Sjefenes akilleshæl: – Alle ledere vil falle, på et eller annet tidspunkt

­Du kommer til å falle som leder. Alle ledere gjør det, hevder Steinar Bjartveit, som har skrevet bok om Akillevs – krigeren fra gresk mytologi – og ledelse.

Bjartveit beskriver Akillevs fra Trojakrigen i «Illiaden» som den største lederhelten av dem alle. Men selv Akillevs, som ifølge myten er halvt gud og halvt menneske, feiler.

Selv han har sine svakheter.

Og du og jeg vil ikke heller klare å leve opp til de lederidealene vi higer etter i vår tid, mener Bjartveit.

Vår tids idealiserte forestillinger om sjefer som leverer gode økonomiske resultater, kontinuerlig vekst og som samtidig er helstøpte og gode mennesker, vil til slutt slå sprekker.

Tre grunner til at ledere faller

Steinar Bjartveit er konsulent og kursholder i Keiron, han foreleser ved Handelshøyskolen BI og har skrevet flere bøker om ledelse.

I tilnærmingen sin til ledelse bruker han klassisk litteratur og tenkning ispedd moderne ledelsesteori og psykologi.

– Hvis du som leder skal få til endringer og gjøre noe der du setter spor, må du sette i gang så mye og fly så nærme solen at du til slutt vil falle. Du tar en risiko, sier Bjartveit.

I boken om Akillevs skisser han tre grunner til at han mener at du før eller siden vil falle som leder:

• Du når ikke de resultatmessige målene dine

• Du oppdager at du ikke er den personen du vil være

• Du trår feil og ødelegger for deg selv og ditt lederskap

Noen ledere faller og reiser seg igjen flere ganger, riktignok. Winston Churchill for eksempel.

– Han var i unåde på 30-tallet, men kom tilbake og betydde mye for England under andre verdenskrig, sier Bjartveit.

– Etter krigen falt han igjen, men kom nok en gang tilbake.

Storhet og fall

I gresk mytologi var Akillevs en som stod opp for det han mente. I «Illiaden» beskrives han som handlekraftig, modig, en god venn og en fremragende kriger. En helt.

I Trojakrigen kjemper han ifølge mytene sammen med de greske kongene, etter at den trojanske prinsen Paris hadde stukket av til Troja med en av de greske kongenes kone; den vidunderlig vakre Helena.

Det er Hellas mot Troja, men historien er ikke først og fremst en historie om denne krigen.

Det er historien om Akillevs´ storhet og fall.

Ødelegger seg selv

I løpet av historien foldes hans svakhet ut. Han besitter et voldsomt sinne, og i et fryktelig raseri stormer han mot Troja for å ta hevn etter at hans beste venn er drept.

Akillevs tar en grusom hevn; som et blodtørstig dyr.

Og han fortsetter å lemleste sin største fiende, Hektor, også etter at Hektor er død.

Akillevs drar liket etter seg bortover bakken, foran øynene på Hektors familie.

Akillevs føler skyld over kameraten som er død og tar en hevn som er så skammelig at han ødelegger også seg selv.

– Hans akilleshæl er hans sinne og sorg over bestevennen som døde. Det ligger også kjærlighet i dette, men han faller likevel, sier Bjartveit.

– Akillevs´ sinne vil ingen ende ta. Han er den beste, men han faller, sier Bjartveit.

– Hvorfor mener du at historien om Akillevs er relevant for ledere i dag?

– Fordi det er en annen type historie om ledelse enn de svart-hvitt-historiene vi ofte får presentert ellers.

– I vår tid innbiller vi oss at historier om ledelse har en lykkelig slutt, men det mer typiske er at ledere ikke lykkes. At de ikke når sine drømmer, eller at de faller på andre måter.

Den som forsøkte

– Alle ledere skal falle … Du tegner et dystert bilde av lederes framtidsutsikter?

– Men hva er alternativet? Er det å la være å prøve å utrette noe? svarer Bjartveit.

– Hvis du har noe du ønsker å få til og har forsøkt å utrette noe her i livet som leder, har du i alle fall ikke levd livet ditt ubrukt.

– Kanskje fikk du ikke til alt, men du ikke igjen som en «flat» leder som ikke har gjorde noe. Du forsøkte.

Bjartveit mener dette er nærmere kjernen i ledelse enn mye annet.

