Eiendom framfor bedrifter

Det er uproblematisk om boligprisene faller 10 prosent, sier DNB-sjef Rune Bjerke. Å si at han ønsker at det skjer, er å ta for sterkt i. Poenget er at han som banksjef innstiller seg på det. Bankene har knapt hatt tap på boliglån de siste 20 årene. Et verdifall på 10 prosent vil de ta på strak arm.

I enkelte områder i Oslo steg prisene med over 20 prosent i fjor. Det er på tide med prisjustering. Så langt i år har prisene steget med seks prosent.

Om boligprisene vil falle 10 prosent er heller tvilsomt. I tilfelle blir det et kortvarig prisfall. De fleste eksperter tipper at boligprisene på et års sikt vil øke beskjedent. Kanskje vi kan konstatere en liten nedgang når 2017 ebber ut. Det er få som tror det er store bobler i det norske boligmarkedet som kan gi et varig prisfall på over 10 prosent.

Regjeringen mener boligprisene vil stabilisere seg. Det er en tro som passer fint i et valgår. Finansminister Siv Jensen er fornøyd med at den kraftige økningen i boligprisene vi har opplevd de siste årene, har stoppet opp. Regjeringen tar gjerne æren for det, selv om det er ikke mye de har foretatt seg. Det har imidlertid krevd at bankene stiller høyere krav om egenkapital for å gi lån til bolig.

De som har foretatt seg noe for å bremse veksten i boligprisene, er kommunene. I Oslo har de innført eiendomsskatt. Å beskatte eiendom er såpass fornuftig at vi kan snakke om en trend i kommunene. Av 426 kommuner i Norge har 366 innført eiendomsskatt, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. 282 av disse kommunene har eiendomsskatt på boliger. Fra 2017 er det lov til å unnta fritidseiendommer beskatning. Det er bare fem kommuner som har benyttet seg av den muligheten.

Totalt fikk norske kommuner 11 milliarder i inntekter fra eiendomsskatt i 2015. Det er en økning på omtrent 16 prosent fra 2014. Av den totale skatten er 5,4 milliarder kroner fra boliger. I gjennomsnitt betalte en som eier en bolig på 120 kvadratmeter 3.877 kroner i eiendomsskatt i 2016.

Frp og Høyre er imot skatt på bolig. Frp har til og med tatt til orde for et forbud mot eiendomsskatt. De mener en slik skatt strider mot lokaldemokratiet. Dette er et standpunkt store deler av partiet ikke forstår bæret av. Lokalpolitikerne ser at kommunen trenger disse midlene, og det er relativt små beløp det er snakk om for de som eier bolig eller bygninger.

Når skatt på bolig er såpass utbredt som det er, burde politikerne på nasjonalt plan tatt konsekvensen av det og innført en nasjonal boligskatt der deler tilfaller kommunene. Skatt på bolig er kommet for å bli.

Er det noe økonomer er enige om, er det at det vil være en fordel om eiendom blir beskattet hardere. Det skyldes ikke bare at dette vil kunne forhindre en økning i boligprisene, kanskje endatil en beskjeden nedgang. Skatten på inntekt kan settes ned og skatten på bolig settes opp. Dette vil folk forstå. I Oslo vant Ap valget selv om de gikk inn for å innføre eiendomsskatt.

Den viktigste grunnen til at eiendom bør beskattes hardere, er at det overinvesteres i bygninger og underinvesteres i bedrifter. Investeringene i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Da finanskomiteen 22. mai inviterte til høring om revidert budsjett, uttalte NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, at ingen bør bli overrasket over at investeringer har gått til boliger framfor maskiner. Skattepolitikken legger opp til det. «Boliger er skattemessig favorisert», sa Dørum og konstaterte at det ikke ser ut til at politikerne vil gjøre noe med problemet.

Når redusert formueskatt heller ikke utløser den investeringsvilje som en kunne ønske seg, skyldes det at det er mer attraktivt for de som han penger til overs å putte dem i eiendom framfor å investere i norske bedrifter.

I Norge løser vi den typen skjeutvikling i økonomien som favorisering av boliger og eiendom representerer ved å hive innpå noen ekstra oljemilliarder. Det burde vært slik at skattepolitikken inviterte til verdiskaping som varer.