Steffen Handal, Utdanningsforbundet

Steffen Handal ved første streikeuttak for Utdanningsforbundet ved Gimle oppveksttun skole i Bergen. Her står han i skolegården, med noen av de streikende i bakgrunnen. Foto: Paul S. Amundsen / Utdanningsforbundet

Publisert: 19. september 2022 kl 10.56
Oppdatert: 19. september 2022 kl 11.38
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Convenience og KulturPlot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Magne Lerø: Stor streikevilje – nærmest null i resultat

­I helgen foreslo lederen for Utdanningsforbundet, Stefan Handal, at lærerne kunne få 10.000 kroner ekstra og avslutte streiken.

Handal vet at dette er et forslag KS ikke seriøst vil vurdere. Han vet det ville gjallet et ramaskrik over norsk arbeidsliv fra alle andre organisasjoner KS forhandler med hvis lærerne hadde oppnådd et ekstra lønnstillegg ved å streike.

På papiret har alle arbeidstakerorganisasjoner streikerett. I praksis har de det ikke, i alle fall ikke i offentlig sektor.

Vi har laget et system som kalles frontfagsmodellen. Det er i forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet som representerer den konkurranseutsatte industrien, rammen for lønnsoppgjøret legges.

Forhandlingene i stat og kommune starter med at arbeidstakerne får beskjed om at de ikke har ett øre mer å gi enn den rammen som er lagt for privat sektor. Forhandlingene handler for det meste om hvordan lønnstillegget skal fordeles. Det er delte meninger om hvor stort det generelle tillegget skal være, hvor mye det skal gis i lavlønnstillegg og hvor mye som skal settes av til ulike tillegg ut over normal månedslønn.

I år ga KS litt mer enn de fikk i privat sektor. Det kan arbeidstakerorganisasjonene tolke slik at det nytter å varsle om at de er klar for å streike. Arbeidsgivere kan presses til å gi litt mer enn de hadde tenkt om en har gode argumenter for det.

Når flertallet av arbeidstakerorganisasjonene har godtatt tilbudet fra arbeidsgiver, er årets lønnsoppgjør avsluttet.

Lærerorganisasjonene godtok ikke det tilbudet de andre arbeidstakerorganisasjonene godtok. De gikk ut i streik som nå har vart i tre måneder.

Tre ganger har Riksmekleren forsøkt å finne en løsning. I helgen bestemte Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund seg for å fortsette dialogen. Utdanningsforbundet ser ingen tegn til at KS er i bevegelse. De vil fortsette streiken.

Stefan Handal vet at han ikke vil oppnå noe med å fortsette. Den eneste grunnen til at de fortsatt vil streike, er å vise alle sine medlemmer at de har gjort alt de kan.

Hvis Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund vil kaste kortene og akseptere det KS tilbyr, blir Utdanningsforbundet stående alene med streikevestene på.

Handal har stått så pass hardt på krava, at det er vanskelig å gjøre retrett. De avviser enhver forestilling om at de kan tenke seg tvungen lønnsnemd. Det vil de protestere heftig imot.

Det er likevel tvungen lønnsnemd de styrer mot når det kommer meldinger fra skoler rundt om at streiken rammer elevers helse.

I løpet av denne uka har regjeringen det de trenger for å avblåse streiken med tvungen lønnsnemd. Handal vet at det betyr at forbundet hans får nøyaktig det samme som andre får.

Saken fortsetter under annonsen

Økonomisk sett har streiken vært resultatløs. Det de kan håpe på, er at KS og politikerne har fått med seg at uroen i norsk skole kommer til å fortsette om ikke lærerne får et godt oppgjør neste år.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no