Vilje til å skape

– Og de som faller som ledere, kan være flotte mennesker som de fleste av oss vil kjenne oss igjen i; selv om de har falt, sier han.

En av inspirasjonskildene bak tankegangen, som han skriver mye om i boken; er filosofen Nietzsche.

Bjartveit viser til den tyske filosofen, som ønsker at mennesker har vilje til å skape noe og overskrider seg selv.

Nietzsche er ikke så opptatt av resultatoppnåelse, men selve viljen til handling er sentral. Og hvis mange nok prøver, så vil bevegelse skje, tilføyer Bjartveit.

Ledere som gjemmer seg

Hvis du derimot ikke har noe du vil utrette og heller ikke liker nederlag, er du kanskje leder i stillingstittelen, men i praksis gjemmer du deg inne i tryggheten, mener psykologen.

Som konsulent og foreleser har Steinar Bjartveit opp gjennom årene utfordret mange norske ledere. Han har spurt dem om hvorfor de er ledere.

Hva vil de oppnå utover fin tittel og høy lønn? Hvilke spor vil de sette etter seg?

Erfaringen hans er at en del blir ukomfortable når de skal svare.

Spørsmålet om hvorfor du vil være leder, er for øvrig også sentralt hos Ibsen i «Kongsemnerne»; en annen klassiker Bjartveit ofte kommer tilbake til.

Ukraina-krigen

I krigen i Ukraina settes i disse dager lederskap på spissen. Med to ledere som vet hva de ønsker å utrette.

Zelenskyj, Ukrainas president, på den ene siden. Russlands president Putin på den andre.

– Zelenskyj er den lederen alle beundrer i vår tid. Han kunne ha blitt fraktet ut av Ukraina, slik at landet kunne hatt sin regjering i eksil. Men han takket nei.

– Det er ikke umulig å tenke seg at han kan komme til å falle som leder, kanskje også bli drept, men vi beundrer at han tør. Og hvis han mislykkes, blir han martyr.

– I så fall vil vi ikke vurdere resultatene hans, men vi vil beundre han for det han gjorde.

– Du skriver et sted i boken, som ble skrevet før krigen i Ukrania, at du kan forstå at folk beundrer Putin?

– Det som er interessant, er at Putin har stor oppslutning blant sitt eget folk. Vi tenker det skyldes at de er feilinformerte og det skrives om at Putin er gal, men det er banalt. Han er sannsynligvis ikke det.

– Når Putin blir beundret av sine egne, er det fordi han henter opp en gammel drøm om å skape identitet og fellesskap. Han vil virkelig ha tilbake Russland som den stormakten han mener de er.

Følgefeil

Tilbake til krigeren Akillevs – og hans fall.

Akillevs svakhet er ikke så mye en karakterbrist som det er en følgefeil. Dét skjer med mange ledere i dag også, mener Bjartveit.

En liten feil oppstår; som de ikke klarer å rette opp.

I stedet blir det til en følgefeil, der en feil leder til en annen feil, ting skyter fart og de klarer ikke å komme seg ut av det.

– De havner i situasjoner hvor de må ta raske avgjørelser, som blir til definerende øyeblikk. Og så blir både omgivelsene og de selv skuffet over at de ikke står sterkere i det …, sier psykologen, som gjentar at både ledere og omgivelsene tror for sterkt på illusjonen om perfekt lederskap.

Selvovervinnelse og ledelse

– Du skriver et sted at «Akillevs-boken» er en bok om selvovervinnelse og ledelse?

– Det handler om at ønsket om å utrette ting overgår redselen for å falle, sier Bjartveit, som igjen trekker linjer til Nietzsche.

– Du må skape svarene selv, med din vilje og din kraft; med utgangspunktet i forståelsen av hvem du selv er. Men skal du klare det, må du overvinne deg selv, sier Bjartveit og viser til at nesten alle eksistensielle tenkere knytter det å være, det å handle og det å utrette ting til det å være seg selv som menneske.

– Men mange tør ikke. De er redde for konsekvensene.

– De tror at ledere defineres av suksess alene, og blir dermed redde for å feile og falle. Men mitt budskap er at ledere må akseptere at de vil falle.

– Det betyr ikke nødvendigvis at resultatet er dårlig, så lenge du har forsøkt å utrette noe du mener er viktig. Da har du ikke levd livet ditt ubrukt.