Ledelse
Hun er Senterpartiets beste kort i regjering
Emilie Enger Mehl har bred appell, og er Senterpartiets beste kort i regjeringen. En svakhet er at hun bruker mye tid på å forsvare partiets reverseringspolitikk, og ennå ikke har markert hva hun selv står for som justispolitiker.
TV-stjerne, stortingsrepresentant, og historiens yngste justisminister. Om Emilie Enger Mehl kan man trygt bruke begrepet kometkarriere.
Men også Enger Mehl har sine lederutfordringer. Noen av dem er svært konkrete, som pass-krise og domstolsreform. Andre har med hvordan hun selv framstår og om hun evner å stå opp for en ny og egen justispolitikk, eller om hun sittende fast med sitt eget partis hang til reversering og omkamp.
Dagens Perspektiv har ved hjelp av et knippe eksperter analysert justisminister Emilie Enger Mehl egenskaper, og konklusjonen er at vi står overfor et politisk stjerneskudd som kan være gull verdt for Senterpartiet – dersom de lar henne stå for noe annet enn reverseringspolitikk.
Sps beste kort
Emile Enger Mehl er Senterpartiets beste kort i regjeringen så langt. Hun har bred appell og forsvarer sakene hun står i godt. Men hun er en defensiv spiller. Hennes svakhet er at det er vanskelig å få tak i hva hun står for. Snart bør hun vise at hun kan spille offensivt også, og fronte ny politikk.
Slik oppsummerer førsteamanuensis og statsviter Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger Emilie Enger Mehls hvetebrødsdager som justisminister i Regjeringen Støre.
− Mehl er svært god i media, noe som er en utpreget fordel som politiker. At hun er var reality-kjendis før hun ble politiker, har ikke svekket henne hos folk flest, sier Tuastad, som mener at Mehl sitter svært trygt i justisministerstolen, og er en politiker partileder Trygve Slagsvold Vedum både trenger og ønsker å satse på.
− Hvor lenge hun sitter som justisminister handler derfor mer om hva hun selv vil. Det kan også hende at partiledelsen ønsker å bruke henne på nye saksområder, for å bygge det unge stjerneskuddet opp som en kommende ledestjerne i partiet.
«Hennes svakhet er at det er vanskelig å få tak i hva hun står for. Hun er ikke en politiker som preger en sak, en som stiller seg i stormen og fronter noe viktig»
Imponerende god i forsvar
− Slik situasjonen er nå, er det viktig for justisministeren å ikke gjøre tabber. Hun har nok av dårlige saker å forsvare. Men det gjenspeiler at hun har vært i en defensiv rolle på et felt med mange problemer. Derfor er det som defensiv spiller mer enn som målscorer vi foreløpig må bedømme henne, mener Svein Tuastad.
− Hun har for eksempel forsvart reverseringspolitikken med domstolsreformen uten å tape debatten. Det er godt gjort i en sak der man har dårlige kort på hånden og et helt fagfelt mot seg. Hun har heller ikke blitt assosiert personlig med pass-krisen. De har jo samme krise i Sverige også, og kan ikke trylle fram pass der heller, sier Tuastad, og fortsetter:
− Jeg synes det virker som hun kan sakene sine rimelig godt. Det er nok ikke slik at jeg tenker hun har stålkontroll i alle debatter hun er i. /roxen-files/print/images/magic-tab.png "[tab]")
Men hun er god til å lære leksen. Hun makter på en måte å snakke «rundt» om de tingene hun bør snakke rundt om, i stedet for å plumpe ut med ting som får rådgiverne til å rive seg i håret.
− Men på sikt må hun bli mer politisk offensiv.
− Hvilke saker mener du hun har taklet godt?
− Jeg vet ikke om hun har taklet sakene så «godt», for hun har ikke kommet med noe nytt eller løst noe. Jeg vil heller si at hun har «stått i det».
− Hennes svakhet er at det er vanskelig å få tak i hva hun står for. Hun er ikke en politiker som preger en sak, en som stiller seg i stormen og fronter noe viktig. Det er mer typiske «politiker-lekser» hun serverer. Men dem serverer hun godt.
− Dessuten er hun jo bare 28 år, uten særlig tung erfaring fra toppolitikken. Og det å klare å stå såpass stødig som hun gjør, er egentlig godt gjort, ja, faktisk ganske imponerende.
Medievant
− Hvordan framstår Enger Mehl som leder for en hel justissektor, slik du ser det?
