Tangen tauet inn med lovbrudd

Å ansette ny sjef for Oljefondet er den viktigste ansettelsen sentralbanksjef Øystein Olsen har og kommer til å foreta. Det var ikke nok å finne en sjef som var god nok. Dem er de kø av. Han måtte få tak i den beste.

Stillingen ble lyst ut på vanlig måte slik loven foreskriver. Russell Reynolds Associates ble tauet inn som hodejeger.

Da søkerlisten ble offentliggjort, sto det 6 navn på listen, blant dem Trond Grande som en nestleder i fondet, og et par andre godt kvalifiserte kandidater. «En mannlig søker er unndratt offentlighet», sto det.

Noen tenkte at det kunne bli denne «hemmelige søkeren» som hadde en så viktig posisjon at han fikk forbli hemmelig. Norges Bank har i ettertid opplyst til Dagens Næringsliv (DN) at det ikke var Nicolai Tangen.

Det Øystein Olsen og hodejegeren visste, var at den beste ikke ville stå på en søkerliste.

Ingen kvinner hadde søkt. Det kom ikke noe krav om at stillingen måtte lyses ut på nytt for å gi kvinner muligheten.

De vurderte kanskje å gjøre det slik andre offentlige etater har gjort det når de vil omgå loven om offentlighet.

De venter med å offentliggjøre søkerlisten inntil det er 99 prosent avklart hvem som får stillingen. Noen ganger kombineres det med at stillingen lyses ut på nytt slik at de får tid til å finne den beste.

En av landets fremste eksperter på offentlighetsloven, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, sier rett ut til DN at Norges Bank opptrer «uheldig og ulovlig».

Er en søkerliste først offentliggjort, skal den oppdateres med aktuelle kandidater som blir vurdert.

Erik M. Boe, professor emeritus ved instituttet for offentlig rett på universitetet i Oslo, er helt enig med Bernt.

Norges Bank har omgått lovens krav om offentlige søkerlister og må ta selvkritikk. Hele poenget med offentlighetsloven og muligheter for innsyn i tilsettingssaker blir borte dersom loven tolkes slik Norges Bank gjør.

Norges Bank mener de har holdt seg til loven fordi Tangen var på den endelige søkerlisten som ble forelagt bankens styre som foretok ansettelsen 24. mars.

Norges Bank er ikke bare på tynn is med sin lovtolkning. De har gått gjennom isen. Ledelsen i banken er såpass oppegående at de burde vite at lovtolkningen deres ikke holder mål. Vi står overfor et tilfelle av bevisst misforståelse.

Norges Bank er ikke i en klasse for seg. Det skjer rett som det er at offentligloven i realiteten settes til side når viktige sjefsstillinger skal besettes.

Nicolai Tangen ville aldri stått på en søkerliste før han visste at jobben var hans. Det ville vært ødeleggende for det fondet han leder, som baserer seg på tillit til nettopp ham, om ryktene skulle begynne å svirre om at han var på vei ut.

Derfor måtte ansettelsen av ham skje i full konfidensialitet. Det betyr slik hodejegeren i Russel Reynolds Associates sa det måtte gjøres.

Hodejegere på dette nivå er spesialister på å holde prosesser hemmelige. De garanterer aktuelle kandidater full diskresjon inntil saken er avklart.

Øystein Olsen forstår dette. Han innser at den standardmodellen Stortinget har foreskrevet i lovs form, ikke kan brukes når han skal finne den beste sjefen for Oljefondet.

Olsen tok en spansk en. Han har sendt sin kommunikasjonsdirektør, Runar Malkenes, ut i felten for å forsvare en lovtolkning som ikke henger på greip.

Dette lever Øystein Olsen greit med. For alt hva vi vet kan han han informert sjefen sin, finansminister Jan Tore Sanner.

Olsen er rutinert nok til ikke å spørre Sanner om lov til å droppe offentliggjøring av søkerliste. Det vet han at Sanner ikke kan gi. Men ved å ha informert Sanner, kan han ha skaffet seg en form for ryggdekning.

Det vil han neppe trenge. Er det noen som må refses for å bryte loven, er det Øystein Olsen. Saken kommer til å dø stille hen. Han trenger neppe ta selvkritikk en gang.

I det miljøet Olsen vanker, vil ha han styrket sin posisjon som en handlekraftig leder som gjør det som må gjøres. Han har skutt gullfuglen slik gullfugler må skytes. Det er det som teller.