Høye leder-lønninger Vestre må gi tapt for

Jan Christian Vestre har gitt Telenor, Equinor, DNB, Nammo, Norsk Hydro og Yara beskjed om at han vil ha mer moderasjon i lederlønningene. Det har blant annet skjedd gjennom protokolltilførsler i forbindelse med selskapenes generalforsamlinger i vår.

Telenor-sjef Sigve Brekke tjener 14,5 millioner i året, DNB-sjef Kjerstin Braathen 15 millioner og Equinor- sjef Anders Opedal 18,1 millioner. Så Vestre har nok folket og partiet med seg når han vil ha moderasjon.

Disse sjefene kommenterer aldri sin egen lønn. De viser til styret, og styreleder svarer at lønnen er god, men markedsbasert og ikke konkurranseledende. Dermed er de i samsvar med statens retningslinjer.

Hva «mer moderasjon» betyr, er det opp til styrene å finne ut av. Vestre har flere ganger sagt at det er styret som fastsetter administrerende direktørs lønn. Men hvis styrer ikke sørger for moderasjon, kan de få spaken, sa Vestre til VG i forrige uke.

For flere år siden ga staten beskjed om at ledere i selskaper der staten er inne på eiersiden, ikke skal få aksjeopsjoner. Bonuser var greit i tillegg til fastlønn og pensjon. Erna Solbergs regjering laget strammere rammer for pensjonsordningene.

Nå vil regjeringen stramme inn på bonus-praksisen. Vestre sier til VG at han vurderer å innføre et forbud mot bonuser. Han vurderer også å pålegge styrene å sørge for ledere ikke skal få større lønnstillegg enn det ansatte får. Det er ikke godt å si hva det skal bety. Hvis Anders Opedal skal få et lønnstillegg på 3,7 prosent, betyr det nærmere 700 000 kroner. Eller skal han få rundt 25 000 som folk flest kan vente seg å få i år?

Samferdselsminister Jon -Ivar Nygård har gitt beskjed til styret i Vy om å droppe bonusavtalen for ledelsen. Styret har ikke behandlet saken. Dette er ikke plankekjøring. Hvis lønn og bonus er en del av ansettelseskontrakten, kan ikke arbeidsgiver ensidig stryke bonusen. Det naturlige vil være at en forhandler med lederne om at lønnen økes som kompensasjon for at mulighetene for bonus bortfaller.

Den statsråden som så langt har håndtert problemet «høye lederlønninger» frekt og elegant, er kulturminister Annette Trettebergstuen. Før ny kringkastingssjef skulle ansettes, krevde Sp og SV at den nye sjefen ikke skulle få lønn på det nivået Thor Gjermund Eriksen lå på. Han tjente årlig over tre millioner kroner.

Trettebergstuen svarte at det var styrets ansvar å fastsette lønnen til kringkastingssjefen. Det endte med at Vibeke Fürst Haugen fikk en lønn på nesten 3,4 millioner kroner i året, om lag 100 000 mer enn det Eriksen tjente.

For halvannen uke siden kunne Trettebergstuen opplyse om at hun hadde gitt beskjed til NRK om «å sanse seg», som hun sa til Dagbladet. «De har ingen ting mer å gå på», la hun til. Snakk om å dukke opp etter at festen er over.

Mens Trettebergstuen snakker om moderasjon, øker lederlønningene i NRK. Trettebergstuen hadde hatt mulighet til å instruere styret i heleide NRK. Vestre derimot kan ikke instruere styrer i aksjeselskaper.

Selv om Trettebergstuen ikke klarer eller vil redusere lederlønningene, vil Vestre ha oss til å tro at han kan klare det.

Nå har Vestre fått en mulighet til å vise at han mener alvor. Dagens Næringsliv kan forteller at Nammo-sjefen, Morten Brandtzæg fikk 2,5 millioner i ekstra lønn fordi staten strammet inn topplederne pensjoner. Anders Opedal i Equinor fikk 1,6 millioner ekstra, mens det ble 330 000 ekstra på Vy-sjef Gro Bakstad.

Dette er registrert som forskudd på pensjon. Pensjonseksperter betegner dette som et brudd på regelverket om pensjoner.

Brandtzæg fikk en samlet godtgjørelse på 4,5 millioner kroner i 2016. Fem år etter er godtgjørelsen på 9,8 millioner.

De trikser og fikser i de statlige selskapene. Vestre kan slå i bordet, om han vil og ser seg tjent med det. For en statsråd gjelder det imidlertid å få gjort noe, ikke bare prate og demonstrere egen maktesløshet.

Vestre kan ikke, som Ola Borten Moe i Forskningsrådet, skifte ut hele styret i Nammo. Staten eier 50 prosent av selskapet. Et finsk selskap eier den andre halvparten. Eierne må være enige om hva som skal skje. Regjeringen kan ikke tvinge private eier til noe som helst.

Vestre kan ende opp med å demonstrere maktesløshet fordi han har begrensede muligheter for å styre lederlønningene i børsnoterte selskaper. Regjeringen bør bruke kreftene på det han kan få gjort noe med. Det betyr å få kontroll over lederlønnsutviklingen i selskaper der staten er eneeier, i statsforetak og ledere i offentlig sektor.

Det har skjedd i det det statlige heleide kapitalforvaltningsselskapet Argentum. Etter at Vestre ba om at det ble gjort endringer når det gjelder lederlønningene, har Agentum endret utbytteordningen for ledere.

Når avstanden mellom for eksempel en sykepleier og toppene i helsevesenet stadig øker, er det nødvendig med klare rammer for hvilke tillegg ledere i statlig sektor skal få i år. Det står om troverdigheten til en regjering som har forpliktet seg på å bremse veksten i lederlønningene og minke avstanden i lønn mellom ledere og ansatte.

Regjeringen bør også se nærmere på pensjonsordningene for ledere. Det er ingen grunn til å la ledere i offentlig sektor leve i sus og dus på en høy pensjon i flere tiår fordi de en gang var leder i det stat eller kommune. Det er større grunn til å sette ned lederens pensjon enn å sette ned lønnen. Det holder med lønnsfrys eller beskjedne kronetillegg for de fleste.