SV teller på budsjettknappene

SV må vise sine velgere at det var riktig å bli stående utenfor regjeringen ved å kreve betydelig endringer i budsjettet.

Det vil de få, men det er lettere sagt enn gjort. For det budsjettet regjeringen har lagt fram, beveger seg i den retning SV ønsker.

Den radikale fløy i SV vil fleske til med enda større økning i formueskatten og tøffere klimatiltak.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum vil argumentere med at en må ta de endringene skritt for skritt og at de trenger tid til å beregne konsekvensene av den politikken de vil føre.

Derfor bør en ikke øke formueskatten mer enn det regjeringen foreslår i denne omgang.

Skatteadvokat Ernst Ravnaas i Sands sier til Dagens Næringsliv (DN) i dag at de endringer regjeringen har foreslått, vil føre til at mange med store formuer vil flytte fra Norge. Skjer det, vil skattevinninga gå opp i skattespinninga.

Det er en god politisk leveregel å ta seg tid til å se på virkningene av det en gjør, før en går hardere til verks.

Framfor en generell økning av formueskatten, bør SV gå hardere til verks med å beskatte rikfolkets forbruk. Dyre biler kan bli dyrere. Skatt på dyre boliger kan økes.

Sp er opptatt av å få ned avgiftene for «folk flest». Derfor setter de ned avgiften på strøm med 8 øre per kwh. Regjeringen la opp til 1,5 øre. Det betyr at regjeringen vil bruke 2,8 milliarder neste år for å gi befolkningen billigere strøm.

Rik og fattig kan glede seg like mye. Og særlig de som bor nord for Trondheim, for her er ikke strømprisen spesielt høy.

Det er ikke akkurat SV-politikk å tilby landets rikfolk billigere strøm. Men det er vanskelig å få bygge fordelingsvirkninger inn i avgiftssystemet.

SV er henvist til å kreve at de som tjener mer enn en million skal betale noen tusen mer i skatt enn det regjeringen legger opp til.

SV kan slå i bordet med arveavgift. Det vil være en langt mer synlig seier enn litt større økning i formueskatten.

SV har varslet at de vil ha kraftigere tiltak for å få ned CO2-utslippene.

Høyere priser på drivstoff, økt veibruksavgift og økte bompenger er gode, men upopulære virkemidler. Og det vil ramme folk flest. Det blir småpenger for rikfolket.

Høye strømpriser vil også føre til mindre bruk av energi. Når folk må bruke mer penger på strøm og mindre på forbruk, vil utslippene gå ned.

Avviklingen av taxfree-ordningen vil føre til at færre reiser med fly. Det vil gi lavere CO2-utslipp. Men regjeringen nøyer seg med å flikke på ordningen ved å ta bort muligheten for å bytte tobakk med alkohol.

Norge slipper ut mye CO2, ikke bare fordi vi produserer olje, men fordi folk flest har et høyt forbruk. Økt velstand betyr økt forbruk.

Når alt kommer til alt vil SV kvie seg for store endringer i budsjettet som fører til lavere utslipp av CO2 dersom det rammer folk flest.

Når SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, sier til DN at SV akter «å forhandle om alt», kan det være et signal om at de kommer trekkende med saker som ligger på siden av budsjettet.

Det er mulig Kaski akter å drive på som en god, gammel hestehandler i ukene framover.