer for at det skal bli veldig bra. Fra tidlig alder har jeg lært at hele årsoverskudd kan bli borte av en liten feil. Pengene kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Etter videregående gikk Tøftum befalsskole i marinen. I slekten hans har det vært gjevt å ta befalsskoleutdanning.

– På den måten var jeg motivert av familien til å søke utdanning i militæret før jeg søkte meg til NTNU.

Selvlært programvare

Sikkerhet står øverst på agendaen i AF og selskapet har en egen grunnskole knyttet til HMS og sikkerhetsarbeidet sitt. Toppsjefen forklarer at det digitale bare er hjelpemidler for å få ut grunnskolebudskapet deres.

– Vi har flere egne programmerere på huset som kun jobber med å nyttiggjøre roboter i produksjonen og programvare som effektiviserer driften. Det egenutviklede sikkerhetsprogrammet vårt, Clara, har vi begynt å selge ut i markedet. Det er fint å se at organisasjonen jobber fremoverlent med hvordan vi kan ta i bruk ny kompetanse og nye fagfelt.

I fjor hadde AF flere studenter på et sommerprosjekt som utnyttet kunstig intelligens i programvareløsninger som skal hjelpe tunellarbeiderne med å jobbe på en mer sikrere og tryggere måte.

– Vi ser at søknadsmassen til bygg- og anlegg har blitt bredere. Vi har folk som har studert matematikk, teknologi og andre ulike retninger. Vår største utfordring er lik i dag som den var før korona; å rekruttere og utvikle de skarpeste hodene.

Han tror unge i dag ønsker å være med på å løse de store samfunnsutfordringene og at ikke alt handler om lønn.

– Unge ønsker å jobbe sammen med andre dyktige folk, og flinke folk tiltrekker seg andre flinke folk. Vi må fylle på med spennende oppgaver og prosjekter. Det å jobbe i team og sammen med folk som respekterer deg, få mulighet til å utvikle seg selv, teamet og selskapet, er viktig.

Framtidsrettet

Et av de største prosjektene AF har sikret seg kontrakt på er å være med på å lage ny rentvannsforsyning til Oslo. Det er et enormt prosjekt til nesten 9 milliarder kroner.

– Da er det teknologi som vi ikke besitter som blir brukt. Vi måtte til Italia for å finne den kompetansen. Sammen klarer vi å finne nye måter å gjøre det på som gjør at vi skal klare å levere rentvannsforsyning til Oslo om noen år. Hvis ikke det er samfunnsnyttig og spenstig, så vet ikke jeg.

Prosjektet innebærer mange harde klima- og miljøkrav og AF skal ta i bruk utstyr som kanskje ikke finnes i dag og som de må klare å levere.

– Det viser hvilke behov vi har for kompetanse, for å tenke nytt, og hvilke steg vi tar for alltid å ligge i front. Vi er veldig stolte av å være en del av dette prosjektet og gleder oss skikkelig til å komme i gang.

Færre konflikter

– Hvordan håndterer du konflikter?

– Konflikter er situasjonsbestemte. Det er sjeldent i en dyp, langvarig konflikt at motparten ikke har et snev av poeng. Jeg tror det finnes mange gode retningslinjer i kjerneverdiene våre for å håndtere konflikter; du må være til å stole på, du må være til stede og sette deg inn i situasjonen.

Bygg- og anleggsbransjen er kjent for å ha en del konflikter, men AF-direktøren forklarer at han synes det er gledelig å se at konfliktnivået i bransjen er blitt betydelig redusert de siste årene.

– Jeg tror det har med kontraktsmodeller, modenhet i bransjen, kompetanse og stadig bedre verktøy som gir bedre produkter. Da får man mer fornøyde folk. Jeg ser en bransje som beveger seg i klart positiv retning når det gjelder å redusere konflikter.

Tøftum forklarer at AF Gruppen er et kollektiv hvor de setter laget først. Selv er han veldig fornøyd med å se utviklingen til selskapet og hvordan de som kollektiv har vokst fra den ene milepælen etter den andre, og at de har gjort det på en sikker måte.

– Nå er målet vårt at alle skal komme seg trygt hjem. Det har vi ikke nådd enda, men allikevel var det kun 22 hendelser av mindre og større grad blant 16.000 personer som var innom prosjektene våre hver dag, som gjorde at folk ikke kunne komme på jobb dagen etterpå. Det er en stor prestasjon.

Det er så vidt han bekjent ingen andre i deres bransje som er i nærheten av.

– Det er jeg stolt over, samtidig er målet null.

Han er også veldig stolt over at AF har klart en stor vekstreise med en lønnsomhet som er høyere enn snittet i bransjen.

– Det som gleder meg mest, er å reise rundt på anleggene og se så mange dyktige folk jobb med kule og spenstige prosjekter og hvordan menneskene og prosjektene utvikles.

