Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide: – Jeg er ikke veldig sjenert

­Han synger hele salmen uten å virke det minste pinlig berørt her vi sitter på utstilling i foajeen i NHO-bygningen i Middelthuns gate i Oslo. Selv om han nok har et lite «hva er nå dette for noe-spørsmål» helt innerst i blikket.

– Jeg kan alle versene av «Fagre Kveldssol smiler», sier Knut Arild Hareide, tidligere Krf-leder og statsråd, nå direktør for Sjøfartdirektoratet. Så synger han:

«Fager kveldsol smiler over heimen ned, jord og himmel kviler stilt i heilag fred».

Han er ingen superflink sanger, men det lyder helt fint – falskt er det ikke.

Vi har allerede snakket om hans kones to spontanaborter, i 2014 og 2018, og Hareide er nå i ferd med å fortelle hvilke godnattsanger han synger for de tre barna sine. Han lar seg ikke be to ganger når jeg ber ham om å demonstrere.

Slik går det vel når man har vært i rikskjendis i minst 20 år, reflekterer jeg mens jeg betrakter eks-politikeren i mørkeblå dress, med mørkeblått slips og hvit skjorte. Håret er kortklipt, litt gråere enn før, men han har fremdeles store, blå Bambi-øyne.

Stillferdig som barn

– Du er ikke sjenert?

– Det er et godt spørsmål. Jeg er ikke så veldig sjenert. Jeg tror jeg var stillferdig som barn. Der kjenner jeg meg igjen i den ene datteren min, som også er litt stille og beskjeden. Så fikk jeg brukt meg på mange arenaer og fikk trygghet.

– Men jeg ble nervøs da jeg sang i bryllupet mitt, forteller han og viser til hvordan han sang «Bruremarsj fra Lødingen» av Halfdan Sivertsen da han giftet seg med Lisa Maria Hansen i 2011. – Da ble jeg veldig nervøs, men jeg ville gjøre noe som utfordret meg. Mange synes det er vanskelig å holde brudetalen, men taler holder jeg ofte, det er hverdagslig for meg. Å synge var en utfordring.

– Er du veldig spontan?

– Nei, ikke egentlig. Jeg er ikke egentlig verdens mest spontane, kan heller være, om ikke kalkulert, så planleggende. Jeg trener på mer spontanitet. Lisa er bedre på det enn jeg. Politikken lærer deg også å ta ting på sparket. Du våkner hver morgen til en nyhet og må håndtere den hele dagen eller kanskje hele uken. Når politikere faller, er det ofte ikke på grunn av sakene de får i fanget, men fordi de ikke klarer å håndtere dem.

– Det er rimelig å få mye omtale når man er partileder og miljøvernminister. Men du har jo vært litt ekstra medieyndling, mer enn mange rikspolitikere. Er det ikke kjedelig nå som du er blitt sjøfartsdirektør og synes mindre i offentligheten?

– Man blir litt som hamsteren som løper rundt og rundt i hjulet sitt, sier han selvironisk.

– Men på den annen side, hvis du som politiker ikke blir debattert rundt lunsjbordene, så har du et problem. Jeg ser på det som en styrke hvis du kan være åpen, også om ting som er vonde og vanskelige. Det er som vennskap. De vennene du setter mest pris på, er de som også viser det når de er mest sårbare.

– Når er du sårbar?

– Jeg er sårbar som alle andre når ikke alt i livet går rett frem. Jeg ble pappa ganske sent, og Lisa og jeg opplevde noe vondt, som vi valgte å snakke høyt om. Lisa og jeg hadde allerede snakket offentlig om at vi ventet barn, og da måtte vi også forklare hvorfor det ikke ble noe barn.

