Stjerneskuddet som risikerer å bli truffet av en rekyl fra egne løfter

­«Han viser store ambisjoner. Nå må det leveres». Dette er konklusjonen etter at Dagens Perspektiv har spurt flere aktører innen industri, næringsliv og akademia om å vurdere innsatsen til næringsminister Jan Christian Vestre.

I både valgkampen og i Hurdalsplattformen lovte Arbeiderpartiet at de skulle stå for en mye mer «aktiv næringspolitikk» enn sine forgjengere. Dette var «nødvendig» for å få til det grønne skiftet.

Nå har Ap og statsråd Jan Christian Vestre sittet til rors i Næringsdepartementet i snart åtte måneder. Eller, vel Vestre har vel ikke sittet så mye stille på kontoret. Her snakker vi om en statsråd i bevegelse.

«Mandag reiser Jan Christian Vestre på rundtur i Østfold for å besøke Norske Skog, Hydrovolt, Onna Greens og reTyre».

De som følger regjeringen og statsrådene har fått en del slike pressemeldinger fra Næringsdepartementet det siste halvåret. Næringsminister Jan Christian Vestre er mye rundt på bedriftsbesøk. Veldig mye rundt, er han. Og på sine mange besøk legger han ut om regjeringens store planer for næringslivet og det grønne skiftet.

Bortsett fra å hisse på seg miljøbevegelsen i forbindelse med gruvedeponiet i Førdefjorden, er Vestre en av ganske få i regjeringen som utad ser ut til å ha greid seg bra. Jan Christian Vestre framstår dermed som et av regjeringens stjerneskudd.

Men han må passe seg, mener eksperter Dagens Perspektiv har snakket med.

Blir det for mye entusiasme uten landing og for mye prat uten handling, kan den positiviteten Vestre møter i norsk næringsliv slå tilbake på ham selv i form av frustrasjon, sinne og sviktende forventninger.

Har vist seg fram

Posten som næringsminister i en regjering kan fort bli anonym. Olje- og energi-, og ikke minst Finansdepartementet, tar ofte «luven» fra statsråden i næring. Så har ikke skjedd med Jan Christian Vestre. Ikke foreløpig, i alle fall.

De fleste som leser nyheter, har nok lagt merke til ham. Og driver du bedrift et eller annet sted i vårt langstrakte land, er sjansen stor for at du har hatt ham på besøk.

Her er litt av hva Vestre har bedrevet de siste månedene:

• Denne uken har Vestre i et intervju med VG sagt at lederlønningsfesten i staten definitivt er over. Han navngir selskaper som Telenor, Hydro og Aker Solutions, for å nevne noen få, og ber dem skjerpe seg og vise mer moderasjon.

• Næringsministeren er bekymret for dagligvaremarkedet, og varsler nye tiltak skal sikre bedre maktbalanse, bedre utvalg og lavere priser. – Det er for få aktører, og det er for vanskelig for nye utfordrere å etablere seg, sier Vestre.

• Det var Jan Christian Vestre som klippet snoren da Innovasjon Norge nylig feiret åpningen av sitt nye Brusselkontor. Vestre ser store muligheter for norsk eksport når Europas økonomi nå omstilles i grønn retning.

• Sammen med statsministeren og sin kollega i Olje- og energidepartementet, Terje Aasland, har Jan Christian Vestre frontet regjeringens nye havvindsatsing, som har mottatt mange lovord fra industrien. Det skal etter planen bygges om lag 1.500 nye havvindmøller langs norskekysten innen 2035.

• Norge skal også samarbeide med USA om grønt næringsliv, og blir første land som inngår partnerskap i den amerikanske industrikoalisjonen First Movers Coalition. Partnerskapet ble inngått da USAs spesialutsending for klima, John Kerrys hadde møte med næringsminister Jan Christian Vestre i begynnelsen av mai.

• Satser på svenskene, gjør næringsministeren også. Det viste han da han sammen med kronprinsparet sto i spissen for den rekordstore næringslivsdelegasjonen som besøkte Sverige sist måned. En felles erklæring som konkretiserer flere samarbeidsområder mellom Norge og Sverige, blant annet havvind, karbonhåndtering, hydrogen, batterier og mineraler, ble resultatet av den turen over grensen.

• Jan Christian Vestre har, som alle hans forgjengere før ham, lovet å iverksette forenklingstiltak som kan spare næringslivet for milliarder innen 2025. – Det skal være enklest mulig å drive bedrift i Norge, slik at de kan bruke tiden sin på å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor viderefører vi arbeidet med å forenkle hverdagen for bedriftene, sier næringsministeren.

• Vestre har også vært pådriver for etablering av nye batterifabrikker i Norge og han har lansert nye «grønne» låneordninger for næringslivet. Han skal gjøre det lettere å starte opp aksjeselskap via nettet, han har vært i Tyskland for å sørge for mer norsk energieksport og han har lagt fram en egen eksportplan.

• Og selvsagt har Jan Christian Vestre satt i gang et løp for å få på plass en ny eierskapsmelding, men den oppgaven kommer med jobben. Staten eier som kjent verdier for mer enn 1.000 milliarder kroner i 70 ulike selskaper.

− Bra de girer opp, men nå må det leveres

Administrerende direktør i Norsk industri, Stein Lier-Hansen, mener regjeringen og Jan Christian Vestre har gode og høye ambisjoner i næringspolitikken. Men nå er det på tide å slutte å prate og begynne å levere. Som det nå ser ut til å gjøre på energifeltet.

− Regjeringen har lagt fram mye bra på energifeltet, og nå nylig kom den store havvindsatsingen. Det er bra at de girer opp, for vi har en elendig energibalanse i dette landet. Men nå ser det ut til at de har satt i gang en prosess der vi kan ha flytende havvind i produksjon fra før 2030. Det er bra, sier Lier-Hansen til Dagens Perspektiv.