Vanskelige avgjørelser

Samtidig som at Tøftum mener det er et privilegium å være leder, er man som toppsjef noen ganger nødt til å ta beslutninger uten at man har fullstendig informasjon, i en tid hvor det er vanskelig å spå fremtiden.

– Det mest utfordrende med å være leder er å skulle ta beslutninger som har stor effekt på et eller flere mennesker.

I selskapet kjører de lederkursene selv i AF Akademiet. Tøftum ønsker at lederne skal løfte blikket og huske å se hele mennesker.

– Alle i konsernledelsen er flinkere enn meg på hvert sine områder. Det er en forutsetning for å være i teamet mitt. Vi i AF har stor tro på at vi får utnyttet meningsmangfoldet og undersøkelser viser at den kollektive intelligensen øker i grupper på 6 til 8 personer på denne måten.

Få flere kvinner inn i bransjen

Per i dag sitter det en kvinne blant de syv konsernlederne. Tøftum forklarer at de absolutt ønsker å øke antallet kvinner i toppledelsen, men at det må komme av prestasjon.

– I AF er det prestasjon og ikke kjønn som bestemmer hvor i organisasjonen du befinner deg.

AF Gruppen har tidligere gått tydelig ut og sagt at de ønsker å øke kjønnsmangfoldet i bransjen. Kjerneverdiene deres handler om at de skal være til å stole på og Tøftum føler at gode holdninger rundt mangfold er en del av kjerneverdiene deres.

– Det er åpenbart at folk skal oppføre seg bra ute på byggeplassene våre. Der har hele bransjen noe å ta tak i. Vi er fortsatt ikke i mål, men er veldig fornøyde med at vi har klart å snu ord til handling og at vi gjennom å jobbe mye med analyse i eget hus, har klart å øke rekrutteringen.

Han gleder seg over å se at det er lik trivsel blant kvinner i AF, som blant menn. Det viser tilfredshetsanalysene deres.

– Analysene våre viser at vi klarer å opprettholde like muligheter for lønn og forfremmelser for både kvinner og menn som kommer inn i selskapet. Vi har åpenbart fremdeles en lang vei å gå, men det hjelper å sette mål og en tydelig retning.

Totalt sett ligger kvinneandelen på 10 prosent i AF. På fagarbeidernivå, som utgjør rundt 50 prosent av selskapet, er andelen 2 prosent kvinner og over 17 til 18 prosent blant ingeniører og funksjonærer.

– Kvinner står for omtrent 30 prosent av våre nyansatte. Det er også gjennomsnittet for hvor mange kvinner som utdannes innenfor de fagfeltene vi ser etter. I først omgang er målet vårt å rekruttere lik prosentandel som utdannes innen disse fagfeltene.

– Ønsker du å være i AF, må du prestere. Det er prestasjon som definerer utvikling, karriereløp og veien videre selskapet. Ikke bakgrunnen din. Jeg har stor tro på å sette en tydelig retning og vi er tydelige på hva vi vil og at det handler om verdiskaping.

Motiveres av ansatte

Tøftum er tydelig på at han ikke kunne tenkt seg en bedre jobb enn den han har. AF har 6.000 ansatte som han forteller er utrolig dyktige og som står på.

– Det er de ansatte som driver selskapet videre gjennom hvordan de tenker rundt ydmykhet og at de stadig klarer å ta nye steg for seg selv og de rundt seg. De har evnen til å forstå og håndtere risiko. Ikke minst blir jeg motivert av måten de hele tiden prøver å forbedre seg på, være innovative og tenke nytt.

AF lever av og for prosjektene sine – og det er ute i prosjektene virkeligheten er.

– Jeg tror det kollektive motiverer ansatte i selskapet. Det er teamene som presterer i AF. Du får være med på å påvirke fra start i dette selskapet. Beslutningene oppfordres til å ta der du er, ikke langt borte.

Tøftum forklarer at han ikke alltid har hatt lederambisjoner, men at han alltid har tatt ansvar i skole og utdanningssammenheng og tatt ledelsen for små og store ting.

– Etter tiden min i marinen ble jeg glad i å gjøre praktiske ting sammen med folk. Det har vært latent.

– Hvilke ambisjoner har du for AF Gruppen fremover?

– Vi har satt en strategi mot 2024 om at vi skal være Nordens mest lønnsomme entreprenør, og vi skal doble bunnlinjen fra 2020. Det er superambisiøst. For å komme dit, handler det om folkene våre, kundene og leverandørene og å styrke samarbeidspartnerne våre.

– Vi må tenke klima og miljø, være dyktige til å tilføre kompetanse og finne lønnsomme forretningsområder. AF må være de mest nysgjerrige og fremoverlente i bransjen. Da tror jeg vi vil lykkes med å nå målene våre.

Hovedtyngden til selskapet er norsk, og de er på full fart frem i Sverige. I 2016 omsatte AF årlig for 500 millioner kroner i Sverige, nå bikker de en omsetning på 7 milliarder i vårt naboland.

­

Powered by Labrador CMS