Foto

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum bør ta inititativet til et oljefond for klima. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Publisert: 3. mai 2022 kl 09.35
Oppdatert: 3. mai 2022 kl 09.39
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

LEDER | La gass og olje redde klima

Leder. Frps landsmøte har vedtatt at det bør etableres et skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Det er grunner til å diskutere det. Men begrunnelsen Frp gir, bør kastes over bord.

Frp vil bruke mer av Oljefondet for å kunne redusere skatter og avgifter og foreta samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer.

Frp vil altså at dagens generasjon skal få gjøre et større innhogg i oljefondet. Det betyr at det blir mindre til kommende generasjoner. Det er forståelig at de unge er imot.

Frp har alltid ivret for lavere skatter og avgifter. De snakker seg varme om at det vil øke produktiviteten. Bedriftene vil øke investeringene og folk vil jobbe mer om bare skattene blir lavere.

Dette mener nok Frp fortsatt, selv om det er vanskelig å dokumentere. Men politikk er nå en gang en kombinasjon av tro, ønske og fakta. Så vi får leve med at Frp er partiet med troen på skattekuttenes velsignelser.

Mulig har de fått tvilen i seg, for nå sier det at de vi hente ut mer av oljefondet for å finansiere kutt i skatter og avgifter.

Å bruke mer av Oljefondet fremheves som en edel disposisjon. Det skal nemlig bidra til å prioritere velferdsstaten kjerneoppgaver. Det lyder som en 1.mai-tale.

Annonse

– Oljefondet er ikke en sparekonto vi kan bruke som det passer oss, lød det fra FrPu-leder Simen Velle fra talerstolen. Han ble nedstemt. Det er de godt voksne som bestemmer i Frp.

Frp har også klart for seg hva Oljefondet ikke skal brukes til. De vender tommelen ned for det de kaller «klimapolitisk spekulasjon». Det betyr klimatiltak de er usikre på virkningen av.

For snart et år siden markerte Finansdepartementet og Norges Bank at det var 25 år siden det første innskuddet i Oljefondet eller «Statens pensjonsfond utland» som det heter.

Handlingsregelen ble snekret sammen med Jens Stoltenberg som arbeidsformann i 2001. Den gikk i korthet ut på at 4 prosent av forventet avkastning kunne hentes inn i statsbudsjettet. Etter hvert ble Oljefondet så gedigent at politikerne var enige om at maks 3 prosent av avkastningen kan hentes inn i økonomien.

De siste årene har det egentlig ikke vært handlingsregelen som har vært styrende for oljepengebruken. 

I gode tider må vi holde igjen på  bruken av oljepenger for ikke å skape press i økonomien som vil føre til økt rent. I dårlige tider, for eksempel under koronapandemien, kan vi hive innpå flere titalls milliarder ekstra. Milliardene har sittet løst de siste to årene. Nå må det strammes inn. Det ble da også gjort i statsbudsjett som ble vedtatt i høst.

Så kom strømkrisen deisende inn over oss. Deretter økte priser på alt mulig som følge av krigen i Ukraina. Om en uke legger regjeringen fram revidert budsjett som sannsynligvis betyr «revidert oljepengebruk». 

Annonse

Det er god klimapolitikk og samfunnetiske bevissthet å sette en sluttdato for Oljefondet, men ikke for olje og gass-produksjonen    

Det Frp har rett i, er handlingsregelen ikke uten videre trenger styre alle disposisjoner av oljemilliardene. All bruk av oljefondet gir ikke utilsiktede virkninger. 

Å bruke av oljefondet til bistand fører for eksempel ikke til press i norsk økonomi. Investeringer i form av maskiner og utstyr har også laver pressvirkning enn økt aktivitet i offentlig regi eller økt privat forbruk.

Jonas Gahr Støre har sagt at oljefondet må ses på som en redskap for å bekjempe klimatrusselen. Dette har ikke materialisert seg i et nytt mandat for forvaltningen av fondet, men Nicolai Tangen og hans mange forvaltere, vil si at de selvsagt tar hensyn til klima når de investerer. Verden beveger seg i grønn retning. Derfor må også Oljefondet gjøre det.

I november i fjor lanserte Auke Lont, Harald Nordvik og Petter Melby, tidligere konsernsjefer og konserndirektør i henholdsvis Statnett og Statoil, ideen om å anse Oljefondet som fulltegnet og la oljeinntektene fra nå av tilfalle et fond for klimatiltak i andre land.

Dette forslaget er ikke blitt mindre aktuelt etter at prisen på energi er skutt i været og onde tunger kan komme til å betegne Norge som en krigsprofitør.

Olje og gass truer miljøet og klodens eksistens. Ingen bør lenger kunne tjene penger på det. Men en ensidig norsk stans i produksjonen av olje og gass, er ingen løsning. Krigen i Ukraina tilsier at vi bør øke gassproduksjonen.

Annonse

Det er god klimapolitikk og samfunnetiske bevissthet å sette en sluttdato for Oljefondet, men ikke for olje og gass-produksjonen. Vi har tjent nok på olje og gass. Overskuddet framover bør i sin helhet brukes til klimatiltak.

Internasjonalt bør Norge ivre for økte avgifter på utslipp av klimagasser som etter hvert vil gjøre olje- og gassproduksjon mindre lønnsom.

Signalene om at regjeringen akter å kutte i bistand for å finansiere økte kostnader knyttet til flyktninger fra Ukraina og Forsvaret, tyder på at de har latt seg fange av en handlingsregel-fundamentalisme. 

Finn ledige stillinger på lederjobb.no