Tajik ned fra pidestallen

Hadia Tajik har nærmest fungert som et trofé for Arbeiderpartiet i 15 år. Hun kommer fra en innvandrerfamilie, vokst opp i bygde-Norge, er muslim, så velintegrert som det går an å bli og rasende dyktig. Som 23-åring ble hun hentet inn som rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hansen. Hun hadde ikke vært mange dagene i jobben før alle forsto at hun ville nå langt.

Tajik har en bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Stavanger, en mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i England og en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som journalist i blant annet Aftenposten, VG og Dagbladet samt skrevet kommentarartikler i Morgenbladet og Stavanger Aftenblad.

Hun har to ganger vært politisk rådgiver, stortingsrepresentant fra Oslo fra 2009 av, kulturminister og er nå arbeids- og inkluderingsminister.

Da Hadia Tajik som 31 åring i 2015 ble nesteleder i partiet, fikk hun for alvor status som en kommende stjerne. Det var bare et aber som etter hvert skulle plage henne og hennes støttespillere. Trond Giske ble den andre nestlederen.

Giske hadde et nettverk av en annen verden i partiet. Han ble liggende foran Tajik i løypa til topps i partiet, selv om han var kontroversiell i flere leirer.

Tajik kom i skyggen av Giske. Samarbeidet mellom dem var ikke det beste. Etter valget i 2017 da Trond Giske inntok posisjonen som leder av Finanskomiteen, fikk han en langt sterkere posisjon i partiet enn Hadia Tajik.

Så dukket metoo-anklagene mot Trond Giske opp. Når saken ikke roet seg etter at Giske beklaget og Jonas Gahr Støre sa at han kunne fortsette som nestleder, spilte Tajik en avgjørende rolle. Hun ville ikke godta det og begrunnet det med at kvinnene måtte bli tatt på alvor. Det var flere i Ap som mente hun brukte denne saken for å bli kvitt en politisk motstander som stengte veien for henne.

Trond Giske måtte trekke seg, og Hadia Tajik sto igjen som vinner og alene nestleder fram til landsmøtet. Men hun styrket egentlig ikke sin posisjon med sikte på å bli partiets leder og statsministerkandidat. I oppgjøret med Giske skaffet hun seg fiender.

Da Støre slet som verst på meningsmålingene og det var tendenser til en lederdebatt i partiet, var det ikke Tajik navn som ble trukket fram. Det var Raymond Johansen som ble nevnt. Hadde debatten tatt av, ville nok Tajiks navn blitt bragt på banen. Det er mange i partiet som mener hun er den beste kandidaten.

Skal en overleve som leder for Ap, må en kunne det politiske spillet til fingerspissene, bygge nettverk og bruke makt når det er nødvendig for å sikre sin posisjon. Det er nettopp dette Hadia Tajik i disse dager viser at hun kan. Slik går det an å se hennes opptreden i møte med beskyldningene om at hun har skaffet seg skattefrie pendlerboliger hun ikke har krav på.

Fredag rykket hun ut på egen Facebookside med påstanden om at en presseskandale var under oppseiling. Hun hevdet Aftenposten ville publisere en sak om at hun for to år siden skaffet seg en pendlerbolig i tre måneder fordi hun skulle selge leiligheten hun eide i Oslo. PST hadde anbefalt henne av sikkerhetsmessige grunner å ikke bo i leiligheten i salgsperioden.

Fordi dette handlet om hennes sikkerhet, var dette en ikke-sak for Tajik. Det ville ikke Aftenposten godta. De ville skrive om saken.

Tajik har greie både på politikk, makt og mediedynamikk. Hun var overbevist om at saken i Aftenposten ville komme ut med en vinkel som ville være negativ for henne. Derfor gikk hun selv ut med saken og brukte storslegga på Aftenposten. Dermed ble det hennes angrep på Aftenposten og hennes versjon av saken mediene formidlet. Aftenposten kom på defensiven med å skulle forsvare en sak de ikke hadde publisert.

Som strategi for å sikre egne posisjon og interesser, er det Tajik foretar seg en fulltreffer. Hun tok luven av saken Aftenposten seinere har publisert. Det haglet inn med støtteerklæringer i sosiale medier.

Redaktører og kommentatorer i lange baner har kritisert at en toppolitiker, en maktperson som flere kaller henne, griper inn i sin egen sak og hindrer mediene i å sette dagsorden. Det må de gjerne mene. Tajik er i sin fulle rett til å skrive om seg selv når hun vil på Facebook. Det eneste hun risikerer er at hun irriterer pressefolk. En politiker er gjerne opptatt å ha en god tone med pressen.

Denne saken dør hen. Det er verre med avsløringen i VG om at hun i 2006 inngikk en fiktiv kontrakt for å sikre seg en skattefri pendlerbolig som hun ikke bodde i. Tajik hevder hun hadde kostnader ved å bo hjemme hos foreldrene. Hun kjøpte diverse ting, men hun har «dessverre ikke kvitteringene i en skoeske under sengen», som hun sier.

Hadia gir ikke en troverdig forklaring. Hun har som andre politikere utnyttet systemet til å skaffe seg goder hun ikke har krav på. Det eneste hun innrømmer er at det er «uryddig» at hun ikke kan dokumentere kostandene som ga henne rett til en skattefri pendlerbolig.

Det er ingen stor avstand mellom Hadia Tajik og Kjell Ingolf Ropstads sak om penderbolig. Ropstad har imidlertid beklaget og trukket seg som partileder.

Tajik viser til at dette er 15 år siden, hun var 23 år og at hun ikke husker datoer og alt som skjedde. Tajik ser seg ikke tjent med å legge seg flat. Hun ville ikke ha på seg at hun har lurt til seg offentlige midler som hun ikke har krav på.

Tidligere fylkespolitiker Olav Huseby sier til Trønder-Avisa at Tajik bør trekke seg som statsråd og finne seg en jobb utenfor politikken. Advokat Olav Lægreid som jobber mye med Nav-saker, mener også Tajik bør trekke seg.

Hadia Tajik kommer ikke til å trekke seg. Hun kan trygt regne med at Jonas Gahr Støre ikke vil at enda en nesteleder skal bli tvunget til å trekke seg. Det går neppe lang tid før han må gi Tajik offentlig støtte. Da vil saken gå over etter hvert.

Hadia Tajik har ramlet ned fra pidestallen. Om hun fortsatt er sugen på å nå til topps i partiet og bli statsminister, vil denne saken bli brukt mot henne. Hun ville vunnet mer på å beklage det hun gjorde som 23 åring. Men det passer ikke inn i Hadia Tajik bilde av seg selv. Ikke er hun grådig, ikke utnytter hun systemer og ikke gjør hun feil. Det mener i alle fall hun om seg selv – og handler deretter.