– Som politier hadde jeg ikke bare suksesser. Jeg greide ikke å snu den negative trenden for Kristelig Folkeparti. Og det viktige veivalget i 2018, tapte jeg. Men jeg hadde nok gjort det samme hvis jeg kunne gå tilbake og gjøre det om igjen. Det var noe forløsende over prosessen. Hvis jeg kunne ha gjort det om igjen, skulle jeg ha begynt litt før. Jeg fikk ikke nok støtte fordi det kom for plutselig. Det er en lærdom.

Flasker

– Blir man gråhåret av å være rikspolitiker?

– Det kan i hvert fall slite på! Jeg er gråere i håret enn mine fire eldre brødre, sier han og virker nesten litt stolt av det.

– Er det terapeutisk å være relativt åpen om privatlivet?

– Ikke terapeutisk. Mange syntes det var flott at Lisa og jeg snakket om vanskelige ting i livet. Jeg skiller mellom å være privat og personlig. Hvis du er personlig, viser du litt av deg selv slik at folk føler de kjenner deg, og får større tillitt. Folk liker politikere de vet litt om, de som har sett litt av livet. Jeg har jo sett kjøkkenbenken til de fleste, det rotete kjøkkenet til Erna og flaskene på benken hos Jonas...

– Jaså? Hva slags flasker da?

– Jägermeister. Om det er mange flasker hjemme hos meg? Ikke så mange. Men jeg liker meg på kjøkkenet. Jeg baker. Nå utforsker jeg sjokoladekaker. De siste ukene har jeg bakt fire typer. Jeg er glad i noe søtt og er flinkere med kaker enn med middagsmat.

– Pass deg, snart kommer det kanskje noen lesere på besøk...

– Da jeg ble intervjuet for Se og Hør, sa journalisten at han aldri var blitt så godt tatt imot siden han intervjuet kona til Sputnik! Det syntes jeg var hyggelig.

Siste flyttelass

Hvis noen skulke finne på å forsøke å besøke familien Hareide – Knut Arild, Lisa Maria, Sara Margrethe (9), Tord Olav (7) og Nora Kristina (2) – må de dra vestover, for Sjøfartsdirektoratet ble lokalisert til Haugesund i 2006.

Knut Arild og kona har solgt huset i Solemskogen i Oslo (og fikk 17,5 millioner for det ifølge media, som følger med på alt Hareide foretar seg) og kjøpt et noe mindre hus på Karmøy. Han er som snarest i Oslo, opplyser han, for møter – og også for å ta med seg det siste flyttelasset. Det ble han ferdig med natten før jeg møter ham.

– Natt til i dag hentet jeg det siste i huset. Det var noen kjøkkenting, et par senger og madrasser, en pult og noen stoler. Og en støvsuger, sier han.

Sengene går til svigerforeldrene, får jeg vite. Han snakker gjerne om svigerforeldrene. Sønnen hans er oppkalt etter svigerfar og eldstedatteren etter Lisas avdøde søster, som gikk bort i 2012. Søsterens barn bor mest hos svigerforeldrene, men noen ganger tar han og Lisa seg av dem.

Og han snakker stolt om sine egne foreldre. Han vokste opp på Bømlo. Begge foreldrene var politisk engasjert, faren i Senterpartiet og moren i Kristelig Folkeparti. Faren var styrmann, moren jobbet på fiskerikontoret.

– Begge var fra kysten og jobbet i maritime næringer. Pappa jobbet i Wilhelmsen, sier yngstesønnen. Jeg kan takke sjøfartsnæringen for at jeg er til. Far var på en båt som fikk motorstopp. Båten måtte til reparasjon på Bømlo, og det var slik han møtte min mor. Far er mye mer stolt nå som jeg ble sjøfartsdirektør enn da jeg var statsråd og partileder.

Utvikle næringen

Hareide kommer ikke med noen programerklæring for hva han skal gjøre som direktør for direktoratet. Men de ansatte snakker han gjerne pent om.

– Jeg er kommet til et direktorat som snakker om sine kunder, som i næringslivet, understreker han.

– Er det bra?

