Publisert: 25. november 2022 kl 10.22
Oppdatert: 25. november 2022 kl 10.22
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Magne Lerø: Atle Antonsen – unngår straff, men moralsk fordømt

­Atle Antonsen er blitt utsatt for en massiv fordømmelse etter at Sumaya Jirde Ali anmeldte ham for hatefulle ytringer. Det må han tåle. Den behandlingen han har fått i sosiale og redigerte medier, svir mer enn dommen han står i fare for å få.

Antonsen har gitt sin forklaring som i korthet går ut på at han var full, mente å være morsom og at han aldri har ment å si noe nedsettende om eller krenke Sumaya Jirde Ali. Han ber om unnskyldning og innser at han ikke kan oppføre seg slik.

Han gjør ikke noe forsøk på å forsvare seg og kritiserer dem som angriper Sumaya Jirde Ali for ha anmeldt ham eller utnytte situasjonen til å få oppmerksomhet.

Statsadvokat Ingelin Hauge konkluderte for en uke siden med at ytringen til Antonsen ikke har vært «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt».

I henleggelsen står det blant annet følgende:

«Ved vurderingen av om det kan slås fast med nødvendig grad av sikkerhet at et straffbart forhold har skjedd, må det ikke bare slås fast at Antonsen rent faktisk har fremsatt utsagnet «du er for mørk til å være her». Det må finnes bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld, ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali Uttalelsen må vurderes i kontekst til den umiddelbare situasjonen hvor den ble fremsatt, og partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere.

Ikke alle er av samme oppfatning. Det blir ikke ro om denne saken før Riksadvokatene får vurdert saken.

Saken fortsetter under annonsen

Det bli neppe ro rundt hatparagrafen i straffeloven om Riksadvokaten sier seg enig med statsadvokaten,

I Klassekampen i dag skriver forfatter Anne Bitsch at statsadvokatens henleggelse underminerer svarte kvinner erfaringer.

Hun skriver at Statsadvokatens ikke «tillegger Alis utlegning vekt, men fester heller lit til Antonsens forklaring, selv om pålitelighet av den er begrenset på grunn av Antonsens alkoholinntak og respektive svekkede hukommelse.»

Hun hevder videre at henleggelsen følger et vant mønster der de utsattes kunnskap og krenkelseserfaringer ikke anerkjennes – ikke nødvendigvis av hensyn til tiltaltes rettssikkerhet, men som ugyldige per se. 

Hun mener fordommer oftere enn vi liker å tro avgjør hvilke vitner som regnes som pålitelige og om et vitnesbyrd får autoritet som verdt å lytte til. I denne saken står slaget ikke bare om ytringsfrihetens grenser, men om hva rettssystemet i det hele tatt vil anerkjenne som kunnskap.

Hun påstår i realiteten at statsadvokat Ingelin Hauge har fordommer som gjør at hun favoriserer Antonsen til fordel for Ali. Det er nummeret før en påstand om at rettsvesenet har et innslag av strukturell rasisme.

Det er ikke forbudt å mene det, men en annen forklaring for hvorfor Hauge ikke tar ut tiltale er mer nærliggende.

Saken fortsetter under annonsen

Når noen skal dømmes til straff, skal det ikke være tvil og det skal være en objektiv bedømmelse av ord og handlinger som ligger til grunn. Det holder ikke at Ali følte seg krenket.

Det er ikke forbudt ved lov å påføre mennesker krenkelser. Det er forbudt å oppfordre til hat eller uttale seg på en måte som oppfordrer til å påføre andre skade eller ubehageligheter.

Det er mulig Riksadvokaten vil bedømme situasjonen og det som blir sagt på en annen måte enn statsadvokaten, men premissene for en tiltale vil være de samme.

De fleste saker knyttet til diskriminering og trakassering er ikke underlagt de samme bevis og objektivitetskrav. Hvis en ansatt hevder at han er diskriminert eller følger seg diskriminert, skal arbeidsgiver kunne dokumentere at det ikke er tilfelle.

Hvis en skoleelev hevder føler seg mobbet, skal det legges til grunn for videre saksbehandling oppover i systemet.

Om en kvinne hevder å bli seksuelt trakassert av en mann, skal det hun føler ha avgjørende betydning. Om diskrimineringsnemda behandler en sak, vil ikke tvilen komme den anklagede til gode på samme måte som i en straffesak

I Ytringsfrihetskommisjonen var det delte meninger om straffelovens paragraf 185, den såkalte «hatparagrafen» burde beholdes. De endte med å anbefale at den presiseres.

Saken fortsetter under annonsen

Hvor omfattende brudd på denne paragrafen er, er ikke godt å si. Det er ikke mange saker som havner i retten.

Etter at Astrid Hoem kritiserte Trond Giske på Debatten, ble hun utsatt for hets på sosiale medier. Jonas Gahr Støre sa til Dagsavisen at han håper politiet følger opp hetsen AUF-lederen ble utsatt for.

Også i denne saken ender vi opp i uklarhet om hvor grensen for ytringer som rammes av straffeloven går.

Vi bør ikke ha en strengere lovgivning enn det vi i dag har. En av grunnene til det, er at politiet ikke har ressurser til å følge opp alle lovbrudd som begås.

Antonsens behandling av Sumaya Jirde Ali er et grovt overgrep. Men løsningen er ikke å få flere liknede saker til behandling i rettsvesenet som straffesaker. 

Vi kan ikke trekke alle kritikkverdige hendelser og episoder inn i rettsvesenet. Vi har ikke ressurser til det, og det er tvilsomt om det har den forebyggende effekt vi håper på.

Vi er ikke tjent med å forsøke å løse problemer i samfunnet med å utvide rammene for hva som skal være straffbart. Vi trenger imidlertid en skarpere debatt i samfunnet på etiske premisser.

Saken fortsetter under annonsen