­EU pålegger styrer i Europa å ha 40 prosent kvinneandel

– Jeg må innrømme at jeg er super-opprømt av nyheten om at Rådet for Den europeiske union endelig har vedtatt direktivet som pålegger styrene i Europa minimum 40 prosent av det underrepresenterte kjønn.

– Etter å ha fulgt og deltatt i debatten både i Norge og Europa i snart to ti-år, er dette store nyheter. Og alt startet i Norge. Det er nesten som jeg spretter sjampagnen, sier en henrykt Turid Solvang, grunnlegger av FutureBoards.

Hun har jobbet med å eksportere det norske kvoteringssystemet til utlandet i nesten ti år.

Mandag 7. juni 2022 oppnådde Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet en politisk avtale om en ny EU-lov som fremmer en mer balansert kjønnsrepresentasjon i styrene i børsnoterte selskaper.

Innen 2026 bør børsnoterte selskaper ha som mål å ha minst 40 prosent av styremedlemmene av det underrepresenterte kjønn.

Det var takket være Europakommisjonens president Ursula von der Leyen at forslaget fra 2012 ble dratt opp fra skuffen igjen og stemt over på nytt igjen Rådet for Den europeiske union.

– Hun står frem som en fanebærer for kvoteringssaken, sier Solvang.

I et innlegg på Twitter skriver von der Leyen:

«Endelig er det enighet om EU-kommisjonens forslag om #KvinnerIStyrer! Tusen takk til alle som har jobbet med dette nøkkeldokumentet de siste 12 årene. Dette er en fantastisk dag for kvinner i Europa. Det er også en fantastisk dag for selskaper. Mer mangfold betyr mer vekst og mer innovasjon».

Selskaper blir oppløst

I internasjonal sammenheng er det kun Norge, Frankrike og Island som har klart å nå sine nasjonale kvoteringsmål om kvinnerepresentasjon i styrer.

I Norge har man strenge sanksjoner om at selskaper oppløses dersom de ikke oppnår en kvinneandel på 40 prosent i styrene.

De fleste reglene for offentlig eide foretak trådte i kraft 1. januar 2004 i Norge, mens reglene for private allmennaksjeselskaper trådte i kraft 1. januar 2006.

– Det er mange europeiske land som allerede har innført ulike former for kvotering. De andre landene som har kvoteringssystemer for styrer, har mykere sanksjoner dersom kravet ikke oppfylles.

Frankrike innførte kvoteringslov i 2011, der selskaper som har mer enn 500 ansatte, eller har en årlig inntjening på mer enn 50 millioner euro skal ha en kvinneandel på 40 prosent i styrer.

– Frankrike ligger i gjennomsnitt høyere enn i Norge. De bikker over 40 prosent kvinneandel i styrer, mens Norge ligger og stanger på 40 prosent.

Myk formulering

Solvang tror det nye EU-direktivet vil få mest betydning for er de landene som har lav kvinnerepresentasjon i styrer. Hun understreker at det er store forskjeller blant landene i Europa.

– I land som Hellas, som ligger langt bak, vil direktivet få stor betydning.

I loven står det at selskaper skal sikte mot 40 prosent kvinneandel i styrer. Det mener Solvang er en veldig myk formulering. Hvis man ikke oppnår dette målet, skal selskaper ha en plan for hvordan de skal øke kvinneandelen og ha mer strukturerte og rigide nominasjonsprosesser for styrene.

– EU-direktivet er langt fra så tøff som den norske kvoterinsgloven. Selskapene får også bedre tid på seg til å oppnå målsetningen, til 2026. Selskapene har god tid til å omrokere seg.

Det viktigste med denne beslutningen mener Solvang er signaleffekten. Både til selskaper til Europa, men også til resten verden.

– Jeg har reist rundt i verden og snakket om kvoteringsloven i snart ti år. Det har vært stor undring over hvorfor Norge innførte kvoteringsloven for styrer.

– Kvoteringsdebatten har ofte vært preget av mer følelser enn fakta. Mange har hisset seg veldig mye opp over forslaget. Det har vært argumentert med at kvinner blir et B-styremedlem under en slik lovregulering. I Norge har vi sett at dette absolutt ikke er tilfelle.

Lang prosess

Det har vært en lang prosess med å få direktivet godkjent i EU.

– Det gøyeste er at det startet i Norge. Vi har eksportert kvoteringsloven til resten av Europa og ellers i verden.

Kvoteringsforslaget ble foreslått for første gang i EU-systemet i 2012. Da var Solvang styremedlem i ecoDa - den europeiske sammenslutningen av styremedlemsorganisasjoner.

– Vi svarte på en høringsuttalelse til EU-kommisjonen den gang og jeg var ganske alene i styret om at dette var en god ide.

Forslaget ble akseptert av EU-parlamentet den gang, men ble stoppet i Rådet for Den europeiske union da Storbritannia og Tyskland blokkere forslaget.

Likevel valgte Tyskland å innføre kvoteringsloven i 2015. Våren 2022 besluttet de å støtte EU-forslaget.

Må ikke følge direktivet

Land som allerede nesten har nådd målet om en kvinneandel i styrer på 40 prosent, eller som har andre, lignende reguleringer på plass, må ikke følge det nye EU-direktivet.

– I landene hvor de har sanksjoner, vil dette direktivet ikke ha så mye å si. Men det er signaleffekten om at dette tror vi på, dette er viktig og vi tror at en høyere kvinneandel i styrerommene gir bedre beslutninger i selskaper, som er viktig.

Nå jobbes det med å få flere kvinnelige styreledere, kvinnelige toppledere, kvinnelige styrekomiteeledere og kvinnelige ledere for styreutvalgene i de landene som har høy kvinneandel i styrer.

– I EU-direktivet står det at de selskapene som har toppledere som er styremedlemmer, skal målsetningen kun være 33 prosent kvinneandel. Dette vil si at EU anerkjenner at det er vanskeligere å kvotere inn kvinner i en ledelsesfunksjoner.

– Hvorfor er det viktig med en kvoteringslov om 40 prosent kvinner i styrer?

– For å utnytte kompetansen som er der ute og få bedre beslutninger i styrer. Det har vært argumentert med at det er vanskelig å finne gode kvinnelige styrekandidater fordi man aller helst burde ha lang erfaring fra samme bransjen og man bør ha toppledererfaring for å kunne sitte i et styre. Nå har vi en helt annet virkelighet for selskapene og styrene. Vi må se på hvilken kompetanse styrene har behov for.

Da Norge innførte kvoteringsloven i 2004 og selskapene skulle fylle styreplassene, måtte de se på nivåene under toppleder og annen type arbeidserfaring.

– Det tror jeg også vil skje i resten av Europa nå. Den andre spinneffekten man fikk i Norge var at det ble mye mer strukturerte prosesser rundt nominasjonen av styremedlemmer. Selv om det allerede er mye bra på plass, ser man at det fremdeles rekrutteres styremedlemmer gjennom nettverk.