− Jeg vil si hun framstår som trygg og lojal. Hun får det til. Men, som vi var inne på, hun har ikke kommet med noe nytt politisk, og for å lede må du vel ha en ide om hvor du skal. Du må tydelig ville noe mer enn de talepunktene noen andre har gitt deg.
− Hva er hennes styrker?
Hun virker trygg, og hun er svært god i medierollen. Det er et veldig godt utgangspunkt. − Jeg mener det hun gjorde i Kompani Lauritsen var knalltøft. Svakheten er kanskje at hun risikerer å bli popstjerne i stedet for politiker. Hun er ikke der nå. Men hun trenger å framstå som tyngre politisk på sikt. Samtidig er hun altså såpass fersk, så jeg tror nok at hun etter hvert som hun høster erfaringer og blir enda tryggere, vil tre tydeligere fram med en egen profil.
− Justisministerrollen har de siste årene vist seg å være noe av en uriaspost, med svært mange utskiftinger. Hva skal til for at Enger Mehl skal bli sittende like lenge som resten av regjeringen?
− Egentlig er Justisdepartementet et vanlig departement som ikke har mer utskifting enn andre, hvis vi ser bort fra de spesielle årene med Frp i regjering, da de skiftet justisministre fortere enn andre skifter skjorter.
− Jeg mener det er veldig lite som taler for at hun skal måtte trekke seg. Da måtte det være en krise eller systemfeil ingen oppdager og som hun må stå til ansvar for som øverste sjef. Men det kan godt være likevel at hun får en annen post. For Senterpartiet bør jo bygge henne opp videre og lære henne andre felt enn justis, sier Svein Tuastad.
− Jeg er ikke i tvil om at Emilie Enger Mehl har «det som trengs» for å bli en folkekjær og populær topp-politiker. Hvis hun selv har lyst.
Ikke en spesielt utsatt post
Justisminister-rollen er tradisjonelt ikke en spesielt «utsatt» statsrådspost, der man risikerer å bli byttet ut for et godt ord. Alle utskiftningene av statsråder i Justisdepartementet under Regjeringen Solberg, er unntaket.
Det viser en oversikt førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger har laget.
Tabellen viser to interessante trekk, ifølge Tuastad. Først: De tyngste ministerpostene er de mest stabile – for her er det de viktigste politikerne som er med – statsminister, finansminister og utenriksminister.
Fiskeri- og kulturminister er to poster som oftere skiftes ut.
− Interessant, og noe overraskende er det at justisministeren egentlig ikke er så veldig «utskiftbar», før 2013, påpeker statsviter Tuastad.
Det spesielle med justisposten, er tiden etter 2013, da Frp nærmest dreiv svingdørpolitikk i departementet, der den ene justisministeren etter den andre knapt var kommet inn før han eller hun blei geleidet ut igjen.
− Det tyder på at justissektoren, i fredelige Norge vel og merke, ikke trenger være spesielt utsatt. I Sverige og mange andre land er det annerledes på grunn av de enorme volds- og gjeng problemene og den feilslåtte innvandrings- og integrasjonspolitikken. Det var jo så vidt justisminister Morgan Johannson i de svenske sosialdemokratene ikke dro med seg regjeringen ut av regjeringskontorene for to uker siden, på grunn av de mange voldshendelsene i Sverige. Ennå er det, i regelen, mye fredeligere her hos oss.
En forklaring på at det ble mange utskiftninger i Justisdepartementet under forrige regjering, kan ifølge Tuastad være at man under Sylvi Listhaugs tid som statsråd også hadde integrasjonspolitikken i porteføljen, som et slags superdepartement, eller noe i nærheten av et innenriksdepartement.
− Heldigvis for Mehl er det ikke slik lenger. Nå har departementet kriminalitet, innvandring (ikke integrasjon) og beredskap. Det er håndterlig, dette er et departement med lange tradisjoner og solid fagkunnskap. Mehl vil kunne bli sittende om hun da ikke som en del av opplæring i karriereutviklingen blir prøvd på andre felt, sier han.
!function(e,i,n,s){var t="InfogramEmbeds",d=e.getElementsByTagName("script")[0];if(window[t]&&window[t].initialized)window[t].process&&window[t].process();else if(!e.getElementById(n)){var o=e.createElement("script");o.async=1,o.id=n,o.src="https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js",d.parentNode.insertBefore(o,d)}}(document,0,"infogram-async");Mange forventet en Ap-er
Emilie Enger Mehl var en uventet utnevnelse for mange «i sektoren». Stalltipset gikk ut på at Arbeiderpartiets fremste justispolitiker på Stortinget, Lene Vågsli, skulle innta Justisdepartementet da Regjeringen Støre var et faktum i oktober 2021.
