Mislykket forsøk på koronapolitisk gevinst

Frykten for Covid-19 har satt seg fast i befolkningen. 80 prosent støtter de tiltakene som en innført for å begrense smitten. Da gis det ikke mye handlingsrom for å diskutere om alle tiltakene er berettiget eller ikke.

Ikke en gang pålegget om å tvinge folk inn på koronahotell som jurister og Advokatforeningen hevder det ikke er et lovgrunnlag for, tar politikerne fatt i. Alt kastes opp i bøtta «strenge tiltak som det er smittefaglige begrunnelser for».

Det finnes selvsagt ikke en faglig begrunnelse for at man må tilbringe 14 dager på koronahotel fordi en leier og ikke eier en leilighet. Eller at ektefellen til Tomm Kristiansen ikke kan komme fra Sør-Afrika for å tilbringe 14 dager i karantene der han bor.

Politikerne godtar dette, fordi det ikke er noe å vinne på å opponere mot det. Det blir fort en tapersak i sosiale medier der koronafrykten herjer.

Det opposisjonen imidlertid kan gjøre, er å kreve at regjeringen bruker mer penger. Det gjør de til gangs.

I Oslo forsøker Raymond Johansen seg med en egen variant. Han vil at regjeringen skal gi ekstra støtte til Oslo fordi byen er så hardt rammet av Covid-19-smitte. Byrådet har gjennomført tiltak som er langt strengere enn de nasjonale tiltakene.

Jonas Gahr Støre støtter byrådet og sier til VG at regjeringen ikke gjør nok for å redde restaurant- og utelivsbransjen i hovedstaden. Han ber om en ekstra krisepakke for å unngå at kjente og kjære steder må stenge dørene for godt.

Med god grunn frykter Støre og Johansen at mange arbeidsplasser forsvinner nå som hele julebordsesongen, som utgjør en stor del av bransjens inntekter, ryker.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup svarer at redusert kommunal eiendomsskatt på næringslokaler kan være et bidrag for å gjøre det lettere for bedriftene.

– Her viser han total ufølsomhet for en av byens viktigste næringer, svarer Støre.

Den samme ufølsomheten må han da kunne sies å vise for bedrifter i Bergen der de også har mye smitte, og alle bedriftene i distriktene som vil gå konkurs selv om de ikke har nevneverdig smitte i kommunen. Å snakke om ufølsomhet er et sidespor. Det er like mye et sidespor å snakke om redusert eiendomsskatt.

Astrup minner om at regjeringen har stilt opp med en rekke tiltakspakker for næringslivet som beløper deg til 66 milliarder kroner og at de vil få støtte også i 2021.

Astrup vil ikke ha egne tiltakspakker og støtteordninger for bedrifter som ligger i Oslo. Selvsagt ikke.

Johansen og Støre bør ikke ha vanskeligheter med å forstå det. Ideen om en egen Oslo-pakke er stein død.

Raymond Johansen tok tidligere i år et oppgjør med helseminister Bent Høie som blandet seg inne i hvilke smitteverntiltak Oslo skulle innføre. Han viste til at dette var kommunens ansvar. Helseministerens rolle er ikke å være en slags overkikador for smittevernsarbeidet i hovedstaden.

Raymond Johansen har rett. Dette er byrådets ansvar. Oslo er i løpende dialog med landets helsemyndigheter,

Det betyr at byrådet også må ta ansvar for konsekvensene av de tiltak de innfører og hvor lenge de skal vare.

Smitten i Oslo er først og fremst konsentrert om tre bydeler. De kunne ha valgt å sette inn flere og strengere tiltak i disse bydelene.

Sykepleierforbundet melder om sykepleiere som er utslitte og som vurderer slutte i jobben. Oslo kommune kunne ha økt bevilgningene til sykehjemmene og gitt ledelsen mulighet for å øke bemanningen, eventuelt med mindre kvalifisert arbeidskraft.

De strenge tiltakene skal vare til 14, desember. Det ser ut til at smitten er på retur. Når det er så pass kritisk for utelivsbransjen som det er, kan byrådet åpne for alkoholservering til kl 22 fra mandag 8. desember av. Det ville gitt sårt tiltrengte inntekter til utesteder på sammenbruddets rand og hindret oppsigelser.

Det hadde vært mulig å åpne for at 50 kan delta på julekonserter fra neste uke av. Det kan ikke påvises at folk i nevneverdig grad blir smittet der kontrollen med at alle holder avstand er sterk.

Kommunen kunne endatil ansette midlertidige vakter som kontinuerlig kontrollerte utesteder og arrangementer. Brytes smittevernreglene, må utestedene gir bot eller stenge i alvorlige tilfeller.

Oslo kommune vil ikke få spesialbehandling av regjeringen. De må ta ansvaret, også i forhold til de økonomiske konsekvensene av de tiltakene de innfører.

Vi må leve med koronarestriksjoner det meste av 2021. Det betyr at Oslo kommune må vurdere de økonomiske konsekvensene av hvert tiltak de innfører.

Mange blir smittet på skolene, men kommunen stenger ikke skolene. De negative konsekvensene blir for store.

De økonomiske og helsemessige konsekvensene av arbeidsledighet må kommunen i økende grad ta med i betraktningen.

Smittetallene er en indikator. Antall innleggelser en annen. Antallet innleggelser er på vei nedover. Innleggelser har ikke fulgt den samme bratte kurven oppover som antall smittede.

Det betyr ikke at viruset er blitt mindre farlig. Forklaringen er at det i økende grad er unge som er blitt smittet. De blir i liten grad så syke at de må legges inn.

Ellers kan Oslo kommune merke seg at dødeligheten har gått ned i år selv om vi er midt inne i en pandemi. Det taler for at Oslo kommune ikke orienterer seg ut fra en «bedre føre vàr enn etter snar»-tenkning, men velger tiltak en er rimelig sikker på vil virke og som har minst skadelige virkninger.