Med kroppen som våpen

Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO), synes halvparten av 15 år gamle jenter at de er for tykke. En av tre forteller at de slanker seg eller gjør noe for å redusere vekten.

På samme tid har en ny bølge og motreaksjon – «kroppspositivismen» – nådd Instagram. Den handler om retten til å akseptere og elske sin egen kropp. Kjente personligheter som Ulrikke Falch, mest kjent fra serien «Skam», og Line Elvsåshagen, programleder i NRK, har allerede slengt seg på; de ønsker å bidra til at jenter skal få et sunnere forhold til egen kropp. Dette gjør de ved å legge ut bilder av sine «ikke-perfekte»-kropper på Instagram. Men, er det utelukkende positivt å møte kroppspresset med enda mer kropp?

Tilmann von Soest er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. En av hans faglige interesser er utviklingspsykologiske problemstillinger knyttet til selvfølelse, kroppsbilde og personlighet. Han påpeker at det trolig skal mye mer til for å klare å endre jenters følelser knyttet til egen kropp.

Heia alle kroppene!

Line Elvsåshagen har med NRK-serien «Line fikser kroppen» blitt et kjent ansikt for de fleste denne høsten. Men på Instagram har hun delt engasjementet sitt i lang tid. Der legger hun ut relativt ufordelaktige bilder av sin egen kropp – til glede for over 150 000 følgere. Hun sørger imidlertid for å gi bildene en god dose humor, som et ledd i hennes kamp for å vise et større mangfold av kropper.

Hun la for eksempel ut et bilde der hun sitter på gulvet med store blåmerker som dekker begge leggene på emneknakken «sexylegs». På et annet bilde ser vi henne bakoverlent i kontorstolen, med genseren trukket opp og bukseknappen åpnet, slik at magen er godt synlig. Under bildet skriver hun «følelsen når du har kommet unna med oppkneppa bukse under et helt lunsjmøte», og avslutter med emneknaggen «nailedit».

Hun forteller at hun lenge har vært sur på seg selv og skammet seg over at hun snakker så stygt til kroppen sin. Hun mener det er et stort behov for å se flere naturlige kropper og mer naturlig nakenhet.

– Når man vokser opp i dag, har man en ganske sterk idé om hvordan man skal se ut. Det ligger så dypt inni oss at jenter skal være slanke; vi skal ha fine pupper, slanke legger, markerte lår, fast rumpe, stram mage og attpåtil være sterke.

Elvsåshagen legger til at hvis hun hadde sett mer av sin type kropp da hun var tretten, ville det vært lettere å tenke at det faktisk går an å ha en «sånn kropp».

– Jeg tror at det å vise mangfold er det første steget mot å bekjempe kroppspress og de idealene som er innprentet hos unge jenter fra de er fuckings ti år. Jeg tror så hardt på det!

Selvoppfyllende profeti

Psykologiprofessor Tilmann von Soest mener at kroppspress er et viktig tema å sette på dagsorden, men påpeker at det er et tveegget sverd.

– Å sette det på dagsorden er bra, men man går samtidig inn i en diskurs hvor man legger mye vekt på akkurat det fenomenet. Og når man snakker om det blir det gjerne sant – en slags selvoppfyllende profeti.

Det som kan skje, er at selve «protesten» mot kroppspresset faktisk får folk til å tenke enda mer på kroppen sin, fordi tematikken får en større plass i bevisstheten.

Elvsåshagen trekker på sin side frem at det er viktig å vise mangfold, men sier seg enig i at man etter hvert må slutte å prate om kroppen.

– Men det er den strategien som funker for meg. Det å først vise mangfoldet, og så si at det er på tide å kjenne at kroppen er en fantastisk maskin. Det jeg vil formidle er noe så enkelt som: slapp av, du er normal!

Elsker, elsker ikke. Hater, hater ikke

Kroppspositivisme-bølgen på Instagram representerer motpolen til de regjerende skjønnhetsidealene. Det er lett å tolke bildene som et budskap om å elske kroppen – uansett om du er høy eller lav, tykk eller tynn.

– Noen ganger kan det virke som at man enten må elske eller hate kroppen sin. Men er det ikke bedre å bare tenke at kroppen er der – en kulisse – som vi ikke trenger å ta stilling til eller føle noe rundt hele tiden?

– Jeg er kjempeopptatt av det, jeg er faktisk drittlei av det der; «bare elsk kroppen din!». Faen, jeg får jo ikke til det. Det funker ikke. Og jeg håper ikke at det er det folk tror jeg prøver på. Noen dager er du glad i kroppen din, andre dager er du ikke det, sier Elvsåshagen.

Tilmann von Soest påpeker at det er veldig vanskelig å prøve å elske sin egen kropp når samfunnet sier noe helt annet.

– Å formidle et perspektiv som sier at jeg elsker å vise frem den uperfekte kvinnekroppen er greit, men de aller fleste har ikke et sånt forhold til egen kropp.

Forskning viser nemlig at det er så vanlig at kvinner er misfornøyde med kroppen sin, at man har gitt tendensen navnet «normativ misnøye». Det betyr at det faktisk er uvanlig å finne en kvinne som er fornøyd med kroppen sin.

Tanken er god, men …

Det å si til jenter at de skal være like glad i seg selv uansett hvordan de ser ut, kan føre til enda en belastning for unge jenter, ifølge von Soest.

– Det blir enda et press rundt kroppen som mange ikke klarer å håndtere – de klarer verken å være konforme til det rådende skjønnhetsidealet, eller å ha et avslappet forhold til sin «naturlige» kropp.