Men Norsk industri-sjefen mener også at den store utfordringen for regjeringen og Jan Christian Vestre er å komme raskere fra ambisjonsnivå til gjennomføringsnivå.

− Jan Christian Vestre, og flere andre statsråder, har jo besøkt en hel masse bedrifter. Vestre er entusiastisk og prater med stor glød. Han bidrar til entusiasme der han reiser rundt og forteller at han skal skape nye næringer mens han reduserer klimautslipp med begge hender.

− Det skaper forventninger, og utålmodighet. Dermed blir fallhøyden stor, sier Lier-Hansen.

Må bli mer konkret

Jan Christian Vestre er utadvendt, aktiv og kommer selv fra næringslivet, der han har drevet en suksessbedrift. Men ifølge Lier-Hansen kan det være risikabelt å være for aktiv også. Da risikerer næringsministeren å lage sin egen fallgruve.

− Spørsmålet er om han er i stand til å levere. Det kan være en grunn til at tidligere næringsministere har gått stillere i dørene. Du må nemlig ha med deg andre departementer på dine satsinger, og da i særdeleshet Finans. Næringspolitikken drives av mange departementer. I tillegg til Nærings- og fiskeridepartementet har du Olje og energi, Miljødepartementet og kanskje det største næringsdepartementet av dem alle, Finansdepartementet. Har du ikke med deg Finansdepartementet, blir det så som så med gjennomføringsevnen.

− Regjeringen har brukt mye tid til å kartlegge selvfølgeligheter. Nå er det behov for å øke tempoet.

− Se for eksempel på dette med såkalt «klimapartnerskap» som regjeringen omtaler i Hurdalsplattformen. Men hva mener de egentlig med det? Hva ligger i det begrepet? Det er fortsatt uklart for næringslivet.

Et annet eksempel Lier-Hansen trekker fram, er ambisjonen om havgående mærer i fiskeoppdrett. Her har også fiskeriministeren vært aktiv og «reist mye rundt» for å fortelle om slike planer, som vil ha stor betydning for oppdrettsnæringen.

− Men for å komme i gang, så må regelverket på plass, og det er fortsatt ikke noe tydelig svar å få om hvordan dette skal gjøres i praksis.

− Folk begynner å bli utålmodige. Det er kommet til et punkt nå hvor det må leveres noe mer konkret.

Stein Lier-Hansen mener det er bra med ambisjoner, men at «ting tar for lang tid».

− Det virker som om regjeringen ikke er helt i stand til å iverksette alle planene sine. Risikoen er at de skaper stor entusiasme som siden går over i skuffelse, sier han, men legger kjapt til: − Men på energifeltet ser det nå ut til at de er i gang med noe mer substansielt. De siste månedene har de skapt store forventninger og leverandørindustrien klør i fingrene etter å komme i gang med havvindprosjekter.

− Men er prosjektet «bra nok»? De måtte jo inngå noen kompromisser i regjeringen for å få på plass havvindsatsingen? For eksempel når det kommer til dette med «hybridkabler», der man i første omgang konsentrerer seg om å legge kabler fra havvindmøllene til Norge, og altså ikke til utlandet?

− Jo, men i så måte var det fiffige grepet med hybridkabler godt politisk håndverk. Det er jo logisk å begynne med å legge kabler i én retning, mot Norge. Så kan man bygge kabler i andre retninger senere.

Trenger aktiv politikk

− Kan ikke næringspolitikken bli for aktiv? Er det regjeringens oppgave å «plukke vinnere», slik de for eksempel jo gjør ved å legge aktivt til rette for utbygging av havvind?

− Vi klarer ikke det grønne skiftet uten en aktiv næringspolitikk.

− Men det vil koste. Og staten må bidra. Det er ingen realisme i at Norge skal klare å kutte 55 prosent av klimagassutslippene sine i løpet av de neste åtte årene. Vi er ikke i nærheten av å få det til uten kraftig statlig innsats, framhever Lier-Hansen, og fortsetter:

− Hvis vi mener noe som helst med klimapolitikken må staten legge til rette for den. Og dette handler ikke bare om penger. Det dreier seg om raskere planlegging og kjappere konsekvensprosesser. Det handler om å klargjøre et regelverk. Hvor får vi bygge? Hva kan vi bygge? Staten må legge til rette for at næringslivet skal kunne gjøre det grønne skiftet.

For direktøren i Norsk industri er tilgang til rimelig energi avgjørende. Men Lier-Hansen krever å bli trodd på at energipolitikken har avgjørende betydning for hele næringslivet.

− Vi hadde aldri kommet igjennom lønnsoppgjøret uten strømstøtta for vanlige folk. Det er også god næringspolitikk, sier han, og kommer med et hjertesukk:

− «Halve Norge» får strømstøtte, bortsett fra næringslivet. Det skaper stor frustrasjon. Særlig for bedrifter der konkurrentene nord for Dovre kjøper strøm for en 10-del av det du må betale. Ja, da. Næringslivet må selvsagt ta høyde for å kunne håndtere svingninger, men strømprisen er 5-6-doblet i løpet av et halvt år …

− Dette reageres det sterkt på, og mange bedrifter sliter nå, og da snakker jeg ikke bare om industribedrifter. Bryggerier, bakerier, støperier, hoteller … Altså, for flere hoteller i Sør-Norge tar strømregningen nesten hele omsetningen, selv om det er godt belegg.

− Energipolitikken er avgjørende og den angår hele næringslivet, ikke bare den kraftkrevende industrien, understreker Stein Lier-Hansen.