– Det norske arbeidsmarkedet skriker etter kvalifisert arbeidskraft

Aldri før har det vært flere jobber utlyst enn i fjor. Nesten en halv million stillinger ble ledige i fjor, ifølge Nav.

Det samme melder Finn.no om: I 2021 økte antall ledige stillinger med 60 prosent, sammelignet med 2020. Og det mer enn kompenserte for koronaåret 2020, for antallet ledige stillinger på Finn.no i fjor var også 20 prosent flere enn i postkorona-året 2019.

Arbeidsmarkedet koker og AS Norge skriker etter mer arbeidskraft. Problemet i dag er at virksomhetene ikke får tak i nok folk. Nav-direktør Hans Christian Holte forteller at flere bedrifter sliter med å finne personer med rett kompetanse. I alt 484.000 stillinger ble utlyst vi Nav i 2021, det er hele 30 prosent mer enn i normalåret 2019.

– Det er veldig høy etterspørsel etter arbeidskraft nå. Det er mange bedrifter som melder om problemer med å få tak i personer med rett kompetanse, sier Holte til NTB.

Ubalanse og etterdønninger

– Arbeidslivet vil være i mer ubalanse enn det vi kunne forestilt oss etter pandemien er over, sier kommersiell direktør i bemanningsbyrået Adecco, Bjørn Wiik. Han tror det norske arbeidslivet er i ferd med å se store etterdønninger av pandemien nå.

Mange bransjer skriker etter bemanning. Det er rekordmange ledige stillinger og selv innen bransjer for ufaglærte sliter man med å rekruttere nok kandidater.

Spesielt Innenfor helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomheter er det høy mangel på arbeidskraft. Disse står til sammen for omtrent 50 prosent av det totale behovet i arbeidsmarkedet hos Adecco.

– Antall arbeidsledige har sunket i takt med tidligere åpninger, men det ser nå ut til at ledige er usikre på mange bransjer, samt at mange har benyttet pandemien til å bytte jobb og i mange tilfeller også bransjer, sier Wiik.

Mindre attraktivt å jobbe i Norge

Wiik tror behovet for faglært arbeidskraft vil forventes å øke i mange år fremover. Etter koronapandemien er over, tror han arbeidslivet vil være i mer ubalanse enn vi kunne tenke oss tidligere.

Han legger til at det er et enda større behov for faglært arbeidskraft, noe som rammer servicenæringene.

Selv om det er liten tvil om at pandemien har hatt en stor innvirkning på arbeidsmarkedet i Norge, er det flere faktorer som spiller inn enn reisestopp og testing.

– Stengte grenser har vært en utfordring. Økt levestandard og økte lønninger i tidligere Øst-Europa har gjort det mindre attraktivt å jobbe i Norge. Spesielt bransjer som ble hardt rammet og måtte si opp eller permittere ansatte, sliter nå med å få tak i kvalifiserte folk når samfunnet åpner opp igjen.

– Det er veldig vanskelig og i noen tilfeller helt umulig å få tak i kandidater. Det mangler også arbeidskraft innen bygg og anlegg, helse, pleie og omsorg. Videre sliter bedrifter med å finne kvalifiserte industriarbeidere, samt ingeniører og ikt-medarbeidere, sier han.

Arbeidsgivere kan ikke være kresne

Arbeidsmarkedet i kjølvannet av covid-19 kan, ifølge Wiik, også være positivt for mange som tidligere slet med å komme seg inn på jobbmarkedet.

– Selv om det nå er større muligheter for å få jobb i flere bransjer, er det viktig å nevne at man trenger relevant kompetanse. Når det er sagt mener jeg at arbeidsgivere også må begynne å tenke at de ikke alltid får tak i de øverst på ønskelista.

Han mener arbeidsgivere må ta en litt større risiko ved ansettelser og se etter andre med en annen type kompetanse som kan brukes.

– Kanskje må man satse på folk med mindre erfaring, «hull» i CV-en eller funksjonsnedsettelser. Sånn sett er det på mange måter bra for det norske arbeidsmarkedet at det er litt stramt, og at man ikke bare kan plukke fritt. Det gir en større sjanse for dem som tidligere har slitt med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.