Han fremhever at unge jenter allerede er tynget av et stort press på flere arenaer; de skal være flinke på skolen, trene og være sosiale. Og nå skal de attpåtil lykkes med å være like glad i kroppen sin, uansett hvordan den ser ut. Våpenet mot kroppspresset, i dette tilfellet kroppen, kan således legge et ytterligere press på unge jenter, som egentlig trenger å få kroppen ut av bevisstheten.

Elvsåshagen forteller at dette er noe hun har tenkt mye på – om det blir mindre kroppspress med å bruke kropp som virkemiddel. Hennes største frykt er at noen jenter, som sliter med lav selvfølelse knyttet til kropp, skal føle seg enda dårligere. Likevel tror hun hardt på det å vise mangfold.

– Hvis vi klarer å huske på at alle har ulike styrker og svakheter, og vite at vi er forskjellige, tror jeg vi må eksponeres for mer naturlig kropp. Eksponeringsterapi, rett og slett! Struttepupper, hengepupper, silikonpupper – alt må frem, vi trenger å se hele spekteret.

Elvsåshagen er overbevist om at mange ville følt seg mindre alene hvis vi ble eksponert for færre glansbildekropper.

– Vi bor jo på en jordklode full av kropper!

Ikke et reelt valg

Unge jenter lar seg lett inspirere og påvirke av sine forbilder. Derfor er det ikke utenkelig at mange jenter lurer på om også de burde tørre å dele såkalte ufordelaktige bilder av seg selv.

Ulrikke Falch fikk stjernestatus etter sin rolle som «Vilde» i NRK-suksessen «Skam». Hun har en million følgere på Instagram og deler gladelig bilder av sin egen kropp. Men i stedet for å dyrke vellykketheten sin på andre måter, slenger hun seg på kroppspositivismen. Følgerne hennes får se både valker og appelsinhud – og hun er fortsatt like stolt over kroppen sin.

Tilmann von Soest stiller på sin side spørsmål ved om «jenta på gata» faktisk har et reelt valg om å fremstille seg selv på samme måte.

– Man kan vel egentlig si at disse personene er såpass kjente og populære (Ulrikke Falch og Line Elvsåshagen, red.anm), at de faktisk kan tillate seg å gjøre noe sånt og fortsatt være populære. Det spørs om ei vanlig jente faktisk har dette valget, et reelt valg om å fremstille seg slik uten å miste popularitet.

Elvsåshagen mener at alle må finne sin egen stemme.

– Jeg håper ikke man tenker at hun kler av seg, så da skal jeg også gjøre det. Det er ikke riktig for alle i det hele tatt.

Naturlig kropp i naturlige situasjoner

Samtidig som kroppsfokuset øker, kan det se ut til at vi blir mindre komfortable med å omgås kropper i mer «vanlige» situasjoner. For eksempel i fellesgarderober eller på stranden. Dét kan være et direkte resultat av uoppnåelige skjønnhetsidealer; at kroppene våre ikke er slik vi føler at de burde være. Tilmann von Soest påpeker imidlertid at det også kan ha sammenheng med at vi har blitt så vant til å ha kontroll over hvordan vi blir sett av andre, noe som kun er mulig gjennom sosiale medier.

– I det virkelige livet mister du mye av denne kontrollen. Du mister kontrollen over hvordan du blir sett av andre – det er det som gjør at det blir så ubehagelig. Du kan ikke ta et bilde, se på det, ta et nytt. Du klarer ikke å presentere deg slik du ville gjort i sosiale medier.

Likevel fortsetter kroppsaktivistene å kjempe kampen mot kroppspresset, nettopp gjennom slike kontrollerte kanaler. Elvsåshagen er bare en av mange som gjør dette. Men hun arrangerer også bukseløs dag i P3s lokaler hos NRK.

– Hadde alle vært vant til å se en vanlig rumpe hver fredag på jobb, hadde det ikke vært særlig stress når man ser rumpa til kollegaen på stranden, hevder hun.

Kroppens privatliv

Det kan godt hende at bukseløs dag er et godt initiativ. Men det er noe underlig med rammene rundt det. For det er vel ikke helt normalt å se kollegaen sin i truse på jobb, selv om man synes det er uproblematisk å se personen i badetøy på stranden? Vi spør psykologiprofessoren ...

– Det kan virke som at kroppen, gjennom selve kampen mot kroppspresset, har mistet sitt privatliv?

– Kropper har alltid blitt avbildet. Men det som har skjedd nå, er at din egen kropp i større grad ikke er privat lenger, sier Tilmann von Soest.

Kampen for å vise et større mangfold av kropper og mer naturlig nakenhet, gjør at summen av kroppseksponering øker. Det er også slik at alle bilder som legges ut på Instagram er en form for selvpresentasjon. Det er umulig å vise «det naturlige». Man presenterer seg selv på en viss måte – og ønsker med det å bli oppfattet på en viss måte.

Kroppspresset kan ikke trylles vekk. Noen bruker ord som våpen og noen gjør sin egen kropp til sitt viktigste våpen. Noen vil ha mindre eksponering og noen vil ha mer mangfold i eksponeringen. Spørsmålet er om kroppen noensinne vil få privatlivet sitt tilbake.

Mange ser imidlertid ut til å enes om at naturlig nakenhet er et stort tabu i dagens samfunn. Eller som Line Elvsåshagen sier:

– Alle har faen meg en kropp, herregud! Hvorfor skal det være så skummelt?