Men når statsrådskabaler legges, er det mange hensyn som skal tas og behov som må dekkes.
− Justisminister er en post som krever tyngde. For mange var Mehl et ungt og ubeskrevet blad. Men helt novise var hun jo ikke. Hun har blant annet to år i Justiskomiteen på Stortinget i bagasjen. Og er du dyktig nok, er du gammel nok, sier førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Rune Glomseth. Der har han blant annet ansvaret for ledelsesopplæringen.
− Hun kom raskt inn i rollen, mener Glomseth. – Men jeg ser ingen tydelig politisk profil hos henne foreløpig, legger han til.
− Unntaket er når det kommer til reverseringen av domstolsreformen. Her står hun knallhard på Senterparti-linja, til tross for at hun møter mye motstand, da de fleste fagmiljøene mener det er feil. Jeg er enig med fagfolka, men det viser jo at hun har bein i nesa, sier Rune Glomseth.
Av andre saker statsråd Mehl har fått på sitt bord den siste tiden, mener Glomseth at hun kom vel seint på banen i saken om PST-sjefens våpensamling.
− Men da hun først kom på banen, var hun klar og tydelig.
Tydelig var hun også da hun slo ned Politidirektoratets planer om å utarbeide en ny visjon for Politiet.
− Da hang hun bjella på katten så bastant at det kunne høres i hele justissektoren. Her er jeg enig med henne. Politiets rolle er beskrevet tydelig i lovs form, sier Glomseth, og legger til:
− Noen vil kalle dette detaljstyring, og det er jo på grensen til det. Men på den annen side så bidrar den tydelige beskjeden fra statsråd Mehl til å skape en kultur som også vil ha gjenklang i ander deler av offentlig sektor: Du skal ikke bruke tid på konsulenter og «ekstra stæsj».
«Hun kom raskt inn i rollen. Men jeg ser ingen tydelig politisk profil hos henne, foreløpig»
Solid og trygg
I stort mener Rune Glomseth at Emilie Enger Mehl framstår som en dyktig, trygg og solid fagpolitiker. Hun virker analytisk og klok og at hun evner å se helheten. Og hun framstår med troverdighet. Alle gode egenskaper for en politiker.
− Hun er ingen værhane. Men det er også en fare for at hun kan bli for selvsikker og bastant. Og da nærmer man seg fort «firkantet».
Dersom Emilie Enger Mehl skal få ting gjort i Justissektoren, så må hun få til et godt samarbeid med de viktigste miljøene, mener Rune Glomseth.
Slik han ser det, er det mye som tyder på at Mehl allerede har god dialog med Juristforeningen, som organiserer politijurister og offentlig ansatte jurister. Flere av nøkkelpersonene der er i samme generasjon som Mehl, og sannsynligvis har hun møtt mange av dem allerede i studietiden.
− Også Politiets fellesforbund trenger hun å etablere et godt forhold til. De er en svært viktig kriminalpolitisk premissleverandør, påpeker Glomseth.
− Så må hun etablere et godt samarbeid med politidirektøren og Politidirektoratet (POD). Fortsatt er det en viss «spenning» mellom direktoratet og Justisdepartementet, selv om POD nå har eksistert siden 2001, sier Glomseth.
− Men jeg tror at Emilie Enger Mehl har gode forutsetninger til å kunne snakke godt med hele sektoren.
Rune Glomseth tror Emilie Enger Mehl kan bli sittende lenge som Justisminister. Alle utskiftningene som skjedde under forrige regjering, tror han har med at flere av ministrene ikke helt forsto sin egen rolle.
− Da Monica Mæland til slutt inntok departementet, ble det jo «ro», framhever han. – Jeg tror også Mehl har god rolleforståelse, legger han til.
Svakheten ved Emilie Enger Mehl slik Rune Glomseth ser det, er at hun foreløpig ikke har noen tydelig justispolitisk profil.
− De sakene hun fronter framstår som mer partipolitiske enn justispolitiske. Det er en fare for at hun blir for bundet av partipolitikken, der distriktshensyn og andre partipolitiske hensyn trumfer faglige argumenter.
