Ledelse
Magne Lerø: Opposisjonen og medier som tankepoliti mot Emilie Enger Mehl
En utredning om kutt i politibemanningen hadde vært interessant. Emilie Enger Mehl tabbet seg ut med ikke bare å tenke det. Hun ville utrede det uten å ha klarert det - og ble grepet fatt i av dagens tankepoliti.
Hadde det «tankepolitiet» som George Orwell presenterer i sin berømte bok «1984», blitt innført i politikken ville opposisjonen og VG gledet seg. Det ville gitt en enorm økning i saker opposisjonen kunne grepet fatt i og mediene skrevet om. Vi er nesten der.
Journalister kan sin bibel. De har merket seg at Jesus i Bergprekenen sier at «den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» Så tanker er ikke å spøke med.
Hvis politikerne begynner å tenke, er det neste at de utreder, for til slutt å ende opp med å gjennomføre.
Justisminister Emilie Enger Mehl har begynt å tenke på hva som kan skje dersom hun får beskjed om å kutte i bevilgningene til politiet, eller hun vil vite om det er mulig å omprioritere bruken av ressursene. Tanken ledet henne til å be Politidirektoratet utrede et kutt på 20 prosent av ansatte i politiet i de store byene og ansettelsesstopp.
Da Oslo-politikere fikk høre at Mehl gikk med slike tanker og at hun endatil ville utrede det, laget de så pass med bråk i går at Mehl valgte å droppe utredningen. Hun blir sittende igjen med tanken. Den kan ingen ta fra henne. Det spørs.
Maria Aasen-Svensrud, justispolitisk talsperson fra Ap, sa til NTB i går at et slikt grep som Mehl skisserer, er uaktuelt. Regjeringen vil styrke politiet, må vite.
«Hvor er Støre?», spør Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). Sveinung Stensland (H) skriver på Twitter at Mehl surrer og ikke akkurat driver trygg styring.
Emilie Enger Mehl gjorde en politisk tabbe. Hun burde vite at en så pass kontroversiell utredning må forankres, i det minste hos regjeringspartiene.
Utredningen er stoppet. Det er ingen grunn for å drive saken videre. Likevel kan det være at opposisjonen ser seg tjent med det. I så fall er det tankene til Mehl det vil handle om. Saken er politisk død. Mehl vil aldri komme til å foreslå en utredning om 20 prosents kutt i antall politistillinger i byene. Det kan likevel være opposisjonen legger et løp der målet er å få Mehl til å beklage det hun tenkte, men ikke fikk gjort noe med.
Det ville vært interessant å få utredninger om kutt i flere sektorer innen det offentlige. Men det ser ikke ut til å være mulig å utrede den slags, bare tenke det. Vil en gjennomføre noe, må det bare iverksettes slik som skatteendringene i neste års budsjett. Tanke først, så vedtak og bråk der regjeringen forsøker å roe ned ved å vise til utredninger og justeringer som skal komme i ettertid.
Kontroversielle endringer må komme som et sjokk. De kan ikke modnes eller utredes.
Tanker er frie. Utredninger er farlige, i alle fall dersom de ikke er solid forankret og helst skal alle som kan tenkes å ha en mening, involveres.
Ap vet hvor farlig det er når tanker blir til samtale og en skisse. I august 2001 fikk mediene fatt på at det forelå en skisse til kutt i sykelønnen som var blitt drøftet på et møte der ledelsen i Ap deltok. Det var nok. Det er ble et bråk uten like. Statsminister Jens Stoltenberg avviste kategorisk at regjeringen eller Arbeiderpartiet hadde vurdert å kutte i sykelønnsordningen. Det hjalp lite. Tanken hadde i alle fall streifet dem. For mange var det nok.
En tanke hadde blitt en skisse. Det var en medvirkende årsak til et elendig valgresultat.