– Absolutt. Dette er første gang jeg har vært byråkrat og ikke politiker. Den offensive holdningen her i Sjøfartsdirektoratet har overrasket meg. Dette er et direktorat som vil samarbeide med næringen, som vil ta den store tradisjonen vi har som sjøfartsnasjon og utvikle den videre. De vil ikke bare la utviklingen gå sin gang, men påvirke med ny maritim teknologi og en offensiv holdning til klima. Tidligere sjøfartsdirektør Olav Akselsen har vært en bauta.

– Nå er det ikke lenger du som kommer med de politiske utspillene, du har politisk ledelse som sjef og må være forsiktig med hva du sier. Savner du friheten fra da du selv var politiker?

– Om jeg savner noe av det gamle livet? Ja, det er klart. Dette er en annen rolle, en annen oppgave. Men jeg savner ikke det å være i en veldig offentlig rolle. Jeg har visst at på et tidspunkt ville den være over. Jeg har det veldig spennende nå også.

– Som politiker kommer man inn på en konferanse, presenterer sin innledning, svarer på noen spørsmål, og går i pausen. Nå føler jeg de lange linjene og ser resultatene. Som politier befrukter du mange blomster. Det er kjekt å se dem blomstre.

– «Ledelse kan handle om å lytte til signalene til hva folk har sagt og så snøre det sammen til et budskap. Andre ganger kan det være å gå foran, og så får flokken bestemme seg om de blir med eller ikke», har du sagt. Hva gjør du mest?

– Her i Sjøfartsdirektoratet, hvor jeg er forholdsvis ny, har jeg absolutt to ører og en munn. Jeg lytter mest.

Kristen mening

– Hva betyr kristentroen for hvordan du utøver ditt lederskap?

– Jesus er et godt forbilde med sitt tjenende lederskap, et godt forbilde enten du tror på ham eller ikke. Men jeg håper at jeg som leder ikke blir oppfattet som en med en annen agenda utover å gjøre en god jobb som sjøfartsdirektør.

– Jeg tenkte på om man føler mer av en forpliktelse overfor andre når man har et personlig gudsforhold, jeg mente ikke å spørre om noen tror du misjoner som leder. Blir du iblant mistenkeliggjort som kristen og leder?

– Jeg opplever meg ikke mistenkeliggjort for min tro. Jeg opplever et Norge i 2022 som et samfunn som viser forståelse og respekt, selv om en ikke deler min tro.

– Hva betyr din kristentro for deg i hverdagen?

– Troen gir meg et perspektiv i livet som gir meg fotfeste utover jobb og hva slags omgivelser jeg har rundt meg. Kristendommen forteller at du og jeg og alle mennesker har en egenverdi, uansett hva som skjer med oss i livet. Kjærlighetsbudskapet i kristendommen er med på å gi livet mening, sier han først.

Så tilføyer han, igjen som om han venter kritikk for å virke misjonerende:

– Jeg skjønner jo at det er krevende, særlig for mange unge, som jobber med å finne en mening i livet. Mening kan oppleves forskjellig fra individ til individ. Men i mitt liv er kristendommen et redskap til å finne mening, og så respekterer jeg at andre finner mening på annen måte.

Bevar ditt hjerte

– Hvor ofte leser du Bibelen?

– I det siste har jeg nok lest mer i Barnebibelen, sier han og sikter til en forenklet utgave med bilder som gis ut av Bibelselskapet.

– Jeg leser i Bibelen en til to ganger i uken. Hvilket skriftsted jeg ofte kommer tilbake til? Ordspråkene 4.23 sier: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Dette er det ord som gir balanse i livet. Det du står for, er den du er. Alt kan ikke måles i kroner og øre. Å bevare hjertet sitt er som å bevare himmelen i livet og ikke la seg prege av alle forventninger om effektivitet og forbedringer og marked...

– Motsatt av i Sjøfartsdirektoratet altså?

– Nei, nei! Akkurat som i Sjøfartdirektoratet. Den største ressursen er menneskene som jobber hos oss. Og vi er et direktorat som jobber for sikkerhet for alle på sjøen. Det er å bevare hjertet sitt å sørge for at folk har det godt og trygt, de som jobber her, alle på sjøen og deres pårørende. Skjer det allikevel ulykker, er det ikke fordi vi har tatt lett på det.

Anti-Trump

– Blir du et bedre menneske av å være troende?

– Jeg håper at troen preger deg som menneske. Dette var et spørsmål jeg var skråsikker på for en del år siden, da jeg var yngre. Jeg har jo møtt kristne som har imponert meg med sin godhet. På den annen side har jeg møtt kristne som jeg undrer meg sterkt over. Kristne i USA som kjenner voldsom begeistring for Trump, forstår jeg meg ikke på. Men vi heller får tilgi de som stemte på ham.

– Mange liker Trump dårlig, men hva er det du helt spesifikt ikke kan tilgi ham for, bare et eller to eksempler?

– Dessverre er eksemplene svært mange. Men jeg husker at jeg reagerte da han i valgkampen i 2016 latterliggjorde en funksjonshemmet mann. Så ble Trumps væremåte fullbyrdet med at han ville sette hele demokratiet i USA på spill.

Lederlønner

– La oss fortsette med et par spørsmål som også kan oppfattes som verdispørsmål: Hva bør være lønnstaket for offentlige ledere?

– Jeg forstår den implisitte kritikken i spørsmålet. Jeg er glad for at næringsministeren reagerte så tydelig og kastet Argentum-styret etter de voldsomme utbetalingene til direktøren i dette statlige selskapet. Hvis det blir for store sprik mellom ledelse og ansatte, sliter det på tilliten.

– Hvor mye tjener du selv?

– Jeg tjener godt, i overkant av 1,4 millioner. Jeg har en ansvarsfull og spennende jobb og tjener godt.

– Så du ønsker ikke mer å rutte med i tiden fremover?

– Hm... Jeg tenker at det ikke er for høyt, og jeg er ikke lønnsledende i direktoratene. Jeg sa ja til lønnen jeg ble tilbudt, så får vi se hvordan lønnsutviklingen fortsetter i resten av samfunnet.

– Miljø er et annet verdispørsmål, som du har snakket mye om. «Det er anslagsvis 7000 arter underveis i skips ballastvanntanker til enhver tid», leser jeg på Sjøfartsverkets sider. «Introduksjoner av fremmede arter ansees som en av de største truslene mot det marine biologiske mangfoldet, fordi introduserte arter kan påvirke hele økosystemet. (...) Man regner med at det skjer en ny invasjon hver niende uke.» Hva kan du gjøre med det?

– Vi har jobbet opp mot den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for strengere ballastvannregimer, og har fått gode resultater før min tid, men er ikke i mål ennå. Ni prosent av norske utslipp kommer fra skipsfarten. Nullutslipp er mulig. Vi har gjort det på over 80 fergesamband.

Flyktninger

– Du er blitt utsatt for netthets på grunn av din asylpolitikk. Skjer det fremdeles?

– Aldri direkte hets. Men det er alltid noen som skriver ut sin frustrasjon nattestid. Jeg får også positive tilbakemeldinger, og råd, og de siste tar jeg med meg.

– Nok et verdispørsmål: Kronprinsparet har fortalt at de huser ukrainske flyktninger. Gjør du det, i ditt fremdeles relativt store hus?

– Det står stor respekt av det kronprinsparet gjør. Nei, jeg har ikke gjort det, men kunne ha gjort det under visse forutsetninger. Akkurat nå har vi nok med å flytte inn og tilpasse oss nye forhold. Barna har begynt på ny skole, Montessoriskole. Men vi har lekt med tanken, og det er absolutt noe vi kan finne på å gjøre. Men jeg kan ikke skryte av noe vi ikke har gjort.

– Har du fremdeles egen fanklubb?

– Nei. Men det var hyggelig så lenge det varte!